Da FNs sjøfartsorganisasjon IMO møttes i april 2025, ble det feiret som et globalt gjennombrudd. Et samlet MEPC-flertall stilte seg bak et rammeverk – Net Zero Framework (NZF) – som skulle bane vei for karbonregulering og tekniske utslippskrav for all internasjonal shipping. Avtalen ble omtalt som «det mest ambisiøse klimatiltaket noensinne foreslått for skipsfarten». Rammen skulle vedtas formelt på det ekstraordinære møtet i London 14.–17. oktober.
Ifølge IMO-dokumentene skulle avtalen gjøre internasjonal skipsfart netto null innen 2050, med bindende delmål og et globalt avgiftssystem der inntektene delvis kanaliseres til utviklingsland. Financial Times meldte at EU, Japan, Canada og flere stillehavsnasjoner omtalte dette som «siste sjanse» for et globalt klimaregime.
Et historisk vedtak – på papiret
Net Zero Framework besto av to hovedelementer: et teknisk krav om drivstoffintensitet som skulle øke årlig mot 2050, og en økonomisk mekanisme som i praksis ville prissette karbonutslipp. The Guardian omtalte avtalen som et globalt fellesgulv for klimaregulering av shipping, med potensial til å transformere markedet for alternative drivstoff og investeringsstrukturer.
EU-kommisjonen uttalte i forkant av møtet at global regulering var «avgjørende for å sikre rettferdige konkurransevilkår», mens internasjonale klimaorganisasjoner beskrev NZF som det mest betydningsfulle klimaverktøyet siden Paris-avtalen.
Trump-administrasjonen gikk til frontalangrep
Da delegatene ankom London, ble tonen dramatisk endret. Den amerikanske delegasjonen krevde utsettelse, og Trump-administrasjonen har i flere måneder truet med «økonomiske mottiltak» mot land som stemte for karbonprising. USA har blant annet stilt spørsmål ved IMOs mandat og uttalte at «shipping ikke skal brukes som verktøy for internasjonal omfordelingspolitikk» - "taxation without representation".
USA fikk rask støtte fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Brasil og flere store oljeeksporterende stater. Samtidig presset et bredt flertall av europeiske og land i Sørøst-Asia på for vedtak. Flere internasjonale medier som har fulgt forhandlingene i London melder om et møte som var preget av harde forhandlinger og anklager om geopolitisk maktspill.
Avtalen kollapser
Logistikk Inside meldte tidligere i uken at avstemningen ville skje fredag, men det ble ingen avstemning. IMO kunngjorde at avtalen ikke ville bli vedtatt og at behandlingen utsettes minst ett år.
Financial Times omtaler hendelsen som «et strategisk nederlag for global klimastyring». EU bekreftet umiddelbart at de vil utrede egne tiltak, inkludert utvidelse av EUs klimakvoteordning, dersom IMO ikke leverer et globalt regime innen neste møte.
Ifølge Carbon Market Watch fører dette til en økende fragmentering av det regulatoriske landskapet. Flere analytikere peker på risikoen for regionale klimasoner der fartøy må forholde seg til ulike regelverk, avgiftssystemer og dokumentasjonskrav.
Strekk i laget
Mens Europa, Japan og Canada ønsker rask avkarbonisering, fronter USA og oljeeksportører det de omtaler som «energisikkerhet og nasjonal suverenitet». Konflikten bryter med tidligere paradigme i IMO der konsensus har vært en forutsetning for beslutninger. Kilder i London-møtet beskriver det som et fundamentalt linjeskifte der geopolitikk overstyrer klimaprosessen.
– Det globale samarbeidet om shippingens klimaregelverk er i spill, uttalte en EU-diplomat til Reuters.
Konsekvensene for næringen
Usikkerhet om fremtidig regulering gjør at investeringsplaner for grønn flåte, bunkringsinfrastruktur og drivstoffswitching settes på vent. Ifølge Financial Times advarer store rederier om at manglende forutsigbarhet vil føre til høyere kapitalkostnader og større risiko i flåtefornyelsen.
Analytikere viser til at rederier nå må planlegge for ulike regulatoriske scenarier – ett globalt og ett regionalt – med potensielt økte logistikkkostnader og administrative byrder.
Norge i spagat
Norge har støttet NZF og lagt premisser for grønn flåteutvikling nasjonalt og i EU-systemet. Rederiforbundet har tidligere omtalt avtalen som «avgjørende for å sikre rettferdig konkurranse internasjonalt». Nå er spørsmålet om norske myndigheter vil støtte EU-sporet eller fortsatt jobbe for et globalt kompromiss.
– Dersom IMO ikke leverer, må vi handle regionalt, uttalte EUs transportkommissær til Financial Times etter møtet.
