Tore Bækkelund, transportleder i Felleskjøpet Agri SA.Foto: Glenn Lund
Felleskjøpets sentrallager på Gardermoen, FLog, er
Felleskjøpets hovedhub for vareforsyninger. Lageret på 20.000 kvadratmeter
under tak, og med 25.000 kvadratmeter utelagring for maskiner i Brages veg,
håndterer det meste av butikkvarer i retailkjeden, i tillegg til at
sentrallageret fungerer som reservedelslager og mottakssenter og
distribusjonshub for maskiner. Det er også laget plass til fasiliteter for FK-skolen, som driver med
opplæring av maskinselgere og verkstedpersonell fra hele landet. Til det er lokalisering
i nærheten av Gardermoen, samt tilgang på alle typer maskiner fra
sentrallageret helt prima.
Stor spennvidde og 1,2 milliarder i transportutgifter
Felleskjøpet er et samvirkeforetak som er eid av norske
bønder og omsetter for rundt 20 milliarder kroner i året. Produktsortimentet
spenner bredt, noe som gjør logistikken både kompleks og variert. Transport
utgjør en stor post i driftsregnskapet, omtrent 1,2 milliarder kroner årlig. En
stor andel er kraftôr som går i bulk ut til kunder og som håndteres i en
varestrøm utenom sentrallagerfunksjonen. Men rundt 50.000 andre varer – stort
og smått – er innom Gardermoen.
- Innom dette lageret har vi alt fra små muttere og
reservedeler til store traktorer og treskere. Spennvidden er stor, smiler Tore
Bækkelund, transportleder i Felleskjøpet.
Det er ikke overraskende at et selskap som er eid av norske
bønder, er opptatt av miljøet og å redusere klimagassutslipp. Den norske bonden
er tross alt helt avhengig av at klimaet spiller på lag for å få produsert
varer og få landbruket til å gå rundt.
- Målsetningen er en reduksjon på 55 prosent i 2030, målt
fra 2019-nivå, forteller Bækkelund.
– Utslippskuttene vi skal gjøre er store og det er ingen "quick
fix". Vi er nødt til å ta mange grep for å komme i mål. Det er en satsing
som handler om mer bruk av intermodal transport der vi i større grad benytter jernbane
og shortsea istedenfor veitransport, forklarer Bækkelund.
Blant annet har selskapet rundt 100 lass i året som nylig er
flyttet over fra vei til bane, fra Sør-Sverige til Norge, der omtrent
halvparten også fraktes over lange avstander i Norge – til Trondheim og Møre.
Om kort tid drar de også i gang togtransport på Bergensbanen for vareleveranser
fra kraftfôrfabrikken i Vaksdal utenfor Bergen til sentrallageret på
Gardermoen.
Men mye av transporten må nødvendigvis fortsatt fraktes med
bil. For Felleskjøpet er det dermed viktig å gjøre veitransporten mer
miljøvennlig - ved økt bruk av elektriske lastebiler og biogass.
El-trekkere fra nyttår
Vi har avtalt et intervju med transportleder Tore Bækkelund
og transportplanlegger Viktoriya Pryadko-Wegorowska fra Felleskjøpet Agri sammen
med salgsdirektør Bjørn-Olav Eikefjord i DFDS. Anledningen er at Felleskjøpet
tar betydelige skritt for å redusere sine klimagassutslipp i samarbeid med logistikkselskapet
DFDS. Fra nyttår har leveranser av landbruksprodukter fra England til Norge
fått et grønnere fotavtrykk.
Elektriske lastebiler og sjøtransport med biodrivstoff er kjernen
i den nye transportstrategien, som altså er ett av mange ledd i Felleskjøpets
ambisiøse mål om å kutte CO2-utslipp med 55 prosent innen 2030.
- Det som er viktig er at det skal være økonomisk forsvarlig
å gjøre det miljøvennlige valg. Gode samarbeidspartnere, som vi har med DFDS og
andre, er helt avgjørende for å få det til, forteller Bækkelund og kollega Pryadko-Wegorowska.
- DFDS har kjørt en del England-trafikker for oss tidligere,
men nå produseres transporten på en ny måte. Fra nyttår trekkes traller og
containere fra havn i Norge til vårt sentrallager her på Gardermoen med
elektrisk trekker. Og vi har investert i biofuel for sjøtransporten fra
England, forklarer duoen.
Hvis
dette øker i omfang vil det også bli aktuelt med depotlading ved
sentrallageret. Felleskjøpet har nylig innledet et samarbeid med
Uno-X om å se på lading både langs veien og på enkelte av konsernets fabrikker og lager.
Samarbeidet innebærer at omkring 110 årlige transporter med ulike importvarer
fra landbrukssektoren blir fraktet fra havnen Immingham i England til havnene i
Brevik (Grenland Havn) og Fredrikstad (Borg Havn). Fra disse havnene trekkes varene
opp til FLog med elektrisk lastebil for transporten fra Borg Havn, mens det foreløpig benyttes biogass for transporten fra Grenland til Gardermoen. Årsaken er at distansen er litt i lengste laget for el-lastebil.
Mens de elektriske lastebilene har en direkteeffekt på
klimagassutslippene, er det innen shortsea-transporten foreløpig kun en
indirekte løsning med biodrivstoff som et offset-produkt.
Biodrivstoff er mer miljøvennlig, men er en del dyrere i
innkjøp enn ordinær marin diesel. Foreløpig er betalingsviljen hos vareeiere «så
som så» for klimavennlig drivstoff. Løsningen for å få ned CO2-utslipp er
derfor gjerne et spleiselag og en miljødugnad mellom rederier og vareeiere som
ønsker å bidra til å redusere klimagassutslippene.
DFDS har over 70 skip i linjetrafikk. Kun et fåtall tar i
bruk biodrivstoff. Det gjelder ikke skipene som går mellom Immingham og de
norske havnene i Borg og Brevik. I mangel av biodrivstoff på skipene for «sin
transportstrekning» finansierer Felleskjøpet biodrivstoff i DFDS’
transportnettverk – noe som reduserer det totale klimagassutslippet.
PWC står for sertifiseringen og sørger for at DFDS ikke
selger det samme biodrivstoffet til flere kunder, men at det er sporbart og
transparent og at det i dette tilfellet er Felleskjøpet som bidrar til å
redusere utslippene som kan bokføre CO2-reduksjonene i sitt klimaregnskap.
- Ideelt sett hadde det vært biodrivstoff på skipene vi
bruker for vår transport, men klimagassutslipp er en global utfordring, så det
viktigste er at de går ned og at man etter hvert får flere og flere
klimavennlige transportløsninger, sier Bækkelund.
- Store reduksjoner i klimagassutslipp
Bjørn-Olav Eikefjord, salgsdirektør i DFDS, legger ikke
skjul på at det er noen få miljøbevisste vareeiere som i stor grad går opp
løypa for resten.
- Dessverre er det sånn at alle vil ha miljøvennlig frakt,
men kun noen få vil betale den prisen det faktisk koster for ny teknologi og
dyrere drivstoff. Felleskjøpet er sånn sett med i en ganske «eksklusiv klubb».
Men skal man nå klimamålene som Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen så
må noen gå foran. Alle kan ikke sitte stille i båten frem til 2030, så
Felleskjøpet og andre vareeiere som går foran fortjener ros for sin innsats,
mener Eikefjord.
DFDS er et dansk logistikk- og transportselskap som sørger
for effektiv og sikker transport av varer for tusenvis av vareeiere med bil,
bane og båt. Å tilby mer miljøvennlig transport som kutter utslippene er
viktig, men Eikefjord legger ikke skjul på at dyrtid og makroøkonomiske forhold
har påvirket investeringsklimaet for «grønne transportløsninger» de siste
årene.
- Skrur vi tiden tilbake kun noen få år, så vi en helt annen
entusiasme rundt det å satse grønt. Da merket man at vareeierne var «på glid».
De siste årene har investeringene sittet lenger inne, der noen av de som var
klare til å satse på grønne løsninger i 2022 har satt seg tilbake «på gjerdet».
Det er naturlig å knytte denne endringen til høyere renter, dyrtid og en
generell usikkerhet i markedet, sier Eikefjord.
For hans egen del føler han en stor tilfredsstillelse ved å
selge «grønn transport» til kundene.
- DFDS er til for kundene og for å tilby gode løsninger og
være en samarbeidspartner for næringslivet. Det i seg selv er givende, men jeg
må innrømme at det er ekstra tilfredsstillende når det ender opp med
miljøvennlige transportløsninger. Man føler jo at man gjør noe viktig, smiler
han.
Han har store forventninger til samarbeidet med
Felleskjøpet. For en annen kunde, OneMed, har DFDS tatt i bruk et lignende
konsept med bruk av el-lastebiler og biodrivstoff for sjøfrakt, noe som
reduserte pharma-selskapets CO2-utslipp med ca. 70 prosent for den berørte
varestrømmen. Eikefjord håper man kan klare tilsvarende for Felleskjøpets
England-import.
– Det er fortsatt et ganske ferskt samarbeid så vi holder på
å oppdatere besparelsene nå med reelle tall, forteller han.
