- Vil bety en betydelig omstilling 

- Dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget uten ytterligere tiltak så vil det innebære en betydelig omstilling for Posten og berøre et stort antall ansatte i hele landet. Det betyr også at det nasjonale postbudnettet, slik vi kjenner det i dag, vil bli betydelig endret, forteller Kenneth Tjønndal Pettersen, kommunikasjonsdirektør i Posten Bring.

- Regjeringen har ikke lagt opp til en nasjonal dørterskeltjeneste slik vi har foreslått. Dørterskeltjenesten er en tjeneste som oppnår svært gode resultater i alle de ni pilotkommunene og er vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsom av blant annet Oslo Economics. Tjenesten er utviklet i samarbeid med kommunesektorens organisasjon (KS) og bidrar svært positivt for å sikre en fysisk beredskapskanal hjem til folk, avlaste demografiutfordringene ved å utsette omsorgsbehov samtidig som den sikrer inkludering av ikke-digitale. For at tjenesten skal skape ønsket nasjonal effekt må den lanseres som en landsdekkende statlig tjeneste. Vi registrere at samferdselsdepartementet mener at tjenesten ikke faller inn under deres ansvarsområde, samtidig er det viktig å påpeke at dette er en lønnsom og svært nyttig tjeneste for landet som vi håper høringsrunden vil vise og senere i Stortingsbehandlingen, påpeker Pettersen.

- Et beredskapstiltak

- Det er også viktig å være klar over at samtidig som Dørterskeltjenesten er en samfunnsøkonomisk lønnsom tjeneste i fredstid, så kan den raskt transformeres til å være en svært viktig beredskapskapasitet i en krigs- eller krisesituasjon. En robust fysisk kanal hjem til folk er svært viktig i en krigs/krisesituasjon, legger han til.

- Det er grunn til å være bekymret over at regjeringen ikke har inkludert og utredet tilstrekkelig den viktige samfunnssikkerhet- og beredskapsfunksjonen som Posten har. Vi er eneste aktør med et landsdekkende nettverk som når hele befolkningen, i hver en krik og krok over hele landet, hver uke. Vi lever i en tid hvor dette er veldig viktig og en nedbygging av en unik betjent nasjonal infrastruktur har konsekvenser og det må vi som samfunn være klar over. Nå skal loven ut på høring og vi forventer at det vil komme mange høringssvar, vi skal selvsagt også levere vårt høringssvar, påpeker han.

Strid om pakkeskap

Et av de mest kontroversielle forslagene i den nye postloven er å gjøre pakkeboksene - allerede etablerte samt nye som skal rulles ut - åpent tilgjengelig for alle leverandører. 

Posten Bring har i flere år bygget opp en infrastruktur med pakkebokser - i praksis et system der Posten Bring har kontroll med alt av IT-infrastruktur og vedlikehold. Forslaget er å la alle få lik tilgang til pakkebokser/pakkeskap for å åpne opp for mer konkurranse og økt kapasitetsutnyttelse i boksene.

Ikke overraskende er Posten Bring kritisk til et slikt grep.

- Vi har i likhet med de fleste andre pakkedistributørene i Norge ikke sett behov for ytterligere regulering av et velfungerende marked. Det er flere aktører som har investert store beløp i sine norske pakkeboks-nettverk. Det omfatter både fysiske logistikkløsninger, men også digitale brukerløsninger. Vi har vi et åpent nettverk i dag, alle aktører kan benytte våre pakkebokser og har fått tilbud om det, men det fordrer at man leverer inn på terminal og ikke i Pakkeboks. Vi har andre logistikkaktører som allerede benytter våre pakkebokser, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

Kompliserte grensesnitt

Tanken om å la alle leverandører ta i bruk et stort pakkenettverk høres naturligvis forlokkende ut, men spørsmålet reiser seg blant annet om hvem som skal ta utviklingskostnadene med å harmonisere IT-infrastruktur. 

I høringsforslaget er det den fysiske infrastrukturen som er mest vektlagt, der de digitale grensesnittene er nedtonet. Og her må gås en del runder før man eventuelt lander på en løsning som både pakkedistributører og kunder vil være fornøyd med. 

For det å la alle slippe til for det som tross alt er en begrenset ressurs kan fort skape "trøbbel i tårnet". Nå går vi inn i årstidens mest kritiske periode der Posten Bring allerede har sitt svare strev med å sikre leveranser til riktig pakkeboks - i henhold til kundens preferanser - og oppfordre kundene til å plukke opp pakkene sine raskt slik at ledig plass kan holdes av til andre kunder.   

- Som du er inne på, så vil pakker som eventuelt skulle bli levert rett i Pakkeboks, fra alle aktører, skapt en komplisert situasjon rundt blant annet kapasitet, vedlikehold og utvikling, mener han - og legger til at det trolig også vil bli dårlige kundeopplevelser.

- Vi opplever at myndighetene her legger opp til en inngripende regulering, med høy grad av byråkrati som ikke vil gi forbrukerne bedre løsninger, men heller virke fordyrende. Dette er i dag et velfungerende marked og trenger ikke denne type inngripende regulering, påpeker Pettersen.

Konkurranse erstatter plikt i ny postlov - som foreslår å gi alle tilgang til pakkeskapene

Når post leveres bare én dag i uka, skal markedet ta over mye av ansvaret. Staten lover likevel at alle skal få post – men ikke nødvendigvis levert av Posten.

Stiller spørsmålstegn ved pålagt deling av pakkeskap - og hvem postloven skal gjelde for

Om alle står fritt til å etablere eget pakkeboks-nettverk, bør én aktør pålegges å dele sin infrastruktur med konkurrenter? NHO Logistikk og Transport tviler på at det er rett vei å gå. Og vil også få klarhet i en pågående konflikt med myndighetene.

Helthjem: – En etterlengtet postreform

- Dette markerer starten på en helt nødvendig reform, og det var på høy tid med et løft i rammene rundt postsektoren, som har hengt igjen fra en annen tid og bremset både innovasjon og utvikling for bransjen