Årsregnskapet 2023:

Henning Aandal, eier og daglig leder i Onrail.

Som å sammenligne epler og pærer

Ni ganger så høy omsetning, ti ganger så høye driftskostnader og elleve ganger så mange ansatte. I et år som for ettertiden alltid vil komme til å bli kjent som året der Dovrebanen falt. 2023 var virkelig et år det svingte av for Onrail!

Publisert Sist oppdatert

Til tross for flere års drift, må 2023 regnes som en ny fødsel for godstogselskapet Onrail.

Fra å drifte kun én jernbanestrekning (Oslo-Åndalsnes) i 2021 og 2022, overtok Onrail de fleste av Green Cargos ruter i Norge i februar 2023. Det betød nye ruter mellom Oslo og Trondheim og mellom Oslo og Bergen.

Regnskapstallene forteller sitt tydelige språk om sterkt økende driftsinntekter, fra 37 MNOK i 2022 til 327 MNOK i fjor. En del av inntektene, 30,3 MNOK er inntektskompensasjon fra Jernbanedirektoratet som følge av at Randklev bru i Ringebu ble ødelagt av ekstremværet "Hans" i august 2023.

Fra ni til over 100 ansatte

Selskapet overtok ikke bare ruter fra Green Cargo, også mange av de ansatte ble med videre. Selskapet gikk fra ni ansatte i 2022 til 101 i fjor. Det er 11-gangeren, det, i det som var en onboarding-runde helt utenom det vanlige.

- Kan du fortelle litt om hvordan denne økningen i staben gikk?

- Ja, det var rimelig hektisk da vi bestemte oss for å mangedoble togproduksjonen i løpet av bare tre måneder. Vi hadde kort tid på oss på å planlegge de nye godstogene og anskaffe flere lokomotiver, vogner og trucker. Og ansette nye kollegaer. Mange fødselsnumre å punche inn i lønnssystemet, smiler Aandal.

- Heldigvis hadde våre nyansatte mye erfaring og nødvendig kompetanse. Likevel skulle flere roller – herunder lokførerne – kurses for å lære Onrails styringssystem med gjeldende sikkerhetsregler og bli kjent med de nye lokomotivene som Onrail hadde investert i. Alt måtte være klart innen 1. februar 2023, da Green Cargo trakk seg ut av Norge. Uten Onrails nye tog, ville gods tilsvarende tusenvis av vogntog havnet på europaveiene istedenfor, minner han om.

- Med en så kraftig vekst, måtte vi improvisere i en lang stund. Ansatte ble sendt hit og dit. Noen ganger var vi for mange og andre ganger for få ute i driften. Gode rutiner bygges over tid i en organisasjon. Vi erfarte – og erfarer fremdeles – at langsiktig planlegging er helt avgjørende. Det har blitt for mye dag-til-dag-planlegging. Det er både slitsomt og lite økonomisk, erkjenner han.

- Å øke staben så mye, fra å ha en liten kjerne med egne Onrail-ansatte til å i praksis bli et «nytt selskap» med en hovedvekt på tidligere Green Cargo-medarbeidere, hvordan har denne reisen vært? Og hva har det gjort med «Onrail-kulturen». Og ikke minst hva lærte dere, om dere skulle gjort den samme reisen en gang til?

- Alle ansatte i Green Cargo ble sagt opp. Mange av dem fikk jobb hos Onrail. Det var opplagt kulturforskjell mellom en gründer-bedrift og et statsforetak. Før visste vi bursdagen til hverandre og lokførerne våre kunne vasse i snøen med oljekanner for å få i gang et havarert lokomotiv. Jeg synes at vi har klart å videreføre kampen for togkunden veldig bra. Terminalansatte og lokførere sier ja til å holde seg i posisjon når Alnabru-terminalen eller Bergensbanen ikke er brøytet for snø. Heller forsinkelse enn innstilling når det er krøll med infrastrukturen, det er en god innstilling, sier Aandal.

- Derimot er økonomi noe som må jobbes videre med. Som privat selskap har ikke Onrail den offentlige finansieringen som de andre statlige aktørene på jernbanen. Onrail har høye lønninger, men for øvrig må vi snu hver krone for å skape lønnsomhet. Først nå har vi fått hodet over vann og kan begynne å sette organisasjonens retning. Skala er viktig for et togselskap på grunn av den høye andelen faste kostnader, men jeg ivrer for at vi skal beholde gründer-spiriten, sier han. 

Aandal forteller videre at ledelsen i Onrail styrkes i disse dager med flere "bra folk". Blant andre har driftssjefen i Flytoget, Ove Jakobsen, meldt overgang til Onrail. 

- Flytoget er gode på planlegging og å håndtere avvik, og Onrail skal både gå foran og lære av andre, legger Onrail-sjefen til.

- Da Green Cargo ga opp jernbanen i Norge, var det strategisk viktig for Onrail raskt å innta utfordrerposisjonen. For næringslivet er det viktig at det er konkurranse mellom godstogene, som utgjør en del av den samfunnskritiske forsyningskjeden. Optimalt sett skulle vi hatt en bedre styring av onboarding og HR, men vi hadde altså hastverk. En annen lærdom jeg tar med meg er at man aldri kan informere for mye, innrømmer han.

Kun de tøffeste overlever

OnRail har mange tilhengere i Norge, som heier på jernbane, og som ønsker at det skal være reell konkurranse i jernbanemarkedet med flere operatører.

Men selskapet har oddsene mot seg. Det å få god lønnsomhet i kombitransport på bane har vist seg å være en lei nøtt å knekke.

  • Cargolink klarte aldri å gå i pluss, og leverte sin oppbudsbegjæring i 2015.
  • Det åpnet dørene for Green Cargo, men heller ikke det statseide svenske selskapet klarte å levere sorte tall. De kastet inn håndkleet i Norge høsten 2022 (med virkning fra februar 2023) etter å ha tapt over 230 millioner kroner på sin syv-årige satsing på det norske innenriksmarkedet.
  • Heller ikke konkurrenten CargoNet har knekt koden, og leverer stadig årsregnskap med underskudd, og er således avhengig av støttemidler fra morselskapet Vygruppen (som i praksis eies av deg og meg via Samferdselsdepartmentet).
  • Og det er heller ikke bare i Norge det er steintøft i fraktmarkedet på jernbanen. I juli meldte RailFreight om de enorme utfordringene den statseide polske godsoperatøren PKP Cargo har, der hele selskapet er i en stor restruktureringsfase og 4000 ansatte blir overflødig. Også velkjente aktører som Green Cargo i Sverige, DB Cargo i Tyskland og Fret SNCF i Frankrike går gjennom en tøff tid. 
  • Det store innslaget av store jernbaneoperatører med statlige eiere har blitt en het potet, der hensynet til viktige samfunnsoppdrag (å tilby jernbanefrakt) settes opp mot hensynet til rettferdige konkurransevilkår (private aktører som føler at de statseide aktørene får fordeler både i sportildelinger og i form av finansiell støtte).

Må snu trenden

Den som har snakket med OnRail-gründer Henning Aandal er kjent med at han er en ukuelig optimist. Og også med en stor grad av gjennomføringsevne for de målene som settes på tavlen. Men det er også mange som stiller seg selv spørsmålet «Hvordan kan dette gå bra, der andre og større aktører med betydelig større økonomiske muskler har feilet tidligere?»

I fjor økte selskapet gjelden med nesten 68 millioner kroner, i et økonomisk klima der kapitalkostnadene økte og ligger på et høyere nivå enn for få år siden.

- Gjeldsbyrden er betydelig, dere hadde underskudd i fjor og flere andre har mislyktes før dere. Fortell meg hvordan dette skal få en lykkelig slutt for Onrail?

- Jeg har disse årene fått høre at Onrail ikke vil få det til. Det er jo stort sett de statlige togselskapene som er å se på jernbanesporet på grunn av finansieringen deres. Derfor er jeg innmari stolt over at Onrail har snudd vedtatte sannheter på hodet og lyktes også økonomisk. Vi var første togselskap i verden som klarte å drive Åndalsnes-toget i pluss. Årsregnskapet viser at Onrail har knekt koden også som nasjonalt togselskap. Nå må vi holde på lommeboka og gjøre gode strategiske valg. Livet er et sjakkspill, understreker han ivrig.

- Tross veksten har ikke selskapet tatt opp nye lån. Rentebærende gjeld ved årsskiftet var bare 2,6 millioner kroner. Når omsetningen 10-dobles, følger også de andre tallene i regnskapet etter. Arbeidskapitalen er positiv mens balansen altså vokser.

- Dere har ikke en statlig eier i ryggen, men er avhengig av privat kapital for å få økonomien til å gå rundt. Er det noen planer om skyte inn mer kapital i selskapet via en emisjon? Og er det da i så fall en rettet emisjon mot dagens eiere eller et ønske om å få inn fersk kapital fra nye investorer?

- Med oppstart av Narvik-toget neste år, gjør salget et nytt hopp til en halv milliard kroner. Planen er å levere overskudd. Da blir Onrail historisk! Selskapet er tynt kapitalisert, så vi planlegger en emisjon for å finansiere veksten. For 50 millioner kroner kan du bli storeier i et fremadstormende togselskap. En strategisk investor med miljøambisjoner eller synergier i kofferten hadde vært interessant. Noen av pengene skal brukes til depositum for flere lokomotiver og godsvogner, mens mesteparten saltes ned som beredskap. Du vet aldri når en jernbanebro faller ned i elva, humrer Onrail-gründeren.

Powered by Labrador CMS