Får ikke med seg speditørene på ny grensepassering

De nærmeste årene krever nye rutiner både av eksportør, importør, logistikkbedrift/speditør og Tolletaten for å møte utfordringene.

Sterke speditør-reaksjoner

Reaksjonene var sterke etter tolldirektør Øystein Børmers innledning på NHO LTs årsmøte i Drammen nylig.

Hans fokus var tollbehandling og grensepassering i en ny tid, og om fremtidige fortollinger og bortfall av direktekjøringsordningen.

Tolldirektøren har ikke bransjen med på lag i sitt løp om en enklere og mer effektiv grensepassering. Nå ber han nærmest på sine knær om at speditørbransjen må samhandle.

Bransjens toll-tungvekter og speditørgeneral i mange år, Tom Rune Nilsen, er ikke villig til å godta tolldirektørens nye løp for grensepassering i første omgang.

I dag er han advokat i Freja Transport & Logistics.

Børmer setter samhandling med næringslivet høyt på agendaen om dagen, og han ba bransjen innstendig om å respondere på høringen som nå er ute.

– Dere kan selv sette datoen for tilbakemeldingsfristen, sa tolldirektøren.

Børmer setter samhandling med næringslivet høyt på agendaen om dagen, og er villig til å strekke seg langt for å få med seg transport- og logistikknæringen på laget i Tolletatens nye hovedløp for transporten, et løp som skal gjøre det enklere å passere grensen for næringslivet og godstransporten.

- Dette skal bidra til å digitalisere og forenkle informasjonsutvekslingen med næringslivet når varer krysser grensen, og arbeidet med å utvikle et nytt hovedløp for næringslivet vil ha høy prioritet fremover, understreket tolldirektøren på NHO LTs årsmøte nylig.

Børmer fremhevet at den nye grensekontrollen krever effektiv samhandling i form av digital dialog og tidlig informasjonsinnhenting, før, under og etter grensepassering.

- Tidlig informasjonsavgivelse om varene gjør det mulig for Tolletaten å gjøre en risikovurdering og velge ut til kontroll før varene krysser grensen. Det vil også bidra til raskere og smidigere prosedyrer for grensekryssing, sa blant annet tolldirektør Øystein Børmer.

Tolletaten ønsker å gjennomføre en trinnvis avvikling av direktekjøringsordningen fra 1. januar 2023. Men det er lite sannsynlig at tolldirektøren får med seg transport- og logistikkbransjen på dette.

- Løsningen slik den er lagt frem vil kreve betydelige endringer og innebærer store kostnader gjennom, blant annet med utvidet arbeidstid gjennom kveld, natt og helg. Det vil også være krevende å ha rett spesialkompetanse tilgjengelig til rett tid. Uten denne kompetansen vil kvaliteten stå i fare for å svekkes, forteller advokat Tom Rune Nilsen i Freja Transport & Logistics til Logistikk Inside.

Selve direktekjøringsordningen var en ordning som først ble iverksatt på Fornebu. Her fikk man tillatelse til å direkte-kjøre flygods før fortolling i et nærområde. Grensen var Lier. Etter hvert ble direktekjøring en landsomfattende ordning. Fristen til å fortolle er 10 dager regnet fra godsregistrering.

- Ordningen er effektiv da den ikke innebærer hindringer med leveringstiden og samtidig smidig da vår bransje kan disponere medarbeiderne på en effektiv måte uten å måtte mye arbeide på kveld/natt og i helger. Tolletaten har gjort mange forsøk på å få avviklet direktekjøringsordningen. Men hittil har man ikke hatt praktiske alternativer og det gamle systemet har vi fortsatt, sier Nilsen, tidligere NHO LT-sjef og toll-tungvekter for bransjen i en årrekke.

– Men hvorfor er ikke bransjen helt på bølgelengde med Tolletaten i denne saken, Nilsen?

- For noen år siden varslet Tolletaten bransjen om at de nå vil endre systemet og det har blitt mange arbeidsmøter og seminarer sammen med etaten. Det er svært viktig og bra at bransjen har blitt involvert. Et mulig tidspunkt for iverksettelse er 1.1.2023, men det vil nok ta noe mer tid før man er i stand til å gjennomføre et så krevende system, og som krever en vesentlig annen proaktivitet fra både eksportør, importør, logistikkbedrift/speditør og Tolletaten. Det nye prinsippet er at manifest, tolldeklarering og relaterte dokumenter skal være tilsendt Tolletaten før grensepassering ved import og at retten til å vente i 10 dager med fortolling bortfaller, sier Nilsen som i dag er advokat i Freja Transport & Logistics.

Full kollega-støtte

Han har også full støtte av kollega og Manager Customs Clearance, Lars M. Bemer, og som forteller følgende:

- Selv om vi får dokumenter på plass, er tollfaget komplisert og krever mye kompetanse. Alle tollopplysninger man plikter å ha før varene kan frigis til fri bruk i Norge skal være korrekte. Man skal bl. a. ha en verdiangivelse i samsvar med tollverdibestemmelsene i tolloven. Som regel er det en transaksjonsverdi. Så har vi opprinnelsesregler, tarifferingsregler med mer som kan kreve tid på å få deklarert riktig, og kvalitetssikre at korrekt fortollingsdokumentasjon blir lagt til grunn, sier Bemer, og som understreker at både importøren og deklaranten er jo solidarisk ansvarlig for korrekt fortolling.

Ifølge de to kollegene er ikke opplysningene nødvendigvis klare samtidig med varetransporten, og ofte må de uansett korrigeres.

- Det er jo importøren som blir holdt ansvarlig for dette, ikke eksportøren. Derfor mener vi i Freja at det nye systemet må ha adgang til rettelser, uten at det skal ende med straffelignende konsekvenser dersom den foreslåtte ordningen skal gjennomføres, sier Bermer.

Og Nilsen supplerer:

- Rent prinsipielt er vi helt enig med Tolletaten i at direktekjøringsordningen strider mot hovedprinsippene for fortolling. Det er nærmest utrolig at vi i dag kan innføre varer til Norge uten at Tolletaten har kjennskap til vareførselen. Så det er vi enig i, men vi må få alternativer som ikke hindrer vareflyten. Det norske tollvesen ble for noen år tilbake kåret til verdens beste tollvesen i en stor undersøkelse. Vi tror direktekjøringsordningen er medvirkende til utmerkelsen.

- Bransjen er altså ikke overbevist om at et slikt system vil fungere like effektivt som før?

– Nei, og etter det vi vet, er heller ikke EU med på en løsning som ville bety at vi både kan gjøre eksport og import samtidig og derved få benyttet dokumenter/fakta fra eksportfortollinger. Her er det bl.a. juridiske problemer med taushetsplikt og GDPR, sier Nilsen og fortsetter:

- Tolletaten har hevdet at når andre land kan gjøre dette, bør også vi i Norge kunne klare det samme. Internt i EU er det ikke en tollgrense. Således har ikke EU på langt nær samme utfordring som oss relativt sett. Storbritannia har et system med utsatt fortolling i seks måneder etter innførselen. Utfordringen for Norge ligger i at det er en faktisk tollgrense, og at alt grenseoverskridende gods må deklareres FØR lasten ankommer norsk grense.

– Det er vel også naturlig å se til Sverige og deres tollklarerings-praksis?

- Når man f.eks., sender varer til Sverige, kan kundene søke om en såkalt hemtagnig, med utsatt fortollingsfrist for godkjente importører, og sender man til Tyskland, er det tilstrekkelig å fremlegge fortollingsdokumentasjon ved ankomst. Motsatt, når vi f.eks. har en bil fra Jønkøping som laster kl. 18., blir varene i dag bestilt frem til kl. 17, plukket deretter og handelsfaktura utstedt når bilen blir lastet. Bilen har mange forskjellige sendinger til forskjellig importører. Noen sendinger fortolles av importøren, og andre sendinger fortolles av diverse hus-speditører eller Freja. Bilen passerer grensen senere på kvelden. Det er ikke kommet en løsning på hvordan dette kan ivaretas, men slik som det nå beskrives, vil dagens effektive strømlinjeformede leveringskjede og tolldeklarant måtte revurderes for importører og aktører, forteller Nilsen.

- Da næringslivet i Norge fikk fremlagt hva Tolletaten ønsket av en fremtidig ordning, trodde flere at en ny ordning ville bli relativt uproblematisk. Fortell?

- Speditørbransjen ser nok likevel store utfordringer, selv om det til en viss grad kan være riktig vei å gå. Men hvordan vi i praksis skal gjennomføre et system i tråd med det Tolletaten nå presenterer er vanskelig å forstå. Det ligger fra vår side ikke noe ønske om å vanskeliggjøre dette. Men det må være en ordning som kan praktiseres i alle ledd av transportkjeden, og som tar hensyn til uforutsette hendelser og variabler, sier Nilsen.

Og Bermer supplerer:

- Videre må ordningen ivareta muligheten til å følge regelverket etter boken uten at det fordyrer, forsinker, eller at det ansvarliggjør importører eller speditører uten at man får en reell mulighet til å ivareta de til enhver tids gjeldende bestemmelser.

Ifølge Nilsen/Bemer vil løsningen slik den er lagt frem kreve betydelige endringer og innebærer store kostnader gjennom bl.a. utvidet arbeidstid gjennom kveld, natt og helg. De fremhever også at det også vil være krevende å ha rett spesialkompetanse tilgjengelig til rett tid.

- Uten denne vil kvaliteten stå i fare for å svekkes, understreker de.