Våre profilerte samarbeidspartnere:

Hvilke lagerjobber kan humanoidene ta?

GXO Logistics har satt en tobeint robot til å flytte plastkasser og prøvd en annen på plukking av småvarer. Nå vil en av verdens største 3PL-aktører finne ut hvilke oppgaver menneskelignende roboter kan gjøre raskt og stabilt nok i ordinær lagerdrift.

Publisert

Det er flere år siden humanoide roboter ble lansert som «det neste store» på lagre og i industrien. Det er likevel fortsatt et stykke fram til det blir vanlig å se en lagermedarbeider i Norge jobbe side om side med en tobeint arbeidskamerat av metall.

Men for lagersjefer og industriledere som vil holde seg oppdatert, er det nyttig å se hvilke erfaringer de mest offensive selskapene gjør. Innen industrien er det gjerne fra bilindistrien vi kan lese om humanoide roboter som er satt i sving til å gjøre repetitive oppgaver. Fra logistikkens verden er 3PL-giganten GXO verdt å ha på radaren.

Konsernet omsatte for 13,2 milliarder dollar i fjor og driver over tusen lageranlegg rundt omkring i verden. Nær to av tre ligger i Europa, der UK er det klart største enkeltmarkedet. Det er likevel på det amerikanske hjemmemarkedet GXO har høstet de viktigste erfaringene med humanoide roboter. Selskapet har så langt gjennomført rundt 45 humanoidpiloter med flere ulike leverandører.

Siden slutten av 2023 har GXO brukt tobeinte roboter av typen Digit – levert av Agility Robotics – til enkle, gjentagende oppgaver. Roboten løfter plastkasser av selvkjørende mobile roboter (AMR-er) og setter dem over på et transportbånd. Det er klesmerket Spanx som er kunden, og det hele foregår ved et lager i Atlanta, Georgia, i USA.

Etter en vellykket pilot inngikk GXO i 2024 en flerårig avtale med Agility Robotics om å få robotene og styringsprogramvaren levert som en tjeneste. Digit passerte 100.000 flyttede plastkasser på anlegget i Georgia allerede i fjor høst. I en pressemelding forrige måned brukte selskapene milepælen som bakteppe da GXO varslet at roboten skal inn på ytterligere to amerikanske lagre – i Statesville i North Carolina og Lebanon i Tennessee – i starten av neste år. Der skal den håndtere gjentakende oppgaver i netthandelsdriften. Hvor mange roboter det er snakk om, har selskapene ikke opplyst.

Vil prøve samme robot på flere jobber

Erfaringsgrunnlaget med humanoider er dermed på plass, men det er den utvidede avtalen med Apptronik som er mest spennende. De to selskapene har samarbeidet siden 2024, og med roboten Apollo prøver GXO seg nå på et bredere sett med oppgaver. Tidligere i år plukket roboten små forbruksvarer på egen hånd i en pilot. GXO beskriver selv forsøket som «vellykket», men uten å gi så mye kjøtt på beinet om det en lagersjef er mest opptatt av: hvor mange varer roboten plukket i timen, hvor lenge den jobbet sammenhengende eller hvor ofte en operatør måtte gripe inn.

For en som er vant til å lese pressemeldinger, er fraværet av slike tall ofte et budskap i seg selv.

Fra 2027 skal Apollo prøves i ordinær lagerdrift på blant annet vareplukk, pakking, sortering og flytting av kartonger og plastkasser. Hver oppgave skal vurderes mot felles mål for produktivitet, sikkerhet og drift. Hvis forsøkene innfrir, sikter GXO og Apptronik mot å ta i bruk opptil 1000 roboter globalt over fire år, med første planlagte utrulling i Nord-Amerika mot slutten av 2027. Og da er det naturlig å sette tallet i kontekst: Med tusen roboter fordelt på over tusen lagre er det ikke snakk om å skifte ut menneskelige arbeidere med roboter med det første.

Det er også verdt å merke seg at avtalen som ble kunngjort 12. november, er en intensjonsavtale – ikke en bestilling. GXO har dessuten varslet en europeisk humanoidpilot, men uten å oppgi hvor den skal foregå eller hvilken robot som skal brukes.

AI in 10: Teknologen og AI-eksperten Chuck Goetschel forteller om bruk av physical AI på lageret. Epsioden ble sluppet 26. oktober.

En leppestift setter tempoet på prøve

Selskapet har vært ivrig etter å dele sine erfaringer med humanoider i lagerdriften, men signalene har vært blandet når det gjelder hva gevinsten faktisk er. På kvartalsmøtet i august sa GXO-sjef Patrick Kelleher rett ut at selskapet ennå ikke hadde fått avkastning på humanoidene, og at det trolig var et par år unna.

På en investorkonferanse i september brukte Kelleher en leppestift som eksempel på hvor krevende småvareplukk kan være. Roboten klarte å plukke den, men bevegelsen gikk sakte. Kelleher pekte på fingerferdighet og tempo som de største gjenværende utfordringene, og sa at tempoet måtte opp for å gi den avkastningen GXO ønsker.

Men at selskapet ser humanoider som en interessant investering, er opplagt. På investordagen 16. november anslo GXO at humanoide roboter kan ha en tilbakebetalingstid på ett til to år sammenlignet med gjennomsnittlig arbeidskraftkostnad. Selskapet venter at enhetskostnaden for robotene skal halveres, og så halveres igjen, når volumene øker. Flaskehalsen i dag er ifølge GXO hva robotene kan gjøre, ikke hva de koster.

Selskapet la ikke fram et regnestykke for et navngitt lager. Det ble heller ikke sagt noe om det totale kostnadsbildet ut over selve roboten, for eksempel hva det koster når en operatør må bryte inn og hjelpe til ved en driftsstans.

Avstanden fra «ingen avkastning ennå» i august til «ett til to års tilbakebetaling» i november er stor. Det ene er en statusoppdatering, det andre en forventning. Hvilket av dem som holder i ordinær lagerdrift, er det forsøkene neste år som må vise.

Powered by Labrador CMS