Et historisk klimaregime for internasjonal skipsfart står på spill når FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken samles i London for å sluttforhandle sitt «Net-Zero Framework» (NZF) – et globalt regelverk som skal kutte utslipp fra verdensflåten til netto null innen midten av århundret.
Planen innebærer at alle skip over 400 bruttotonn pålegges en avgift basert på utslipp og drivstofftype. Inntektene skal kanaliseres til et internasjonalt fond som støtter grønn teknologi, infrastruktur og utviklingsland.
Ifølge Reuters kan ordningen utløse årlige inntekter på mellom 11 og 13 milliarder dollar fra 2028. EU, Kina og Japan leder an blant landene som støtter avtalen, mens amerikanske og saudiarabiske delegater har forsøkt å stoppe møtet før votering.
– Dette er ikke en miljøavtale, men et globalt skattleggingsregime uten demokratisk kontroll, uttalte en amerikansk talsperson i en pressemelding fra utenriksdepartementet.
USA og Saudi i front mot avtalen
Motstanden handler ikke bare om økonomi. USA mener forslaget diskriminerer amerikanske interesser, mens Saudi Arabia og flere oljeeksporterende land frykter høyere fraktkostnader og prisøkninger på mat og varer til utviklingsland.
Ifølge TradeWinds mislyktes de to landene tirsdag med å blokkere forhandlingene. Møtet fortsetter etter at flertallet av IMO-land stemte for å holde dagsordenen uendret.
– Det er et klart flertall for å gå videre, sier en EU-kilde til Financial Times, som omtaler prosessen som «det viktigste klimaforliket siden Parisavtalen».
Et vendepunkt for shipping
Bak uenigheten ligger en større kamp om kontrollen over shippingens grønne skifte. IMO har fått kritikk for treg fremdrift, og mange frykter at et nytt sammenbrudd i London vil undergrave organisasjonens rolle som global regulator.
Columbia Energy Policy Centre peker i en fersk analyse på at selve gjennomføringen kan bli utfordrende: «Uenigheten står ikke bare om politikk, men om praktiske spørsmål – hvordan måle utslipp, klassifisere drivstoff og fordele inntekter rettferdig.»
Et vedtak krever to tredjedels flertall. Om avtalen faller, må prosessen trolig starte på nytt i 2026 – noe som vil utsette dekarboniseringen av sjøfarten med flere år.
Avstemningen ventes å skje fredag kveld.
