IMO-avtalen er er etterlengte lyspunkt for grønn omstilling innen shipping - men veien er fortsatt lang og kritikere mener man i avtalen ikke gikk langt nok.
Foto: Istockphoto
Historisk klimaavtale i sjøfartsnæringen
Internasjonal skipsfart blir første sektor med globalt fastsatt pris på klimagassutslipp. Norges Rederiforbund hyller avtalen, men kritikere mener den er for svak.
Kort oppsummert:
- IMO har godkjent en internasjonal klimaavtale som krever at rederier betaler for CO2-utslipp over fastsatte grenser, med mål om nullutslipp innen 2050. Avtalen skal etter planen signeres i oktober 2025.
- Avtalen innfører en dobbel avgiftsmekanisme og et belønningssystem for skip som reduserer utslippene, og omfatter skip over 5000 bruttotonn.
- USA trakk seg fra forhandlingene, mens kritikere mener avtalen ikke er ambisiøs nok for å nå 1,5°C-målet for global oppvarming.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
FNs sjøfartsorganisasjon IMO har godkjent et kompromissforslag til en internasjonal klimaavtale for skipsfarten. Avtalen innebærer at rederier må betale for CO2-utslipp som overstiger fastsatte terskelverdier, med mål om nullutslipp innen 2050.
– Med denne avtalen vil skipsfarten være den første sektoren med en globalt fastsatt pris på klimagassutslipp. Det gjør avtalen historisk og til en viktig milepæl i skipsfartens klimaarbeid, uttaler Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Dobbel avgiftsmekanisme og belønningssystem
IMO-avtalen etablerer et rammeverk som kombinerer obligatoriske utslippsgrenser og prising av klimagassutslipp. Fra 2028 vil skip som overstiger utslippskravene bli pålagt en avgift på 380 dollar per tonn CO2-ekvivalenter som slippes ut utover en fastsatt terskel. I tillegg kommer en straff på 100 dollar per tonn for utslipp som overstiger en strengere grenseverdi.
Regelverket etablerer også et belønningssystem der skip som reduserer utslippene under den strengeste grensen kan tjene kreditter som kan selges til fartøy som ikke oppfyller kravene.
Ordningen omfatter skip over 5000 bruttotonn, som står for 85 prosent av de totale CO2-utslippene fra internasjonal skipsfart.
Strengere krav over tid
I 2030 vil hovedutslippsgrensen kreve at skip kutter utslippsintensiteten i drivstoffet med 8 prosent sammenlignet med 2008-nivå, mens den strengere standarden vil kreve en reduksjon på 21 prosent.
Innen 2035 øker kravene til henholdsvis 30 og 43 prosent reduksjon.
– Vi hadde nok håpet på en enda mer ambisiøs avtale, men nå er vi først og fremst glade for at vi har fått flertall for et internasjonalt regelverk som innebærer at det vil koste mer å bruke fossilt drivstoff, forklarer Hareide.
IMO Net-Zero Fund
Inntektene fra avgiftssystemet anslås å kunne generere opptil 40 milliarder dollar fra 2030. Midlene skal gå til et nyopprettet IMO Net-Zero Fund som skal:
- Belønne skip med lave utslipp
- Støtte innovasjon, forskning og infrastruktur
- Finansiere opplæring, teknologioverføring og kapasitetsbygging
- Redusere negative konsekvenser for sårbare stater, som små øystater og minst utviklede land
USA trakk seg fra forhandlingene
Til tross for bred støtte møtte avtalen motstand fra enkelte hold. USA trakk seg fra klimasamtalene og oppfordret andre land til å gjøre det samme, med trusler om "gjensidige tiltak" mot eventuelle avgifter på amerikanske skip.
Et forslag om en sterkere karbonavgift på alle skipsfartutslipp, støttet av klimasårbare stillehavsland, EU og Storbritannia, ble droppet etter motstand fra flere land, inkludert Kina, Brasil og Saudi-Arabia, melder Reuters.
Blandede reaksjoner
Ralph Regenvanu, klimaminister i Vanuatu, en av de lavtliggende nasjonene mest utsatt for klimaendringer, mener landene har "mislyktes i å støtte tiltak som ville ha fått skipsfartsindustrien inn på en 1,5°C-bane", uttalte han med henvisning til nivået for global oppvarming som forskere sier ville unngå de mest ødeleggende konsekvensene.
Europakommisjonen kaller avtalen "et meningsfylt skritt" mot å nå målene i Parisavtalen om klimaendringer, samtidig som den bemerker at den ennå ikke sikrer sektorens fulle bidrag til dem.
Bekymring for drivstoffvalg
Miljøorganisasjonen Opportunity Green advarer om at det er risiko for at IMOs avtale vil låse fast bruken av avlingsbaserte førstegenerasjons biodrivstoff og LNG, som ikke er karbonfritt.
– Sektorens eneste troverdige vei til netto null som ikke kompromitterer biologisk mangfold er grønt hydrogen e-drivstoff, uttaler Aoife O'Leary, leder for Opportunity Green, skriver Reuters.
Endelig vedtak i oktober
Avtalen sendes nå videre til endelig vedtak under et ekstraordinært møte i IMOs miljøvernkomité i oktober 2025. Dersom avtalen blir vedtatt, forventes den å tre i kraft i 2027.
– Jeg vil rette en stor takk til den norske delegasjonen generelt og en spesiell takk til Sveinung Oftedal som har ledet forhandlingene. Det er blitt gjort en formidabel innsats med å dra dette i land, spesielt med det geopolitiske bakteppet vi har nå, formidler Hareide i meldingen fra Norges Rederiforbund.
