Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ønsker å stoppe den strie strømmen av pakker fra utenlandske netthandelsplattformer som bidrar til økte klimagassutlsipp og innførsel av miljøskaldelige produkter til Norge.
Fotos: Istockphoto og Regjeringen. Montasje: Logistikk Inside
Politikerne vil ha svar – men hvor realistisk er det å gjøre transportørene til siste ledd i miljø- og etikkontroll?
Posten Bring møter politisk press for Temu-avtalen. Men i en verdikjede full av gråsoner, er det ikke gitt hvem som egentlig bærer det moralske ansvaret for pakkeinnholdet.
26. mai inviteres landets største pakkeleverandører til et møte hos regjeringen. På agendaen: Temu, giftige produkter – og hvem som egentlig har ansvaret.
Dialog - ikke instruksjon
Møtet ble først omtalt av E24, der det ble referert til at Posten Bring ble "kalt inn på teppet". Her er det på sin plass med en forventningsavklaring til møtet – som altså er helt frivillig. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og barne- og familieminister Lene Vågslid har naturligvis ingen instruksjonsrett overfor Posten Bring. Det er et kort som i så fall måtte ha blitt trukket opp av Næringsdepartementet, som er eier av det statseide post- og logistikkselskapet. Næringsdepartementet er ikke direkte involvert i dette møtet.
Det hører med til historien at ikke-statseide aktører som Helthjem og PostNord (eid av henholdsvis den svenske og danske staten) også er invitert til møtet. Det handler med andre ord ikke om å stå skolerett og ta imot instruksjoner fra regjeringen, men om å innlede en konstruktiv dialog om et krevende tema.
Fra pakkeselskapenes side har det vært viktig å presisere at de primært opererer som transportører, ikke som innholdsansvarlige. Posten Bring har gjentatte ganger understreket at det er Tolletaten som har mandat og hjemmel til å åpne og kontrollere forsendelser – ikke logistikkselskapene selv. Dette skillet mellom fysisk distribusjon og myndighetskontroll ligger også til grunn for aktørenes vurdering av hva som faktisk er deres ansvar i møte med de utenlandske netthandelsplattformene.
Enorme pakkevolumer- klimaministeren er kritisk
I sin rolle som klima- og miljøminister har Andreas Bjelland Eriksen ved en rekke anledninger gitt uttrykk for sin skepsis til aktører som Temu og Shein. Ideelt sett hadde han sett at norske forbrukere droppet å bestille fra de store kinesiske netthandelsplattformene. Klimafotavtrykket – der varer fraktes med fly tvers over kloden i stedet for sjøveien – er bare én av bekymringene. Kontroller har vist at en betydelig andel av pakkene som ankommer Norden inneholder miljøskadelige produkter – også i barneleker og produkter ment for barn.
Tolletaten har nektet å gi ut informasjon om nøyaktig hvor mange pakker Temu distribuerer til Norge - med bakgrunn i at dette er forretningssensitiv informasjon som i så fall må komme direkte fra Temu og netthandelsselskapene selv. Dette er for øvrig den samme begrunnelsen pakkeselskapene tidligere har benyttet der Logistikk Inside har bedt om den samme informasjonen.
Men at det er et betydelig antall pakker, er det liten tvil om. En undersøkelse utført av PostNord tilsier at en av tre nordmenn har handlet varer fra Temu det siste året. Ifølge handelsorganisasjonen Virkes estimater ankommer det hver eneste dag drøyt 30.000 pakker fra Temu til Norge.
Ministeren svarer
Logistikk Inside har via e-post spurt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen flere spørsmål, både om møtet med pakkeselskapene og om håndteringen av pakker fra Temu og andre store utenlandske netthandelsaktører.
- I artikkelen i E24 nevnes Temu eksplisitt, men hva er den prinsipielle forskjellen på Temu og aktører som Shein, AliExpress, Wish og Amazon?
- Temu nevnes nok bare som et eksempel fordi det er en plattform mange er kjent med. Vi vet at utfordringene gjelder flere aktører, skriver han i en e-post til Inside.
- Hvilke krav kan det være aktuelt å ilegge Posten Bring? Vil det gjøres direkte via et regelverk som omhandler alle distribusjonselskaper eller vurderes det direkte instruksjon fra eier Næringsdepartmentet spesifikt for Posten Bring som et statseid selskap? Og vil det være samme forventinger og krav til aktører som Helthjem og PostNord?
- Nå ønsker jeg først å høre de aktuelle aktørenes syn på hvilken rolle og hvilket ansvar de har eller bør ha i lys av utfordringene knyttet til økt netthandel, svarer ministeren.
- Så hvilke konkrete forventninger har regjeringen til Posten Bring for håndtering av Temu-leveranser fremover?
- Vi forventer at Posten Bring AS følger norsk lovverk, som alle andre norske virksomheter.
- Posten Bring står for fysisk distribusjon av et produkt. Telenor og andre internettleverandører står for digital distribusjon av nettsiden der nordmenn bestiller produktene. Annonseplattformer står for spredning av reklamen som treffer nordmenn og som fungerer kjøpsutløsende for både produksjon og frakt. Hva er den prinsipielle årsaken til at fysisk distribusjon anses verre enn digital distribusjon?
- Jeg er opptatt av å se bredt på løsninger her. Vi vet at netthandelen kan utsette norske forbrukere for helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter, i tillegg til at det enorme volumet og utslippene fra frakten har negative milljøkonsekvenser. Skal vi komme dette problemet til livs må vi ta tak i det fra flere hold parallelt. At vi i dette møtet fokuserer på fysiske distributører innebærer ingen rangering av ulike aktørers roller eller ansvar i verdikjeden, påpeker Bjelland Eriksen.
- Hva stopper norske myndigheter fra å forby leveranser fra Temu og andre netthandelsplattformer i Norge?
- Et generelt forbud mot handel fra Temu og lignende aktører vil kunne være i strid med våre handelsrettslige forpliktelser gjennom WTO og EØS-avtalen. Utenlandske aktører har adgang til å selge varer til Norge via nettet på like vilkår som norske aktører. Samtidig må de følge norske regler, skriver han.
- Tolletaten og samarbeidende enheter skal sørge for at ikke miljøskadelige produkter innføres til Norge. Er du fornøyd med den innsatsen som legges ned av disse for å hindre innførselen av miljøskadelige produkter? Må grensekontrollen styrkes for å ivareta sikkerheten til norske forbrukere.
- Jeg har ikke noe å si på innsatsen, men det er klart at den strømmen av varer vi ser kommer gjennom disse plattformene utfordrer ressursene hos tollmyndighetene og andre norske myndigheter.
Bjelland Eriksen skriver også at han har bedt Miljødirektoratet styrke kontrollen med produkter på det norske markedet fra ikke-europeiske netthandelsplattformer og har tatt initiativer både til sterkere nordisk samarbeid om kontroll og håndhevingsspørsmål og til tettere dialog med EU om dette.
Han avrunder med å vise til at Norge trenger en mer effektiv grensekontroll med importerte produkter.
- EU holder på å bygge opp et forsterket grensekontrollregime for dette. Denne kontrollen blir hel-digital og blant annet basert på nye digitale verktøy som digitale produktpass. Når dette er i drift kan produkter som ikke oppfyller felles-europeiske krav bli stoppet på grensen. Dette vil gi en kontroll med importerte produkter som Europa aldri før har hatt. Det vil løse mange av de kontrollproblemene vi nå møter. Forsterkede grep for å ansvarliggjøre de internasjonale nettaktørene vurderes også i EU-sammenheng, avrunder han.
Oljefondet har investert flere milliarder i Temu
Statens pensjonsfond - Utland eide ved årsskiftet ca. 1 prosent av aksjene i Temus eierselskap Pinduoduo Holdings, noe som betyr at den norske staten har bundet opp betydelige milliardverdier i den kinesiske netthandelsgiganten som miljøministeren aktivt advarer mot. På Logistikk Insides avsluttende spørsmål, om han også har lagt press på Etikkrådet i Norges Bank for å selge Oljefondets eierandel i Pinduoduo, svarer han indirekte at det ikke er gjort. Spørsmålet er isteden videreformidlet til finansminister Jens Stoltenberg og Finansdepartementet. Svaret fra Finansdepartementet var ikke klart da denne artikkelen ble publisert, men det vil overraske oss dersom det er noe annet enn det som er formildet tidligere fra departementet. Det er ikke mer enn tre uker siden vi skrev at Norges Bank og Etikkrådet gjør sine vurderinger uten politisk innblanding.
