KONTROLLER: Tverretatlige kontroller avdekket regelbrudd i transport av sjømat.
Avdekket grove brudd i sjømattransporten
Omfattende tverretatlige kontroller har avdekket en rekke regelbrudd i sjømattransporten. Funnene inkluderer kjøreforbud, mangelfull sporing og mistanke om brudd på lønnsvilkår.
Skatteetaten, Tolletaten, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Fiskeridirektoratet har i fellesskap gjennomført en rekke kontroller rettet mot transport, omsetning og eksport av fisk og sjømat. Aksjonene, som er gjennomført i vinter, avdekket det etatene beskriver som regelbrudd på flere områder.
KONTROLLER: Mattilsynet avdekket mangelfull dokumentasjon ved fiskekontroller.
Kontrollene har omfattet bedrifter, kjøle- og fryselagre, samt transport av fisk ved grenseovergangene på Bjørnfjell og Svinesund. Til sammen ble 85 fisketransporter og over 60 partier med fisk og sjømat kontrollert. Bakgrunnen er å sikre regeletterlevelse i en næring med stor økonomisk betydning. Norsk sjømateksport hadde en verdi på over 180 milliarder kroner i fjor, og om lag halvparten av volumet fraktes på vei.
Kjøreforbud og manglende sporing
Statens vegvesen rapporterer om et gjentagende problem med avrenning av blodvann fra transportene. Ifølge en pressemelding førte dette til at svært mange transporter ble ilagt kjøreforbud frem til avrenningen opphørte. Det ble også avdekket indikasjoner på ulovlig tilhengerbytte ved flere kontrollerte trekkvogner.
Samtidig fant Mattilsynet mangelfulle systemer for å dokumentere fiskens opprinnelse og destinasjon ved flere kjølelagre. To virksomheter har så langt fått varsel om vedtak. Et parti med kjønnsmoden fisk, som har for dårlig kvalitet til å kunne omsettes, ble ilagt omsetningsforbud.
En gjentagende utfordring ved eksport var at transportører manglet dokumentasjon som viste hvor fisken var hentet og hvor den skulle leveres – et sentralt krav for å sikre sporbarhet gjennom verdikjeden.
Gransker lønns- og arbeidsvilkår
Et sentralt fokus for Arbeidstilsynet var å kontrollere sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår. Kontrollene skulle avklare om sjåførene hadde krav på norsk allmenngjort lønn ved kabotasjekjøring og tredjelandstransport. Dette ansvaret omfatter også en såkalt påseplikt.
Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.
Påseplikten innebærer at oppdragsgivere, som kjøper transporttjenester, har et ansvar for å sikre at ansatte i alle ledd av leverandørkjeden har lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstilsynet har opprettet flere tilsynssaker som nå følges opp videre.
– Våre umiddelbare funn viser at det er enkeltaktører som ikke har god nok kontroll – verken på transporten, sporbarhet eller arbeidsvilkår. Dette er forhold vi kommer til å følge opp, forklarer Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.
Han understreker at flere av etatene fortsatt jobber med å gjennomgå dokumentasjon som ble innhentet under aksjonene.
Skjeve konkurransevilkår
Nilsen påpeker at transport- og sjømatnæringen preges av komplekse verdikjeder og globale selskapsstrukturer, noe som gjør den sårbar for regelbrudd. Han mener samarbeidet mellom etatene gir et bedre grunnlag for å avdekke kriminalitet.
– Tverretatlige kontroller er viktige for å sikre ryddige arbeidsforhold, etterlevelse av regelverk og tillit til norsk sjømateksport, sier Erik Nilsen.
Han er tydelig på at de useriøse aktørene skaper et krevende marked for de som driver lovlydig.
– De mange seriøse bedriftene som følger lover og regler, får svært krevende konkurransevilkår i møte med useriøse aktører. Både arbeidsgivere og oppdragsgivere kan bidra til å redusere handlingsrommet til useriøse aktører i bransjen, sier Nilsen.
