LOGISTIKK 26:
RESILIENS PÅ AGENDAEN: Anne Kristine Berg, National Sea Logistics Sales Manager i Kuehne+Nagel, innleder på LOGISTIKK 26. Her gir hun konkrete og praktiske tips til vareeiere for å styrke resiliensen i forsyninskjedene. Fotos: Glenn Lund / Istockphoto
AvigatorPhotographer
– Har du husket å ta «helsesjekken» på forsyningskjedene dine?
Mange selskaper mangler en klar strategi for forsyningskjeden. På konferansen LOGISTIKK 26 settes «helsesjekken» på agendaen.
I løpet av de siste seks årene har globale forsyningskjeder
blitt utsatt for flere rystelser enn i de foregående to tiårene til sammen. Fra
pandemi til geopolitiske spenninger, usikkerhet har blitt den nye normalen.
Spørsmålet er ikke lenger om noe vil gå galt i forsyningskjedene,
men når. Likevel opererer mange bedrifter uten en tydelig
strategi for varestrømmene sine.
Og det trenger ikke nødvendigvis kun å være de globale
korridorene som rammes. Havneforsinkelser i Europa og stengte veier og
jernbanestrekninger som følge av ras og flom, viser at også forsyningskjeder
tett på vareeierne er sårbare.
En røst med global tyngde
På LOGISTIKK 26 i Oslo 28. mai er Anne Kristine Berg
en av fagpersonene som skal peke retning.
Som National Sea Logistics Sales Manager i Kuehne+Nagel
sitter hun i selve skjæringspunktet mellom global shipping og operativ
logistikk. Konsernet håndterer millioner sjøcontainere årlig og flere millioner
tonn flyfrakt på vegne av vareeiere i alle bransjesegmenter. Få er mer egnet
til å ta pulsen på de globale forsyningskjedene enn den sveitsiske
logistikkgiganten.
I skrivende stund er det krigen i Midtøsten som dominerer i
nyhetsbildet – med stenging av flyfrakthubene i Gulflandene og disrupsjon av de
kritiske shippingkorridorene via Hormuzstredet og Suezkanalen. Neste uke kan
det være noe helt annet.
Fra enkel logistikk til komplekst fagfelt
Og det er nettopp denne erkjennelsen av uvisshet og hva som
dukker opp rundt neste sving som dyrkes i innlegget «Fra krise til
kontroll: Praktiske grep for mer robuste forsyningskjeder». Her vil
Berg rette søkelys mot hvordan virksomheter kan jobbe mer systematisk med
logistikkfunksjonen for å gjøre vareforsyningene langt mer motstandsdyktige mot
utfordringene som lurer der ute.
Fra enkel logistikk til komplekst fagfelt
Gjennom sine mange år i bransjen har hun sett et gradvis
skifte, fra en tid der oppdraget primært handlet om å flytte en vare fra A til
B, til et landskap som er langt mer intrikat med fokus på strategier og
prosesser.
- Nivået av kunnskap som kreves for å gi kundene gode råd er
blitt betydelig høyere. Hele bransjen er blitt mer skjerpet – både vi som skal
gi råd og vareeierne, forklarer hun.
Hun mener dette blant annet dette kan tilskrives at
logistikkfaget har fått en økt bevissthet hos vareeierne. Stadig flere løfter
logistikk opp som en del av kjernevirksomheten, der logistikksjefen har fått en
selvskreven rolle i ledergruppen.
- Slik har det ikke alltid vært. Men mange har fått erfare
at det å la finansdirektøren presse på for de billigste løsningene, ikke er
veien å gå. Konsekvensen av slike valg kan være en ekstrem sårbarhet som truer
selskapets overlevelse dersom forsyningskrisen inntreffer, påpeker hun.
En gjennomgående utfordring i moderne logistikk er balansen
mellom effektivitet og robusthet. Man snakker gjerne om en skala med to
ytterpunkter:
Lavest mulig kostnad og kapitalbinding på den ene siden – maksimal sikkerhet og
fleksibilitet på den andre. Ingen av ytterpunktene er bærekraftige alene. For
mye fokus på å holde kostnadene nede kan gjøre virksomheten sårbar, mens for
mye buffer gir unødvendig høye kostnader som ødelegger lønnsomheten.
- Oppgaven blir å finne riktig nivå – basert på egen
forretningsmodell, risikotoleranse og markedssituasjon, påpeker Berg.
Helsesjekken som avslører svakhetene
Et sentralt grep Berg løfter frem, er behovet for en
«helsesjekk» av forsyningskjeden.
Det handler blant annet om å identifisere sårbarheter før de
materialiserer seg.
· Hvor avhengig er man av enkeltleverandører?
· Hva skjer dersom en fabrikk faller bort, eller
transportmønstre endres?
- Mange selskaper feiler fordi de kun har oversikt over det
første leddet i kjeden og mangler innsikt i underleverandørene, forklarer hun.
Berg understreker at en slik gjennomgang også krever en
ærlig vurdering av egne arbeidsmåter og beslutninger.
- Akkurat som man hos legen kan bli konfrontert med egne
dårlige livsstilsvalg når man foretar en helsesjekk, risikerer man å måtte
«legge om livsstil» og dårlige vaner når vareforsyningene settes under lupen,
smiler hun.
Dataflyt er like viktig som vareflyt
I moderne forsyningskjede handler det ikke kun om fysisk
transport, digitale spor er omtrent like viktig.
Berg peker på et tydelig skille mellom virksomheter som er
gode på å ta i bruk digitale verktøy og systemer, og de som fortsatt opererer
med fragmentert informasjonsflyt. Hun viser til at manglende systemkontroll
gjør det utfordrende å ha oversikt over produksjonssykluser og forsinkelser.
- Evnen til å kombinere data og logistikk har praktisk talt
blitt en forutsetning for å kunne ta gode beslutninger i en uforutsigbar
hverdag, understreker hun.