Kommentar av Glenn Lund:
Arkivfoto: TINE
Sur bismak av fri flyt
At et utenlandsk transportselskap uten norske løyver kan utføre det som i praksis er fast innenrikstransport i Norge strider mot selve kjernen i kabotasjereglene. Likevel skjer det, helt åpenlyst og uten at noen griper inn.
Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside og redaksjonell medarbeider i forlagshuset Bjørgu AS der han skriver for publikasjonene Logistikk Inside, Moderne Transport, Mtlogistikk.no, Anlegg & Transport og AT.no.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
TINE SA er melkebøndenes eget samvirkeforetak - eid av tusenvis av norske melkebønder. Bak den norske melkebondens stabile vareflyt står et dansk logistikkselskap - bemannet av østeuropeiske sjåfører.
Intercargo Scandinavia A/S er det dansk transportkosernet som har inngått en langvarig transportavtale med TINE og som for rundt halvannet år siden begynte med innenrikstransporter for TINE mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Ingen av partene ønsker å uttale seg om verken transportvolum eller når avtalen mellom partene går ut. Intercargo Scandinavia A/S har også datterselskaper med base i Øst-Europa. Felles for alle selskapene er at de ikke har løyver for å utføre permanent innenrikstransporter i Norge.
Intercargos lastebiler kan ha med seg nesten alt mulig på lasteplanet for "gullbilletten" inn i Norge for å utføre såkalt "midlertidig kabotasje". Men det er neppe melk og ost fra glade kyr på Fyn eller Jylland. Det setter høye tollmurer en effektiv stopper for. Den norske bonden må forsvares, må vite.
Den norske lastebileieren har ikke samme vern.
Det er et tankekors, og også hvorfor denne transportavtalen er litt ekstra pikant, sett fra utsiden. Spesielt fordi det er nettopp bøndenes interesseorganisasjoner som ofte taler sterkt for å beskytte norske arbeidsplasser mot utenlandsk konkurranse. Selv har de altså ingen betenkeligheter med å velge bort norske transportører som betaler sin skatt til den norske felleskassen melkebøndene selv mottar store årlige støttebeløp fra hvert år.
Som kjent ruller pengestrømmen til de utenlandske transportørene ut av landet. Kun smuler finner veien til den norske felleskassen.
Vi står dermed i den smått absurde situasjonen der TINE er komplett avhengig av andre norske vareeiere for at varestrømmen skal gå sin gang. Hvorfor? Dersom ikke lastebilene til Intercargo Scandinavia-konsernet har last inn til Norge, har de heller ingen rett til å ta på seg "tilfeldige" transportoppdrag for TINE.
Intercargo er ingen nykommer. De har vært i Norge siden 1997 og kjenner regelverket godt. De utnytter mulighetsrommet fullt ut, og organiserer transporten slik at hvert enkelt kjøretøy tilsynelatende holder seg innenfor lovens rammer:
- Det er dokumentert internasjonal last inn til Norge
- Maks tre kabotasjeoppdrag innen sju dager
- Deretter ut av landet, med fire dagers karenstid før retur
- Norsk lønn for innenriksoppdrag
- Tilstrekkelig dokumentasjon
Når disse kravene oppfylles, har kontrollmyndighetene lite å ta dem på. Likevel skjer dette i en skala og regelmessighet som i praksis utgjør fast transport – bare med roterende kjøretøy.
Ifølge Statens vegvesen og regjeringens egne retningslinjer er kabotasje ment som en midlertidig løsning, ikke en permanent virksomhet.
Dette bør ikke tolkes snevert – det handler ikke bare om hvert enkelt kjøretøy, men om selskapets samlede aktivitet i Norge.
Kabotasje er nyttig som smøremiddel i vareflyten over grensene og for å unngå unødvendig tomkjøring, men det er ikke ment som en måte å omgå kravet om å etablere seg i landet og følge norske lover, skatter og arbeidsvilkår. Når utenlandske selskaper opererer systematisk i det norske transportmarkedet uten løyve, svekkes hele tilliten til systemet.
Det er en bitter ironi at melkebøndenes eget samvirkeforetak har funnet ut at det ikke bare lønner seg å melke kyrne, men også kabotasjereglene. Kanskje er det på tide at forbrukerne finner seg nye favoritter å se opp til? En nylig markedsundersøkelse viste at kun tre selskaper i 2024 hadde et bedre omdømme hos norske forbrukere enn TINE.
Dersom vi ikke tetter disse smutthullene nå, risikerer man at kabotasje blir den nye normalen. Debatten må tas – særlig av oss forbrukere og vareeierne. Når ikke lovverket selv setter en stopper for praksisen, er det her man må begynne. Hvis ikke er det ingenting i veien for at all norsk innenrikstransport i fremtiden vil være "midlertidig" – bare utført av permanente utenlandske aktører.
