Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Oppdatering 17.01 kl 14.51: Houthi-bevegelsen har i en uttalelse fredag 17. januar signalisert at de kommer til å stanse angrep mot kommersielle skip - dersom Israel overholder alle betingelser i våpenhvileavtalen. De melder også at de vil gjenoppta aksjonene dersom den brytes.
Under ser du den opprinnelige kommentaren.
---
Bildene fra konflikten har vært hjerteskjærende, enten det var fra Israels grense den 7. oktober 2023 eller fra Gaza de påfølgende månedene. Som alltid i krig, er det sivile som lider mest. En våpenhvile gir håp, men ingen garantier. Det kreves ikke mer enn en liten gnist for å antenne konflikten på nytt.
Freden vi ser konturene av nå, er sannsynligvis resultatet av krigstretthet hos begge parter, kombinert med intenst internasjonalt press. At avtalen ser ut til å landes kun noen få dager før USA får en ny president, er neppe tilfeldig. Det setter også scenen for politisk teatralsk krangel mellom Joe Biden og Donald Trump om hvem som "reddet" Midtøsten.
Men i dag handler det om håp. Håp om at nødhjelp når frem til Gaza. Håp om at familier kan sove uten frykt for granater. Håp om at israelske gisler kommer hjem til sine kjære.
Hva med shipping?
For skipsfarten gir en våpenhvile et pusterom. Likevel gjenstår spørsmål: Kan man stole på våpenhvilen? Vil Houthiene avslutte sin uformelle blokade av Rødehavet?
Suezkanalen, en av verdens viktigste handelsårer, har vært en aktiv krigssone siden konflikten eskalerte. Da Houthiene kapret RoRo-skipet "Galaxy Leader" i november 2023, var det starten på en rekke angrep som tvang store rederier til å unngå Suezkanalen. De la om ruter til rundt Sør-Afrika – en løsning som forlenget transittider og økte kostnadene dramatisk.
For rederieneer spørsmålet om våpenhvilen vil føre til en trygg retur til Suez. Mange vil være avventende før de våger å seile gjennom Rødehavet igjen - i frykt for at at de må legge om kabalen på nytt på kort varsel dersom konflikten blusser opp igjen. Den trusselen er høyst reell.
Vareeierne har tatt den største byrden
Det er i hovedsak vareeierne som har båret den største økonomiske byrden. Økte transportkostnader, lengre ledetider og uforutsigbarhet har skapt store utfordringer for bedrifter som er avhengige av internasjonale forsyningskjeder.
Rederiene, derimot, har klart seg relativt godt. Konflikten, og omdirigeringene den forårsaket, førte til økte fraktrater og utnyttelse av overkapasitet som ellers ville vært ulønnsom. Mange rederier som ellers ville hatt røde tall i regnskapet for 2024, vil nå levere sorte tall når årsregnskapene offentliggjøres de neste ukene.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er naturligvis hvordan containerfraktmarkedet vil utvikle seg i 2025?
Høsten 2023, før det smalt i Israel, var det spådd at den store overkapasiteten i containerflåten ville presse fraktratene kraftig ned i 2024. Det skjedde ikke, takket være omdirigeringen av skip og lengre seilingsruter.
Utfordringen med overkapasitet er enda mer fremtredende nå. Den globale flåten økte med nær 3 millioner TEU i 2024. I tillegg er det mye ny kapasitet på vei inn i markedet.
At en del eldre skip vil bli sendt i opplag, vil bedre situasjonen noe, men ikke på langt nær nok. Det er en ganske stor mismatch mellom etterspørsel etter frakttjenester og tilgjengelig fraktkapasitet. De fleste regner med at man vi få en kraftig justering av fraktprisene den dagen trafikken vender tilbake til Suezkanalen igjen.
Det er naturlig at rederiene, både enkeltvis og i samlet flokk, ønsker å bremse eller utsette denne korrigeringen som vil slå hardt ut på bunnlinjen til de fleste av de.
En langsom retur til normalen
Lars Jensen, bransjeanalytiker i Vespucci Maritime, påpeker at gjenopptakelsen av trafikk gjennom Suezkanalen trolig vil skje gradvis. Kundene og rederiene vil være forsiktige. Stabiliteten må bevises før det blir frislipp i Suezkanalen igjen, spår han.
Houthiene: En uforutsigbar maktfaktor
Houthiene i Jemen har etablert seg som en sentral destabiliserende aktør i geopolitikken. Og det er verdt å merke seg at de ikke har vært en sentral part i forhandlingene om våpenhvile.
Angrep på kommersielle skip har gitt opprørsbevegelsen en sterkere posisjon i både den regionale og globale dynamikken. Hvordan de vil agere etter våpenhvilen, er fortsatt uvisst.
Per nå har det heller ikke kommet noen signaler om at de har tenkt til å frigi mannskapet på "Galaxy Leader". Mannskapet, hvorav ingen har noen direkte link til Israel, har blitt holdt fanget i 14 måneder.
Selv om våpenhvilen gir håp, er Houthiene en uforutsigbar aktør. Gruppen har brukt angrep på internasjonale skip som en strategi for å øke sin globale synlighet og styrke sin posisjon i borgerkrigen som har herjet Jemen i et tiår.
Personlig blir jeg ikke overrasket om at de finner ut at de vil bruke den brekkstangen de har skaffet seg til å også få presset gjennom noen krav i sin egen fastlåste konflikt.
Mens verdens øyne har vært rettet mot Gaza det siste året, har borgerkrigen i Jemen gått mange hus forbi. Men da er det verdt å minne om at denne krigen fra 2014 totalt sett har krevd nesten ti ganger så mange menneskeliv som borgerkrigen i Israel de siste 15 månedene.
Vareeierne tilpasset seg nye rutiner
Vareeierne har allerede tilpasset seg den nye normalen med lengre, men tryggere ruter rundt Afrika. For mange handler det ikke bare om prisen på transporten, men om å sikre stabilitet i leveransene og å "tune" forsyningslinjene.
Flere av de store rederiene er i ferd med å innføre nye seilingsruter. Mest spenning knyttes naturligvis til oppløsningen av M2-alliansen mellom MSC og Maersk. Mens MSC skal gå videre alene - etter tidenes flåteekspansjon - skal Maersk samarbeide med Hapag-Lloyd i den nye alliansen Gemini. Det vil skape nye og spennende konkurranseflater i et marked som allerede er ganske turbulent. At rederiene, i det minste de større som har store endringer på gang, vil prioritere stabilitet fremfor tilpasningsevne, vil ikke være overraskende.
