Konkurranse erstatter plikt i ny postlov - som foreslår å gi alle tilgang til pakkeskapene

Regjeringen legger frem forslag til en ny postlov som markerer et tydelig skifte i norsk postpolitikk. Leveringsplikten fjernes, og Posten Bring mister sin særstilling som den ene aktøren med ansvar for posttjenester i hele landet.

Forslaget, som Samferdselsdepartementet har sendt på høring, innebærer at postombæring til postkasser skal skje én dag i uken. Staten skal kun gripe inn der markedet ikke leverer, gjennom såkalte "avbøtende tiltak" – kjøp av tjenester eller direkteutpeking av tilbydere.

– Målet er å sikre trygge og fremtidsrettede posttjenester, tilpasset dagens behov og med effektiv bruk av samfunnets ressurser, skriver samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i pressemeldingen.

Posten går fra garantist til konkurrent

I dag er Posten Bring utpekt som leveringspliktig tilbyder og mottar statsstøtte for å opprettholde ulønnsomme tjenester, særlig i distriktene. Denne ordningen forsvinner. Med ny lov skal alle posttilbydere registreres, og staten skal bare kjøpe tjenester der markedet ikke dekker behovet.

Departementet peker på at dagens regulering har skapt uklarhet om hvilke tjenester som faktisk omfattes av leveringsplikten – særlig innen pakkeområdet. Dette har reist spørsmål om kryssubsidiering og vært gjenstand for klage til ESA, som vurderer om dagens støtteordninger bryter med statsstøttereglene. Ingen avgjørelse er fattet.

I stedet legges det opp til at budselskapene skal konkurrere på like vilkår – og samarbeide der det er hensiktsmessig.

– En mer åpen og markedstilpasset sektor kan bidra til bedre tjenester, lavere priser og innovasjon, heter det i høringsnotatet.

Felles tilgang til pakkeskap

Et av de mest nyskapende forslagene i lovutkastet er at alle aktører skal kunne få tilgang til pakkeskap. Departementet foreslår at eier av slike anlegg – enten det er Posten, PostNord, Instabox eller andre – skal plikte å gi andre tilbydere adgang "mot dekning av direkte kostnader".

Begrunnelsen er todelt: Delt bruk av pakkeskap skal redusere etableringshindringer for nye aktører og bidra til mer bærekraftig infrastruktur. Flere parallelle pakkesystemer ses som unødvendig ressurskrevende, både økonomisk og miljømessig.

– Etablering av pakkeskap kan være kostnadskrevende og arealkrevende. Delt bruk og gjenbruk vil gi et bedre tilbud til brukerne og redusere behovet for å produsere og transportere nye skap, heter det i lovforslaget.

Departementet ber samtidig om høringsinnspill på hvordan en slik tilgangsregulering kan utformes uten å gripe for mye inn i markedet, og hvordan digitale sikkerhetsløsninger skal ivaretas.

Investert tungt i egen infrastruktur

At pakkeskapene foreslås åpnet for alle aktører, vil naturligvis skape en heftig debatt i bransjen. Aktører som Posten Bring, PostNord og Instabox har over flere år investert tungt i å bygge ut egne nettverk av pakkeskap, digitale plattformer og sporingssystemer – en infrastruktur som er tett integrert med selskapenes verdiforslag til markedet.

For disse aktørene har pakkeskapene vært et konkurransefortrinn og et symbol på modernisering av logistikksektoren. De har bokstavelig talt «pløyd ny mark» – utviklet teknologi, bygget ut nettverk og lært opp forbrukerne til å bruke nye digitale pakkeveier. Nå går det altså mot at de vil oppleve at infrastrukturen de har skapt blir gjenstand for statlig regulering og pålagt deling.

Færre fysiske skap, enklere tilgang for brukerne og lavere etableringskostnader for nye tilbydere er blant fordelene som listes opp for dette forslaget. Men for de etablerte selskapene reiser det spørsmål om eierskap, kommersielle insentiver og IT-sikkerhet. Spørsmålet som reiser seg også om hvem som skal være ansvarlig for å rulle ut nye pakkeskap, gitt at det er en satsing for hele bransjen og ikke den enkelte bransjeaktør. 

Høringsnotatet peker selv på at «pålegg om tilgangsforpliktelser og samarbeid er inngripende», og at det må vurderes hvordan kostnader, digitale grensesnitt og ansvar skal håndteres.

Under høytrykksperioder – som julehandelen i november – opererer mange pakkeskap med sprengt kapasitet. En felles tilgangsmodell vil da kunne skape nye utfordringer: hvem får reservere plass, og hvem står til ansvar hvis en kunde ikke får pakken sin i tide? For bransjen blir dette mer enn et juridisk spørsmål – det griper direkte inn i drift, omdømme og konkurransekraft i en logistikkhverdag som allerede er presset. 

Det blir spennende å se hvordan myndighetene har tenkt til å håndtere dette minefeltet - og Logistikk Inside venter at det vil komme mange høringsinnspill som adresserer både mulighetene og utfordringene knyttet til delte pakkeskap.

Milliardkutt og nye markedsregler

Omleggingen av postsystemet har også en tung økonomisk side. Staten forventer å spare over én milliard kroner årlig på redusert postombæring. Brevvolumet har stupt med mer enn 80 prosent siden årtusenskiftet, mens pakkevolumet har eksplodert som følge av vekst innen netthandel. 

Den nye loven skal derfor gi mer fleksibilitet og gjøre det lettere å justere statens rolle etter markedets behov. Målet er å unngå at staten betaler for tjenester som markedet allerede dekker – og å bruke samfunnets ressurser mer målrettet.

Aviser og beredskap fortsatt unntak

Selv om brevomdelingen reduseres, skal staten fortsatt sikre avisdistribusjon minst tre dager i uken i områder uten kommersielle budnett. Dette begrunnes med hensynet til ytringsfrihet og informasjonsberedskap – særlig i distriktene.

Flere høringsinstanser, blant annet KS og Pensjonistforbundet, har tidligere advart mot at redusert omdeling kan ramme sårbare grupper. Departementet svarer at dette skal håndteres gjennom de nye avbøtende tiltakene.

Mot en ny nordisk modell

Forslaget legger opp til en gradvis overgang mot et postmarked der statens rolle blir mindre og konkurransen større – etter modell av våre naboland.

I Danmark ble avtalen om universelle posttjenester avviklet i 2023, og PostNord slutter helt med brevomdeling fra januar 2026 og går "all in" på pakkedistribusjon. Selskapet, som ble dannet i 2009 ved fusjonen mellom Post Danmark og svenske Posten AB, eies 60 prosent av den svenske staten og 40 prosent av den danske staten. Danmark liberaliserte sitt postmarked allerede i 2011 da brevmonopolet ble opphevet.

Veien videre

Høringsfristen for den nye postloven er satt til 20. januar 2026. Samferdselsdepartementet inviterer bransjen til et informasjonsmøte i november. Blant høringsinstansene er Posten Bring, PostNord, NHO Logistikk og Transport, Schibsted, DHL, Porterbuddy og en rekke regionale distributører.

Stiller spørsmålstegn ved pålagt deling av pakkeskap - og hvem postloven skal gjelde for

Om alle står fritt til å etablere eget pakkeboks-nettverk, bør én aktør pålegges å dele sin infrastruktur med konkurrenter? NHO Logistikk og Transport tviler på at det er rett vei å gå. Og vil også få klarhet i en pågående konflikt med myndighetene.

- Vil bety en betydelig omstilling

Posten Bring AS er selskapet som vil påvirkes mest dersom forslag til postlov blir vedtatt i Stortinget. Vi har bedt selskapet om deres refleksjoner rundt de omstridte forslagene.

Helthjem: – En etterlengtet postreform

- Dette markerer starten på en helt nødvendig reform, og det var på høy tid med et løft i rammene rundt postsektoren, som har hengt igjen fra en annen tid og bremset både innovasjon og utvikling for bransjen