Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

FÅVANG: Bane Nor og entreprenør Snøhetta Anlegg etablerer en stikkrenne under jernbanen som kan lede store vannmengder under skinnegangen ved Fåvang på Dovrebanen.

Marianne Henriksen, Bane Nor

Må prioritere forebyggende klimatiltak fremover

INFRASTRUKTUR: Bane Nor bruker over en milliard kroner på klimatiltak i år for å sikre jernbanen mot mer ekstremnedbør. Jernbanen er mange steder bygget for over hundre år siden og ikke dimensjonert for dagens klima.

Fredrik Saugstad Fredrik Saugstad Fredrik Saugstad Artikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon AT.no

Publisert 24.10.2025 - 11:58

Riksrevisjonen avslørte i fjor at hvert fjerde persontog og hvert tredje godstog var forsinket eller innstilt i 2023 – det dårligste resultatet på åtte år. Dette skjer til tross for at bevilgningene til jernbanen nesten er doblet i samme periode, til 26,3 milliarder kroner. Hovedårsaken er feil i infrastrukturen som Bane Nor har ansvar for, inkludert problemer med jernbanespor, signalanlegg og strømtilførsel. En del av forsinkelsene skyldes også forhold Bane Nor ikke kan påvirke, som ekstremvær og uforutsette hendelser – for eksempel uværet «Hans».

I skrivende stund er det nok en gang sendt ut farevarsel om store nedbørsmengder samt jord- og flomskredfare i flere deler av landet.

Sikrer mot klimaendringer

Bane Nor bruker i år over én milliard kroner på klimatiltak for å sikre jernbanen mot mer ekstremnedbør. De siste årene har styrtregn og store snømengder kommet oftere og kraftigere, og ført til ras, flom, oversvømmelser og utglidninger som har skadet jernbanen og stanset togtrafikken flere steder i landet.

– Jernbanen er mange steder bygget for over hundre år siden og er ikke dimensjonert for dagens klima. Vi gjennomfører derfor en nasjonal satsing der vi blant annet jobber med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet, slik at vann som kommer fra sideterreng blir ledet trygt under jernbanen, formidler Henning Bråtebæk, konserndirektør for drift og vedlikehold i Bane Nor, i en pressemelding.

Bane Nor har ansvar for omkring 4000 kilometer jernbane i hele landet.

I tillegg til å fornye stikkrenner og grøfter jobber selskapet med erosjonssikring, flomsikringstiltak, rassikring, skredsikring, bygging av nye snøoverbygg av stål, tunnel- og fjellsikring samt styrking av underbygningen til jernbanebruer.

Ruster for 200-årsflom

På Fåvang i Gudbrandsdalen gikk et stort ras over sporet og stengte Dovrebanen 10. september i fjor. På det meste lå det tre meter masse over sporet i en lengde på 20–25 meter.

– Det å ha fokus på gode linjegrøfter, terrenggrøfter og stikkrenner med riktig kapasitet har stor betydning for at vi skal ha en bane som takler mer ekstremvær og flom. Vi bytter nå ut stikkrenner med for liten kapasitet til stikkrenner som håndterer ekstremnedbør, og som etter all sannsynlighet tåler 200-årsflom i framtida, forklarer Philippe Olivier, strekningssjef for Dovrebanen i Bane Nor.

STREKNINGSSJEF: Bane Nor sin strekningssjef på Dovrebanen, Philippe Olivier.

På Fåvang er den gamle stikkrenna, bestående av granittsteiner, og et overvannsrør på 800 millimeter nå erstattet med en ny stikkrenne på 1.200 millimeter med støpt innløp og sprengt fjell for å gi plass til både vann og is. Rundt 10.000 kubikkmeter masse er fjernet, og området er nå betydelig styrket.

Bergensbanen besto testen

Under ekstremværet «Hans» i 2023 og nytt ekstremvær høsten 2024 førte store nedbørsmengder på kort tid til utglidninger, ras, oversvømmelser og stans i togtrafikken på flere banestrekninger. I høst besto Bergensbanen testen i to perioder med store vannmengder på kort tid.

På Kolsrud ved Flå i nedre del av Hallingdalen falt det 85 millimeter nedbør på 14 timer i september. Mens veiene på begge sider av jernbanen raste ut og ble ødelagt, gjorde allerede gjennomførte dreneringstiltak på Bergensbanen at jernbanen ikke fikk noen skader.

– Vi hadde tidligere i år oppgradert terrengrøfter og linjegrøfter, byttet til stikkrenner som tåler 200-årsflom og lagt inn flomrør på denne strekningen. Vi kan slå fast at uten denne oppgraderingen av drenssystemet hadde de store nedbørsmengdene denne septemberdagen trolig fått et annet utfall. Strekningen ville sannsynligvis fått skader og blitt stengt for trafikk, forklarer Steffen Rykke Stabæk, strekningssjef for Bergensbanen i Bane Nor.

Bråtebæk understreker at de forebyggende klimatiltakene må prioriteres også fremover.

– Det er avgjørende at vi fortsetter å sette av midler til tiltak som styrker jernbanen mot mer ekstremvær. Slike investeringer er ikke bare forebyggende – de er også samfunnsøkonomisk lønnsomme på sikt. Ekstremvær og endringer i terrenget rundt jernbanen gjør at vi må være i forkant, ikke på etterskudd, formidler Bråtebæk.