I flere tiår var globale forsyningskjeder bygget rundt én grunnidé: høy effektivitet til lavest mulig kostnad. Produksjon ble flyttet dit det var billigst, lagrene ble mindre, og vareflyten skulle gå raskest mulig fra fabrikk til kunde.
Så kom pandemi, havnekaos, containerkrise, stengt Suezkanal, tørke i Panamakanalen, krig i Ukraina, uro i Midtøsten og økende handelskonflikter mellom stormaktene. For mange vareeiere ble det et brutalt møte med hvor sårbare moderne forsyningskjeder faktisk er. Og ikke minst erkjennelsen av at det nærmest er umulig å gardere seg mot alt. Den neste krisen kan dukke opp helt ut av det blå.
Årets vareeierundersøkelse viser tydelig at robusthet og risikostyring nå har fått en viktigere plass i logistikkstrategien enn tidligere. Samtidig blir det litt for lettvint å påstå at det har skjedd noe radikalt nytt det siste året. Snarere ser vi at de siste årenes hendelser har forsterket en utvikling som allerede var i gang.
Robusthet har blitt et konkurransefortrinn
Undersøkelsen viser at syv av ti vareeiere har gjort tiltak de siste par årene for å sikre seg mot forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder.
Å få på plass alternative leverandører og øke lagerbeholdningen av kritiske varer har vært de mest utbredte grepene – gjennomført av drøyt halvparten av vareeierne. Rundt en fjerdedel har styrket samarbeidet og informasjonsdelingen med leverandører eller flyttet sourcing av varer og komponenter nærmere Norge og Europa.
Andre tiltak, som kartlegging av underleverandører og inngåelse av mer langsiktige leverandøravtaler, er også blitt vanligere.
Tre av ti vareeiere oppgir samtidig at de har endret produksjons- eller leverandørstrategi som følge av globale forsyningsutfordringer.
I tillegg til at mange allerede har gjort grep, planlegger seks av ti nye tiltak de kommende årene. Her ser vi både vareeiere som hittil ikke har gjort større endringer, og selskaper som allerede har startet omstillingen – men som nå ønsker å forsterke innsatsen ytterligere.
Det handler ikke lenger bare om effektiv logistikk. Det handler om å bygge forsyningskjeder som tåler uro.
Høye transportkostnader og geopolitisk uro
På spørsmål om hva vareeierne betrakter som den største logistikkrisikoen fremover, er det ikke overraskende økte transportkostnader som topper listen.
33 prosent oppgir dette som sin største bekymring. Her hører det med til historien at undersøkelsen ble gjennomført etter at Hormuzstredet hadde vært stengt i over én måned og drivstoffprisene hadde steget kraftig.
20 prosent peker samtidig på geopolitisk uro som den største trusselen. Som vi har sett de siste årene, fungerer geopolitisk uro og transportkostnader ofte i tett samspill. Konflikter, handelsrestriksjoner og usikkerhet i energimarkedene slår raskt ut i høyere logistikkostnader.
Bekymringen for klimaendringer, cyberangrep og mangel på kompetanse havner betydelig lenger ned på listen over forhold vareeierne frykter mest.
Geopolitikk har flyttet inn i logistikkavdelingen
64 vareeiere deltar i årets undersøkelse, fordelt på 19 ulike bransjesegmenter. Hele 91 prosent har grensekryssende varetransport. 90 prosent importerer varer eller innsatsfaktorer til produksjon, mens 26 prosent driver eksportrettet virksomhet. Kun ni prosent er ikke direkte involvert i internasjonal varetransport.
Det gir en tydelig pekepinn på hvor tett integrert norsk næringsliv er med globale verdikjeder.
Flere respondenter peker på uforutsigbarhet knyttet til tollsatser, drivstoffkostnader, internasjonale konflikter og ustabile handelsruter. Forsinkelser gjennom europeiske havner, omveier rundt Afrika og usikkerhet rundt internasjonale rammevilkår trekkes frem som konkrete utfordringer.
Det er ikke nødvendigvis én enkelt krise som skaper størst problemer. Det er summen av mange samtidige forstyrrelser.
Store selskaper har flere muligheter
Undersøkelsen viser tydelige forskjeller mellom store og små vareeiere.
De største selskapene har ofte større økonomisk handlingsrom, flere alternative leverandører og mer profesjonelle logistikkorganisasjoner. Dermed er det også lettere å spre risiko og gjennomføre endringer.
Dette ser man blant annet innen nearshoring. 38 prosent oppgir at de i noen grad har tatt i bruk mer nearshoring de siste tre årene, men utviklingen drives i stor grad av større virksomheter med komplekse internasjonale leverandørkjeder.
Samtidig er det ingen tydelig nearshoringbølge i vente. Bare seks prosent oppgir at de har konkrete planer om ytterligere nearshoring de neste årene.
Totalt sett fremstår nearshoring-engasjementet som relativt moderat. Det kan tyde på at mange allerede har tatt ut deler av potensialet der det var mest naturlig. For flere handler det ikke om å flytte all sourcing ut av Asia, men om å bygge alternative leverandørnettverk. Dersom én leverandør i Asia får problemer, kan enkelte varer for eksempel i stedet hentes fra Baltikum, Polen eller Tyrkia.
Samtidig er det verdt å merke seg at hele 36 prosent svarer «vet ikke» på spørsmål om framtidig nearshoring. At så mange sitter på gjerdet, illustrerer i seg selv hvor vanskelig det er å navigere i dagens internasjonale marked.
Lageret har fått en ny rolle
Et av de tydeligste skiftene handler om lagerstrategi.
I mange år var målet å redusere lagerbinding og få varene raskest mulig gjennom systemet. Nå bygger stadig flere vareeiere større sikkerhetsmarginer.
Over halvparten oppgir at de har økt lagerbeholdningen av kritiske varer som følge av internasjonal uro og mer sårbare forsyningskjeder.
For mange handler dette om å kjøpe seg tid dersom transportlinjer stopper opp eller leverandører får problemer.
Samtidig viser undersøkelsen store forskjeller i hvor robuste vareeierne oppfatter egne forsyningskjeder. Snittscoren ligger på 3,93 av 6 – tett opp mot en firer på terningen.
De største vareeierne, med omsetning over én milliard kroner, vurderer gjennomgående forsyningskjedene som mer robuste enn mindre selskaper. Ingen respondenter ga laveste score, men blant de få som vurderte forsyningskjeden som veldig sårbar (terningkast to), finner vi også en større detaljist. Det illustrerer at størrelse alene ikke nødvendigvis gir full kontroll i komplekse varestrømmer.
Mer samarbeid – og mer beredskap
Undersøkelsen tyder på at vareeierne i større grad enn tidligere ser forsyningskjeden som et samarbeidssystem – ikke bare en serie enkeltkjøp.
Tettere dialog med leverandører, bedre datadeling og større åpenhet trekkes frem som stadig viktigere. Mange etterlyser også bedre teknologiske løsninger fra transportørene, blant annet innen sporing, ETA-varsling og integrasjon mot egne systemer.
Samtidig er budskapet fra vareeierne tydelig: Den gamle logistikkmodellen, der maksimal effektivitet alene var målet, er under press.
Kostnadseffektivitet er fortsatt avgjørende. Men etter flere år med kriser og forstyrrelser er det blitt langt tydeligere hva det faktisk koster når forsyningskjedene stopper opp.
Robusthet, fleksibilitet og beredskap har dermed gått fra å være et konkurransefortrinn for noen få – til å bli en nødvendig del av logistikkstrategien for stadig flere norske vareeiere.
Geopolitsk uro har påvirket hvordan mange vareeiere har organisert transporten. 47 prosent oppgir å ha gjort dette i noe grad, mens 8 prosent svarer "i stor grad" på dette spørsmålet.
