EU ETS
- Står for EU Emissions Trading System, et europeisk kvotemarked for CO2.
- Kvotemarkedet opererer i EU og EØS-landene.
- Målsettingen med kvotemarkedet er todelt: Å redusere utslipp og å trigge grønne investeringer.
- Regelverket påvirker energi- og produksonsindustrien, luftfart og vil fra januar 2024 også påvirke maritim sektor.
- Det vil også på sikt påvirke byggenæringen og veitransporten.
Under Arendalsuken ble temaet grundig belyst under sesjonen "EUs kvotemarked - norsk skipsfart i ukjent farvann". Fra januar 2024 vil det meste av skipstrafikken – også den norske – bli omfattet av det europeiske kvotemarkedet (EU ETS). Skipsoperatører må allerede måle og rapportere CO2 utslipp, fra og med neste år vil de også måtte kjøpe og levere inn kvoter for å dekke utslippene. Per nå, koster en kvote for et tonn CO2 ca. 80 euro, eller 900 kroner. Denne kostnaden kommer i tillegg til drivstoff og CO2 avgift.
"Fit for 55"
EU har siden 2008 hatt et fungerende kvotemarked for CO2. Fra januar neste år vil skipsfarten måtte forholde seg til dette markedet, på samme måte som industrien gjør i dag. Ordningen gjelder for skip
som opererer i EU/EØS-området og omfatter både innenriks og utenriks ruter.
Skipseiere må anskaffe kvoter som tilsvarer utslippene fra sine fartøy. Dersom
en rederi ikke har nok kvoter, må de kjøpe ekstra kvoter fra markedet eller
utføre utslippskutt andre steder. Dette initiativet er en del av EUs bredere
strategi for å bekjempe klimaendringer ved å inkludere skipsfarten i sitt
overordnede utslippsreduksjonsrammeverk "Fit for 55", som skal sette EU i stand til å kutte 55 prosent av utslippene i forhold til 1990 innen 2030.
Like stor overgang som fra dampskip til diesel
- Når det gjelder
energi så er det gjerne sykluser på cirka hundre år. For 200 år siden så fikk du det
første dampskipet, så kom de første dieselskipene for hundre år siden. Og det var en like stor overgang det den
gang, som det vil være nå. Ganske mye fordi det var en knapt med infrastruktur
for levering av diesel til skipstypene. Og det var en ny teknologi og en ny
løsning som måtte finnes. Og nå står vi midt oppe i en ny omstilling, sa Sveinung Oftedal, seniorrådgiver i Klima og miljødepartementet, som selv har deltatt tett i diskusjonene som internasjonal spesialrådgiver rundt det nye regelverket for skipsfarten.
I sitt innlegg under Arendalsuka tirsdag understreket han at nye klimagrep er underveis og er noe shippingsbransjen må forberede seg på.
- Det skjer noe på alle plan, både nasjonalt, regionalt i EU og globalt, det er altså ikke noe som begrenses til EU alene, minnet han om.
- IMO (the International Maritime Organization) ble enig i sommer om at shippingsbransjen skal ned til netto nullutslipp i 2050, med noen checkpoints underveis. Dette er en
formidabel global utfordring. Ganske enkelt fordi den omstillingen i
skipsfarten henger så veldig nøye sammen med omstillingen i andre sektorer,
spesielt energiomstillingen i verden. Det som skjer på land er helt
avgjørende for det som skal skje innen shipping. Og IMO har også blitt enige om at
vi skal legge til grunn utslippene fra vugge-til grav. Altså livssyklus-karbonavtrykk, sa han.
Han pekte på at det har vært et kvotemarked for CO2-utslipp i EU siden 2008 (der Norge også har deltatt via EØS-medlemskapet), men at ambisjonsnivået har økt betraktelig de siste årene.
Slik ser regelverket ut:
Hvilke skip:
I begynnelsen vil kvotepliktregelverket gjelde for skip som er over 5000 bruttotonn (DWT).
Og innen 2027 skal EU-kommisjonen vurdere kvoteplikten til skip mellom 400 og 5000 bruttotonn, inkludert offshoreskip.
Det vil være en trinnvis innføring av kvoteplikt:
- For 40 prosent av utslippene i 2024.
- For 70 prosent av utslippene i 2025.
- For 100 prosent av utslippene i 2026.
Hvilke klimagasser:
- Frem til 2026 vil det kun være kvoteplikt for CO2. Fra 2026 vil det også være kvoteplikt for metan og lystgass.
Hvilke satser:
- Full kvoteplikt på seilaser innad i alle EU/EØS-land.
- Full kvoteplikt på alle seilaser mellom EU/EØS-land.
- Halv kvoteplikt på seilaser mellom EU/EØS-land og tredjeland.
