Nå er det «logistikkfaget sin tur»

Einar Spurkeland

Cand.polit. Einar Spurkeland er fagbokforfatter/konsulent og underviser i logistikk. Han har lang erfaring fra logistikk, transport, medier og samfunnskontakt. Medlem av Bullby.net.

Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft. Den europeiske sjåførmangelen rammer også forsyningslinjene til og fra Norge. Både i Europa og USA er det økende sjåførmangel. Ratene i oversjøisk frakt har også satt nye prisrekorder. Bransjen må gjøres attraktiv for å trekke til seg ung arbeidskraft. Det er ingen snarvei til flere sjåfører, men bedre lønns- og arbeidsvilkår vil hjelpe.

Logistikkfaget må topp-prioriteres

Nå er det logistikkfaget sin tur. Utdanning og rekruttering må styrkes både når det gjelder høyere yrkesfag og fagopplæring. Koronapandemien endret arbeidslivet. Hjemmekontor og hjemlevering med last mile frakt ble normalen. Det krever flere sjåfører med differensiert kompetanse i alt fra den ufaglærte med elvaresykkel til spesialisten med 25,25 m modulvogntog, tankbil eller tømmervogntog. Det krever mer spesialisering av kompetansekravene til sjåførene. Sjåførene og lagerarbeiderne kan ikke ha hjemmekontor, men må levere varene.

Nye trender skaper også nye løsninger for godstransport i byområder. I Oslo er det flere mikrohuber og pakkeautomater i sentrum. Det fører til flere varebiler og/eller varesykkelopplegg for å betjene husstander, butikker og næringslivet. Mikrohuber mates med gods fra store lastebiler. Containere og lokale pakkebokser vil måtte automatiseres for flere formål og knyttes til en app som gir adgang til å legge inn og hente pakker for last mile levering/henting, og når den er full, så kommer det en trekkbil og henter den. Budfirmaer kan hente pakker for lokal distribusjon. Terminalpunktene har et stort potensiale for utvikling av nye tjenester for næringslivet logistikk. Transport og logistikk må jobbe smartere og automatisere flere operasjoner og oppgaver. Digital kompetanse må erstatte manuelle rutiner der det er mulig. Bedre lønnsomhet ligger i å digitalisere informasjonslogistikken. Bransjen har mange små og mellomstore transportører og lagerbedrifter som må delta i digitaliseringen.

Lastestopp i bylogistikken

Sjåførene ønsker lett tilgjengelige laste- og losseplasser nær hente- og leveringsstedene i sentrum. I stedet har vi fått stadig flere gater med såkalt byliv med butikker, kafeer, sykkelfelt og kollektivfelt, og stadig vanskeligere arbeidsvilkår for sjåføren. I mange bygater har det blitt verre for vare- og lastbilen som skal hente eller levere sine varer på lovlig måte. I mange tilfeller må sjåføren enten bryte arbeidsmiljøloven eller se bort fra lokale trafikkbestemmelser.

Nasjonal Transportplan trenger en virkelighetsorientering med en ny bylogistikkplan:

• optimal organisering av tungtrafikken inn og ut av Oslo (ny Alnabruterminal)

• bylogistikk for sentrum og bydelene (mikrohuber, el-varesykler/-biler) etc.

• framtidens personmobilitet: Gåstrategier, sykkel, motoriserte 2-hjulinger i samspill med kollektivtrafikken

Full fart mot klimakonkurs

Vi fortsetter å planlegge for at flere kan dagpendle eller ukependle til Oslo via motorveinettet som rulles ut i høyt tempo. Skattefradrag for pendling, gratis parkering på jobb og gunstige firmabilordninger reduserer ikke klimautslipp. Kortere reisetid f.eks. innenfor Intercity-triangelet på det sentrale Østlandsområdet, vil føre til mer mobilitet og utvidelse av bolig-/arbeidsmarkedet slik at pendlingsreisene blir lengre. Selv om folk i Hamar og Gjøvik lettere kan pendle til jobber i Oslo eller Drammen, blir det ikke lettere å få jobb i Hamar.

Ansvaret for utslippene fordeles tynt utover på alle innbyggere i stedet for at verstingene må betale mest. Vi etterlater oss en klode med økende klimagasser uten noen til å ta regningen. På det siste internasjonale klimamøtet nylig kom verdens elite til klimamøtet i 400 jetfly.