Husker ikke helt om det var Teigen eller Åge som laga denne sangen, men den passer på meg uansett. Ja jeg er optimist akkurat no, på vegne av logistikkfolket, Norge og den store vider verd. Det er mange positive trekk og trender og beslutninger som gir grunn til det. Det vil jeg gjerne snakke om i dag.
Innsikt
Innsikt er en fast spalte i Logistikkinside.no, en heldigital nyhets- og informasjonskanal på nett med bransjeinvolverte personer innen transport og logistikk som målgruppe.
«Inside» setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere noen sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i sin faste spalte, Innsikt.
Innspillene rullerer mellom aktørene hver 14. dag.
Disse er faste bidragsytere: Geir A. Mo, adm. direktør Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Sverre Myrli (Ap), medlem i Stortingets samferdselskomité, Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU, fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner og Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport.
Redaktør i logistikkinside.no er Per Dagfinn Wolden
Men klart det er tøffe tider også akkurat no; det kommer til å bli vanskelig å få tak i kjøttboller på Ikea, ikke blir det fotball EM for Norge og Jan Bøhler er ikke den han en gang var.
Har selvsagt ikke glemt at vi står midt i den verste pandemien på nesten hundre år, med kjempesvær arbeidsløshet i mange sektorer, seriøse bedrifter kan gå overende, og kanskje det aller verste at mange barn, elever og studenter hverken får den fullverdige utdanningen de har krav på eller et sosialt liv og omsorg som de fortjener. Langtidsskadene har vi ikke oversikt over, men vi har et samfunn som nok har skjønt det og en politisk ledelse som i hvert fall delvis tar tak, og prøver å kompensere.
Jeg lever mine dager på sabbatsår i Nord Italia, faktisk i Bergamo, nettopp der det tidligere episenteret lå. Og her har de på mirakuløst vis klart seg gjennom og lever et nesten normalt liv med alt det den italienske kulturen innebærer. Mange tragedier for de som har mistet sine kjære, men alle lever sitt liv med munnbind og sosial distansering uten å klage et eneste sekund. Ikke et eneste menneske å se på en eneste butikk eller restaurant uten munnbind. Men med et smil bakom og mye god prat og gestikulering. Hensyntagende, lojale, tilpasningsdyktige og framtidsretta.
Og mange av de utfordringene pandemien har brakt med seg har blitt løst, nesten på mirakuløst vis. I Norge har vi ikke mangla en eneste dagligvare, med unntak av den ettermiddagen nettsupersprederne fikk oss til å hamstre dopapir. Det er en enorm logistikkoperasjon som ligger bak. Rett nok har den kosta ekstra, og vi må betale litt mer nå, og det har blitt produsert mer Co2 enn godt er. Men imponerende er det. Og lærerikt.
Og nå er det straks klart for vaksiner, utvikla på en femtedel av normaltid for vaksiner. Selvsagt har det blitt sprøyta milliarder inn i disse prosjektene, men her må prosjektledere, byggmestere, og alle utbyggere lære på nytt hvordan man gjennomfører prosjekter på rekordtid.
Hjemme alene eller bare med familien situasjonen har gitt mulighet for bedriftsetableringer og innovasjoner en masse. Nye tjenester, nye leveringsmåter, nye produkter solgt på en ny måte. Mange har blitt ekspresslogistikere i en fart, gjennom on-the-job-training. Ikke alle vil overleve med overskudd, men innovasjonene og erfaringer lever videre.
Og det aller gledeligste; matvarelogistikkorganisasjonen WFP har fått Nobels fredspris! Fantastisk og velfortjent. Det er meget krevende, og dels farlige operasjoner som utføres med entusiasme, klokskap og høy kompetanse. Og dere visste kanskje ikke at handelshøyskolen BI har utdanning på masternivå på nettopp nødhjelpslogistikk, og at mange nordmenn er fremtredende både i utdanning og utøvelse?
Mye imponerende og som gir grunnlag for optimisme. Men bak den fantastiske september vi har opplevd er det en mørk sky. Den varmeste september noensinne på kloden. Deilig var det, men skummelt.
Og det er veldig få igjen som prøver å benekte årsakene. Vi produserer og forflytter varer som aldri før, og bruker energi og råvarer i stadig raskere takt. De tohundre tusen elektriske bilene vi har i Norge hjelper forsvinnende lite mot de millioner av lastebiler med Co2-utslipp som må til for å frakte de varene vi vil ha. Og alle de tingene vi kjøper, hiver og kjøper nytt er en brutal kilde til den globale oppvarmingen.
Det er lett å la seg fascinere av netthandel, hjemlevering og returmuligheter. Men hver eneste unødvendige klesplagg kjøpt er ikke bærekraftig, og at du eventuelt returnerer bidrar bare enda mer til energiforbruk og forurensing. Og vilkårene for de som jobber i den voksende gigøkonomien er langt fra bærekraftige. (Gigøkonomien brukes som begrep om alle de korte stuntjobbene som tilbys, slik som de som jobber med gigs; for eksempel å arrangere en konsert). De jobber når de får, men får ikke betalt mens de venter på oppdrag. Postbudet er ulønnsomt sier Posten, men dieselbilen med sjåfør kan levere pizza til deg ens ærend til alle døgnets tider. Hvordan i all verden lønnes disse folka? Og vi opplever fortsatt i 2020 uverdige betingelser for de som kommer hit for å høste maten vi skal ha på bordet. Slik kan vi ikke fortsette å ha det!
Heldigvis står bærekraft på læreplanen på alle skoler, høyskoler og universitet. Og de unge vil lære og de vil innovere løsninger for produkter og tjenester og logistikk når de kommer ut i jobb. Derfor er jeg optimist akkurat no. Men alle vi som lever ute i samfunnet må også endre oss, endre våre holdninger og deretter våre handlinger.
Så våkne opp folkens, det er aldri for seint å snu i tide!
