Årsmeldingen: Oppsummering av 2022 og tanker rundt 2023:
Ingvild Storås, CargoNet
- Under pandemien ser vi at forbrukerne har handlet mer varer på nett. Vi forventer at dette er en vedvarende trend. For CargoNet er det viktig at vi følger med på disse trendene og tilbyr våre kunder gode transportløsninger i takt med utviklingen.
Det svarer blant annet CargoNet-sjef Ingvild Storås på Logistikk Insides spørsmål om hva hun mener om fremtidige handelsmønstre, og på hvilken måte de vil påvirke transport- og logistikkfunksjonene.
- Hvilke utfordringer står transport- og logistikkbransjen overfor i 2023?
- I vår bransje som godstransportør på bane er CargoNets største utfordring å sikre gode og forutsigbare rammevilkår. En vedvarende miljøstøtteordning, en velfungerende infrastruktur med god driftsstabilitet og flere og lengre krysningsspor er høyt oppe på ønskelisten. I tillegg ser vi at sentrale baner er stengt over lengre perioder på grunn av vedlikehold. Dette medfører bortfall av inntekter for oss og usikkerhet for våre kunder som da må finne alternative måter å frakte godset på. Her ønsker vi en balansert avtale med Bane NOR som kompenserer for avvik og gir insentiver til å gjøre stengningene så effektive og kundetilpasset som mulig.
Om Årsmeldingen:
Logistikkjournalist, Per Dagfinn Wolden, tidligere redaktør i Logistikk Inside, står bak "Årsmeldingen".
Vi har i anledning jul og nyttår oppsummert logistikkåret 2022 og spurt noen sentrale bransjeaktører om hva som vil prege transport- og logistikkbransjen i 2023, og hvilke utfordringer næringen står overfor.
- På hvilken måte tror du transport- og logistikkbransjen kan bidra til et bedre miljø?
- Gods på bane er en viktig del av klima- og miljøløsningen i seg selv, og det er derfor svært viktig at vi har forutsigbare rammebetingelser som sikrer bærekraftige og gode kundeleveranser. Bane bør være det foretrukne alternativet ved lange transporter, og så må det kombineres med miljøvennlig transport på gummihjul på den siste strekningen ut til sluttkundene. Vi ønsker i tillegg å være en samarbeidspart i arbeidet med mer klimavennlige løsninger både på terminaler og i selve transporten.
- Hvordan kan ditt selskap bidra til å minimere CO2-utslippene?
- Vi har flere tiltak som direkte vil bidra til å redusere klimautslippene i vår produksjon. Fornyelse av lokomotivparken til mer energieffektive og miljøvennlige transportverktøy er et viktig tiltak, understreker CargoNet-sjefen.
Hun fremhever også elektrisk løfteutstyr på terminalene som et annet eksempel på tiltak som kan bidra til å redusere CO2-utslippene.
- Vi har inngått avtale med leverandør om å teste ut denne type utstyr på vår terminal på Alnabru i 2023. Vi har også prøvd ut vogner som skaper elektrisitet til kjøleaggregater til kjøle- og frysevogner. I dag er disse aggregatene ofte drevet av diesel. Dette er teknologi som vi skal se mer på i tiden som kommer. Selv om vi i utgangspunktet er i en miljøvennlig bransje, er vår tanke at vi må alle gjøre vårt for å redusere utslippene.
- Hvor viktig er det at transport- og logistikkbransjen går i en mer miljøvennlig/bærekraftig retning?
- Ifølge tall fra SSB i 2019 står transportbransjen for rundt en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å nå landets forpliktelser i Parisavtalen er målet at dette reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med referanseåret 1990. Innen 2050 skal utslippet reduseres med 80-95 prosent sammenlignet med referanseåret. Så vi har alle en stor jobb å gjøre i vår bransje.
- Hva blir det viktigste innen digitalisering og automatisering i 2023?
- Innen jernbanedrift er det største digitaliseringsprosjektet at man innfører et nytt digitalt signalsystem, ERTMS (Europian Rail Traffic Management System). Dette er et svært omfattende prosjekt som vil gå over mange år, og som etter hvert som det tas i bruk vil være et viktig bidrag til en mer driftsstabil jernbane. Første strekning med ERTMS er planlagt åpnet i 2023. Innføring av ERTMS krever også at digitalt utstyr må installeres i våre lokomotiver, sier Storås.
Hun forteller også at Bane NOR har kjøpt inn nye kraner på Alnabru, og som CargoNet nå er med og tester.
Kranene er semiautonome og fjernstyrt fra et operatørrom som ikke lenger er fysisk på kranene, men inne på terminalen.
- Ellers tror jeg at bransjen har mye å hente på digitalisering av produksjonen, og vi har selv flere nye systemer som vil bli implementert den nærmeste tiden, bl.a innen planlegging, sier Storås.
- Hva betyr dette for å redusere miljøbelastningen?
- Vår hovedvirksomhet er å flytte gods fysisk fra A til B og ha god flyt i denne transporten via terminalene. Den viktigste effekten på miljøet vil være at digitalisering vil bidra til mer effektiv produksjon og dermed økt kapasitet.
- Hva skjer med de ansatte ved automatisering?
- For oss vil fagkompetanse være like viktig som før, men enkelte vil kunne få en litt endret arbeidsmetodikk.
- Vil funksjoner forsvinne?
- Det er ingenting som tyder på at funksjoner vil forsvinne med det første, men vi må kontinuerlig jobbe med å videreutvikle kompetansen til våre ansatte og være åpen for og ta i bruk ny teknologi.
- Vil ansatte bli overflødige?
- Gods på bane er i en vekstfase, og det er ingenting som tyder på at ansatte vil bli overflødige, men vi må alle være innstilte på å utvikle måtene vi utfører arbeidet på.
- Hvilke nye funksjoner må fylles?
- Alle fremtidsrettede bedrifter må jobbe aktivt med å ta i bruk ny teknologi. Vi er nok bare i starten av digitaliseringens tidsalder.
- Hva trengs av ny kompetanse?
- Kompetanse innen teknologi og digitalisering vil bli stadig viktigere også i vår bransje i fremtiden, avslutter CargoNets adm. direktør, Ingvild Storås.
