Temu: Når prisene rett og slett blir for lave

I PostNords netthandelsundersøkelse nylig fremkommer det at Temu er langt mer populær i Norge enn i våre naboland. Blant et representativt utvalg av nordmenn (som shopper på nett) har mer enn en av tre av oss lagt inn en ordre på plattformen de siste tre månedene (undersøkelsen ble utført i mars og april). 

Shein og Temu har tatt verden med storm

De siste par årene er det spesielt to kinesiske netthandelsplattformer som har kapret overskriftene: Shein og Temu. Begge har blitt store utfordrere til både små og store nettbutikker og retailere. Men de utfordrer ikke bare sine konkurrenter, de utfordrer også oss som forbrukere. Deres største fortrinn er at en god deal kun er et par tastetrykk unna. Enkelheten, den smidige handleopplevelsen og muligheten til stadig å jakte laveste pris, trekker stadig flere mot disse nettbutikkene. Men er det slik at denne dealen er for god til å være sann?

Fast fashion

Shein har slått seg stort opp innen fast fashion (se faktaboks), med klær og tilbehør, og konkurrerer med selskaper som H&M, Zara og Zalando. Nye produkter dukker opp i et forrykende tempo, og forsvinner like raskt. Her gjelder det å henge med, i et motebilde som endrer seg fra dag til dag.

Shein startet med suksess i det gigantiske kinesiske hjemmemarkedet før selskapet de siste årene har ekspandert internasjonalt.

Selskapet er privat, og det er begrenset med håndfaste og verifiserte data, men det beste estimatet for omsetningen i 2023 er 32,5 milliarder dollar. Dette betyr at Shein alene har en omsetning som nesten matcher PDD Holdings, eierselskapet bak Pinduoduo og Temu (ca. 35 milliarder dollar i omsetning i 2023).

The "everything"-store

Der Shein utelukkende fokuserer på mote og tilbehør, er Temu en plattform som i tillegg til klær også selger elektronikk, husholdningsprodukter og diverse «dilldall». Mange omtaler Temu som Pinduoduos forlengede arm inn mot det globale markedet. Sistnevnte er en stor kinesisk netthandelsplattform som fokuserer på det store innenriksmarkedet i Kina, og som i praksis finansierer den kostbare internasjonale Temu-satsingen.

Et kontaktpunkt rett inn til hjertet av produksjonsindustrien

Den beste måten å oppsummere Temu på er at det er en mer raffinert utgave av AliExpress, med en nettbutikk tilpasset norsk språk og bruk av triks fra gamification-verktøykassen (kampanjer, oppgaveløsning, nedtellingsklokker, osv.). Her finner du alt du ikke trenger, eller ting du ikke visste at du trengte. Hvilket av disse uttrykkene som passer best avhenger av hvor positivt innstilt du er til Temu og produktutvalget. Tross alt, noens "gull" er andres "juggel".

Fokuset er på lette og små produkter, noe som holder fraktkostnadene nede, spesielt når flyfrakt er en sentral del av logistikkjeden.

Akkurat hvor mange produkter som finnes på netthandelsplattformen er ikke kjent, men man blir raskt svimmel av å gå på oppdagelsesferd i de digitale butikkhyllene i appen. Selv om AliExpress fortsatt har et større utvalg, er dette mest av akademisk interesse, for det er uansett vanskelig å ikke finne noe ved et søk i Temu-appen. Som hos Amazon har de "alt", men der Amazon har et bredt spekter fra billige produkter til kjente merkevarer, er alt i Temu-shop'en fra "billigkroken".

Kvaliteten er varierende, siden modellen baserer seg på lavest mulig pris. Men dette bidrar også til at du sannsynligvis ikke finner lavere priser noe annet sted. Slagordet «Shop like a billionaire» forplikter. Prisene presses ned, blant annet takket være heftige kampanjer.

EU-kravene skjerpes for Temu

Her betaler du verken for merkenavn eller kostbar produktutvikling. Produktene er gjennomgående enkle og laget med billige komponenter, ofte basert på andres ideer, hvor produsenten tar seg friheter til å kopiere det som måtte passe. Kun i sjeldne tilfeller blir produkter fjernet fordi de har lagt seg for tett opp til originalen. 31. mai ble Temu plassert på EUs VLOP-liste (very large online platforms), noe som skal bidra til mer fokuset på dette aspektet i fremtiden. Hva slags effekt det har er uvisst. Shein har stått på VLOP-listen en stund, men fortsatt er det drøssevis med anklager fra andre klesprodusenter som ser billige kopier på handelsplattformen.

Direct to consumer-modell

Temu er ikke den første med en direct to consumer-tilnærming, der man kutter ut mellomledd og sender produkter rett fra fabrikk til sluttkunde. Mange er kjent med aktører som AliExpress og Wish. Amazon bruker også DTC-modellen, selv om de har et sterkt fotavtrykk på logistikksiden som nå utgjør en stor del av deres over 1,5 millioner ansatte globalt.

Temu kombinerer ekstremt lave priser med gratis frakt og det som nesten kan omtales som ekspresslevering.

Dedikert ekspresslevering går riktignok raskere med prioritert plass på første fly og rask ekspedering i både first mile- og last mile-leddet, men om man får en pakke fra den andre siden av kloden på mellom 6 og 10 dager, så vil dette uansett oppleves som en tilnærmet ekspresslevering for sluttkunden. Det er uansett langt raskere enn 5-8 uker som har vært vanlig for produkter som har blitt sendt sjøveien.

For å holde fraktkostnadene nede har Temu i stor grad kjøpt restkapasitet på fly. Flyene prioriterer dyrere og tyngre last, men vil som regel alltid sitte igjen med restkapasitet som kan selges billig til aktører som Temu, som har små og lette pakker med stabile og økende volumer. Denne "bundlingen" der Temu samarbeider med leverandører med tyngre gods, har vært en viktig suksessfaktor for å holde fraktprisene nede. Man skulle kanskje tro at Temus valg av fly fremfor sjø ville knekke satsingen, men det er ikke tilfellet til nå. 

En pakke risikerer riktignok å vente flere dager på transitt på flyplassen i Kina, men ettersom Temus logistikkoperasjon og fabrikker i stor grad er knyttet til de store produksjonshubene i Kina, er også det utgående rutenettverket svært godt utbygd. Tall fra starten av året viser at Temu hver dag flyr ut cirka 4000 tonn med varer, mens Shein sender ut hele 5000 tonn. Alibaba følger et stykke etter med 1000 tonn, og også ByteDance har meldt seg på, med TikToks egen salgsorganisasjon som flyr ut cirka 800 tonn daglig fra Kina.

Ekstremt billig, men trenger vi det?

Spørsmålet man kan stille seg er om dette er produkter vi egentlig trenger, eller om det er på tide å logge ut av appen?

Eller i det minste støtte en lokal arbeidsplass på ditt lokale kjøpesenter, og gjøre din lille innsats for jordens ve og vel, enten ved å kjøpe varer som allerede finnes i Norge eller helst ved å simpelthen kjøpe mindre "greier".

Selv om det kan friste å få en badeball levert på døra fra den andre siden av kloden akkurat i tide til sommerferien for mindre enn en tier, illustrerer prisen hvor spinnvilt Temus aggressive push av kinesisk plast til Europa har blitt.

En trenger ikke være rakettforsker for å se at regnestykket ikke går opp. Det er ingen som tjener seg rik på denne badeballen. 

Det eneste det gjør er å fremme mer av den "bruk og kast"- mentaliteten vi så desperat prøver å snu, det utfordrer vårt syn på at frakt faktisk skal koste penger, vår vurdering av hva varer egentlig bør koste, samtidig som vi legitimerer juks og utnyttelse av andres arbeid. 

Akkurat for badeballen er nok ikke sistnevnte en veldig stor utfordring, det er tross alt et ganske generisk produkt, men for produkter der man har lagt ned mye innsats og ressurser i å designe et produkt og etablere en merkevare, er det svært fortvilende å se at andre tar seg friheter ved å rett ut kopiere fasong, form og funksjon. For det er jo ikke greit, selv om det er billig.     

Så når Temu markedsfører seg under slagordet "Shop like a billionaire", bør du kanskje stille deg spørsmålet om det egentlig er noe som frister? 

Det at noe er billig, betyr det at du faktisk bør slå til, når produktet må fraktes tvers over kloden på raskeste og mest forurensede transportform? Attpåtil når det kanskje er et produkt du egentlig ikke trenger?

For til slutt er det ditt valg. Hvilke verdier setter du høyest? Du må ta med deg hele regnestykket og alle faktorer, ikke bare gleden med å "hæppe" med en badeball på neste strandtur. For trykker du på "kjøp", hvilken troverdighet har du egentlig igjen når du sier at klima og miljø er en viktig hjertesak for deg? 

En vare du finner på ditt lokale kjøpesenter som kommer fra Kina kan du unnskylde med at produktet allerede er produsert og har funnet veien til nærmeste varehus. Det blir annerledes med et produkt som sendes spesifikt til deg fra den andre siden av kloden på første fly.

Du kan alltids prøve, men det miljøfotavtrykket klarer du ikke å løpe fra.

Temu-representanter forvarer forretningsmodellen

I kjølvannet av at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i april i en artikkel i VG-tilknyttede Min Mote kritiserte Temu og oppfordret nordmenn til å ikke handle fra plattformen, rykket Temu inn med en forsvarstale da de ble konfrontert med sitt noe frynsete miljørykte. Det er både relevant og riktig å la Temu komme til orde, så deres tilsvar gjengis her, slik det ble uttrykt via Temus nordiske PR-byrå til NTB og VG for en drøy måned siden, der de opplyste at Temu kun sender ut et produkt til forbruker når det er lagt inn en bestilling, noe de mener reduserer risikoen for overproduksjon og overflødig varelager betydelig (se for øvrig artikkelen "Dette er Temu", der vi også tar opp denne tematikken rundt C2M, consumer to manufacturer, for å optimalisere produksjonsvolum og produktutvikling basert på etterspørselsdata). 

– I tillegg eliminerer vår måte å sende direkte fra produsent til forbruker mange unødvendige steg i forsyningskjeden som vanligvis øker utslippene, uttalte Michael Falk i Agera PR, Temus nordiske PR-byrå.

Og det skal sies, det nyanserer bildet noe. Men selv om Temus direkte forsendelser reduserer overflødig varelager, er det fortsatt vanskelig å tro at miljøfotavtrykket er mindre enn om varene sendes sjøveien i fulle containere og deretter distribueres via tradisjonelle varehus. 

Enkelt forklart:

Dette er Temu