"Gig-økonomien"
Gig-økonomien beskriver et arbeidsmarked der folk utfører enkeltoppdrag gjennom digitale plattformer, ofte uten faste ansettelser. Arbeidet organiseres via apper, der bud og sjåfører får betalt per levering i stedet for lønn og stillingsvern. Modellen gir fleksibilitet, men kritiseres for uforutsigbare inntekter, manglende sosiale rettigheter og svakt vern ved sykdom og belastning.
I flere europeiske land har myndigheter og fagbevegelser presset på for å begrense bruken av selvstendige oppdragstakere i leveringsbransjen. Plattformene oppfordres til – og i enkelte tilfeller pålegges – å tilby faste stillinger når arbeidsforholdet ligner ordinær ansettelse. Diskusjonene dreier seg særlig om arbeidsgiveransvar, lønnsforhold og retten til sosiale ytelser, og har gjort ansettelsesformene til et kjernepunkt i reguleringen av bud- og leveringstjenester.
Det er Logistikk Insides svenske samarbeidspublikasjonen Dagens Logistik som omtaler boken Den sista milen, skrevet av Göteborgs-Posten-journalisten Julia Lindblom. Boken tegner et dystert bilde av gig-økonomien som de siste årene har vokst raskt i Sverige, og der nye app-baserte tjenestemodeller har gjort hjemleveringer av både restaurantmat og andre varer til en del av hverdagen. Samtidig beskrives en bransje der forretningsmodeller, arbeidsvilkår og arbeideres rettigheter fortsatt er i utvikling.
Det er ikke første gang Lindblom tar for seg logistikkbransjen, i 2021 ga hun ut boken Amazon – bakom framgången.
- De betaler prisen for raske leveranser
I boken retter Lindblom søkelyset mot flere budselskaper.
- Budbransjen har, i takt med e-handelens økende markedsandeler, blitt stadig mer sentral i livene våre. Samtidig er det en relativt usynlig bransje som mange ikke tenker over før leveringen av en viktig pakke går galt. Utsatte mennesker med få alternativer betaler prisen for de raske leveransene, kommenterer Julia Lindblom.
De siste årene har leveringsbransjen blitt grunnleggende endret av teknologidrevne, raskt ekspanderende selskaper med risikokapital i ryggen. Selskapene har drevet fram både teknologisk utvikling og servicenivået innen e-handelsleveranser, ikke minst når det gjelder hastighet og digital kommunikasjon innen "last mile". Samtidig har flere av dem fått kritikk for ikke å følge svenske standarder for arbeidsrett og lønn.
- Det er gjort viktige granskninger, men hvordan en urettferdig migrasjonslovgivning gjør mennesker ekstra utsatt i arbeidsmarkedet – og hvordan store budfirmaer, som definerer seg som techselskaper, så enkelt kan unngå arbeidsgiveransvar – må granskes hardere, mener Lindblom.
Hun forteller at det har vært vanskelig å få budene hun har snakket med til å stå frem med navn.
Gigøkonomi og plattformer også en del av den norske debatten
Selv om boken omtaler svenske forhold, er det grunn til å stille seg spørsmålet hvilke problemstillinger som også er gjenkjennbare i Norge. Debatter om lønnsvilkår, fast ansettelse, sosial dumping og utenlandske arbeidere i en sårbar jobbsituasjon, har jevnlig vært tema her hjemme. Flere norske aktører har vært gjennom runder med offentlig kritikk og politiske diskusjoner om ansvar og regulering. Boken gir derfor et bakteppe som også kan fungere som en påminnelse om behovet for å undersøke hvordan norske forhold faktisk er – og om dagens reguleringer er tilstrekkelige når arbeidsstrukturer og selskapsmodeller endrer seg raskt.
Lindblom peker i tillegg på at lovverket er i bevegelse, blant annet gjennom EU-direktiver som påvirker plattformene. Hun argumenterer for at journalistikken må ha et systemkritisk perspektiv, særlig når store leveranseselskaper definerer seg som teknologiselskaper og dermed lettere kan skyve fra seg arbeidsgiveransvar.
