Fra arkivet
Artikkelen ble først publisert i Logistikk Inside 28. mars 2025.
Mørke skyer preger horisonten for internasjonal handel. I
skyggen av handelskrig, inflasjon og konflikten i Midtøsten som i praksis har
stengt Suezkanalen, presses vareeiere i Europa til å gjøre harde
prioriteringer. Mange velger å sette bremseklossene på for investeringer i
klimanøytral transport.
– Det er motvind nå for bærekraftarbeid, konstaterte Fred
Voldset da han innledet på Logistikkdagen i Østfold nylig. Hans innlegg: "Geopolitisk
uro – bærekraftarbeidets nemesis?" satte ord på en stadig tydeligere
trend blant norske og internasjonale vareeiere.
Logistikkdirektøren i Borregaard har lenge vært en ivrig
talsmann for viktigheten av bærekraft. Borregaard, med hovedkontor i Sarpsborg,
har vært "grønn" lenge før det ble trendy. Med tømmer som råstoff og
Sarpefossens kraft som motor har østfoldbedriften i over 130 år utviklet
verdensledende kompetanse i å utnytte hver fiber av tømmerstokken.
Borregaard utnytter hele tømmerstokken til produkter og bioenergi
– fra spesialcellulose, mikrofibrillær cellulose og bioetanol, til vanillin og
ligninbaserte biopolymerer. Resultatet er en portefølje bestående av omkring
800 ulike produkter som distribueres til over hundre land. Dette er et av Norges
største industrieventyr, hvor innovasjon konsekvent har gått hånd i hånd med
initiativ for å redusere klimafotavtrykket.
En global klimadugnad
I motsetning til NOx-utslipp som påvirker den lokale
luftkvaliteten direkte, defineres CO2-utslipp som et globalt miljøproblem.
Det spiller ingen rolle hvor utslippene oppstår – om det er i Singapore,
Stillehavet eller Sarpsborg. De teller like mye i det globale klimaregnskapet.
Billedlig talt sitter vi alle i samme båt, men ikke alle er like motivert til å
sette seil eller å ta årene fatt.
En av hovedutfordringene med de globale CO2-utslippene er at
de totale tallene er så enormt store at enkeltbidrag kan virke mikroskopiske. Oppgaven
kan fortone seg som å tømme Sahara for sand – man kan fjerne utallige
trillebårlass, men mister lett motet når man ser hvor mye som gjenstår og hvor
mange som ikke deltar i dugnaden.
Da er det mer håndterbart å avgrense et område i Sahara og
ta eierskap over "sin flekk", med håp om at andre gjør det samme med sine
områder. Dette er i praksis dagens tilnærming, hvor nasjoner, bedrifter og
privatpersoner definerer sine egne ansvarsområder for klimabidrag. Det er ofte
ikke spørsmål om hvor mye et selskap eller et land hjelper til med å kutte, men
at de tar ansvar for "sitt område".
- Tøffere å få gjennomslag for Scope 3-kutt
Voldset satte ord på dette i sitt innlegg på Logistikkdagen.
– Det er vanskeligere å få gjennomslag for kutt i Scope 3 utslipp
nå, altså det som ikke er våre egne utslipp. Det er tøffere diskusjoner og
man må ha bedre argumenter og gode business caser for å få gjennomslag for
planer som handler om å redusere utslipp – spesielt hvis det bidrar til økte
kostnader, sa Voldset.
Han la til at planer fortsatt står fast for det som handler
om å kutte i Borregaards egne direkte utslipp.
– De investeringene som kutter utslipp i produksjonen – som
er i hundremillionersklassen – kommer vi til å gjennomføre slik vi hadde
planlagt. Men innen transport og logistikk, det som i praksis er våre
leverandørers direkteutslipp, må vi jobbe hardere for enn tidligere, sa han.
– Men selv om det er krevende tider for bærekraftarbeid, kan man ikke slippe taket i det. Det er fortsatt svært
høyt prioritert, og vi forplikter oss til såkalte Science Based Targets også
for våre Scope 3 utslipp, understreket
han.
Fra topp til bølgedal
Klimafokuset i næringslivet har endret seg markant de siste
årene, påpekte Voldset.
– For et par år siden gikk det ikke an å gå på en konferanse
uten at alle innlegg stort sett handlet om bærekraft, men så har det skjedd
noe. Spørsmålet er hvor vi står nå? Vi er trolig forbi "peak" for bærekraft og
er nå nede i en bølgedal som vi sakte, men sikkert vil jobbe oss opp fra, sa
han.
Han viste til flere år med dyrtid, pandemi, høy inflasjon,
krig, utfordringer i globale forsyningskjeder, og en forestående handelskrig
som truer verdenshandelen. Bærekraft har blitt én av mange utfordringer
bedriftene må håndtere samtidig, hvilket lett fører til tapt fokus. Voldset er
likevel optimistisk for fremtiden.
– Mitt viktigste budskap er at det kommer en dag i morgen. Jeg
kan love at vi i Borregaard skal være med å kutte utslipp også for logistikk og
transport i årene som kommer, sa han.
Han påpekte at mange tilbydere trolig vil forlenge horisonten for sine kortsiktige
klimamål, mens de langsiktige målene forblir uendret.
- Dette vil påvirke våre
Scope 3 utslipp tilsvarende, sa han.
– Klimamålene for 2050 står fast, men for mange selskaper
skyves 2030-målene stille videre til 2035. Ikke av vond vilje, men fordi de
indirekte utslippene er vanskeligere å få grep om. Når transportkostnader og
energipriser samtidig eksploderer, er Scope 3-målene de som ryker først for
mange, sa han.
Indirekte utslipp utgjør største belastning
For de fleste industribedrifter utgjør Scope 3 den tyngste
posten i klimaregnskapet. Dette omfatter alt fra varetransport til kundens bruk
av produktet, og ikke minst innkjøpte innsatsfaktorer. I Borregaards tilfelle
står Scope 3 for hele 73 prosent av konsernets totale utslipp.
Omfattende transportnettverk
Borregaard er blant Norges eldste industribedrifter og har
utviklet seg til å bli verdens mest avanserte bioraffineri. Selskapet har
fabrikker og salgskontorer i 13 land, men den største produksjonsenheten i
Norge.
Kortreist gran – hovedsakelig fra Norge og noe fra Sverige –
foredles til verdifulle produkter som inngår i en rekke anvendelsesområder
innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasøytisk industri,
kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff.
Som utpreget eksportbedrift sender Borregaard 97 prosent av
produksjonen som eksportvarer til utlandet, med direkteleveranser til omkring
100 land.
– Kunden som er lengst unna er i New Zealand. Det betyr at
vi sender en container 31.000 kilometer – så langt unna som det er mulig å
sende en container fra Norge. På et år har vi et transportarbeid som tilsvarer
3,6 milliarder tonnkilometer – kun på utgående varestrøm. Det betyr at vi har
et stort transportavtrykk å forholde oss til og som vi må ta et ansvar for, sa
Voldset.
Teknologi for klimaovervåking
Behovet for oversikt over egne Scope 3 klimautslipp – samt
etterspørsel fra kunder som ønsker tall for klimapåvirkningen av sin import –
har ført til at selskapet gjennom flere år har utviklet en egen IT-plattform i
samarbeid med en tysk teknologipartner. Løsningen visualiserer alle utslipp
fordelt på produkt, kunde, transportform og distanse. Det gjør det mulig å
beregne miljøutslippene helt ned på enkeltkunder og enkeltprodukter.
– Vi kjente på det for to-tre år siden. Når fokuset økte
blant investorer og samfunnet i stort monn. Det var en forventning til at vi
tar ansvar også for indirekte utslipp. Da måtte vi få kontroll på det og finne
ut hva slags Scope 3-utslipp vi har. Ikke minst måtte vi ha kontroll på
faktagrunnlaget og hva som er "riktige tall". Det er avgjørende når vi har satt
oss vitenskapsbaserte klimamål, forklarte han.
Ifølge Voldset har løsningen blitt ganske imponerende, og
gir en verdifull rettesnor å arbeide etter. Han forklarer at plattformen ikke
bare er til intern bruk i Borregaard.
– Vi ønsker å bruke det aktivt sammen med kundene våre. Har
de egne klimamål, kan vi sitte sammen og simulere hvordan alternative
transportløsninger slår ut. Det kan for eksempel handle om å flytte fra
lastebil til tog eller til skip. Da kan vi enkelt simulere hvilke
miljøkonsekvenser omleggingen vil ha basert på troverdige og transparente
dataparametere, påpekte han.
Geopolitikken skjerper utfordringene
Som Voldset var inne på, er det utfordrende å opprettholde
klimaambisjoner når logistikken rammes av global uro.
– Suezkanalen har i praksis vært stengt i nesten 500 dager.
Ikke noen av våre transporter har gått gjennom der siden før houthiene begynte
sine angrep på skipsfarten. Dermed må varer som normalt går den veien, sendes
rundt hele Afrika. Det betyr lengre seilingsdistanser og betydelig høyere
utslipp.
Han påpekte at konfliktene i Midtøsten og handelskrigen
mellom stormaktene utgjør en dobbel belastning. Dette vanskeliggjør felles
løsninger og svekker viljen til internasjonal samhandling – paradoksalt nok
samtidig som klimaarbeidet forutsetter nettopp samarbeid på tvers av
landegrenser.
– Det er mørke skyer på horisonten nå, men de bedriftene som
holder fast ved ambisjonene, er jeg sikker på at vil stå sterkere i 2030, 2040
og 2050. Vi kommer til å være blant disse, avrundet han.
