Regjeringens innspillskonferanse til kommende NTP:
Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport.Foto: Glenn Lund
NHO LT: - Nord-Norgebanen og fergefri E39 må legges på is
I sitt innlegg på Innspillskonferansen tok Ole A. Hagen i NHO Logistikk og Transport til orde for å tørre å gjøre de prioriteringene som er nødvendige, og at kostbare prestisjeprosjekter som fergefri E39 og Nord-Norgebanen må legges på is konkurransen mot mer samfunnsnyttige samferdselsinvesteringer.
Ole A. Hagen, næringspolitisk direktør i NHOLT.Skjermdump: Livestream fra regjeringens innspillskonferanse til NTP.
I sin rolle som næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport representerer Hagen en samlet logistikk- og transportbransje. Han viste til at logistikkbransjens årlige verdiskapning ligger på rundt 50 milliarder kroner, nesten på nivå med sjømatindustrien samt at det er godt over 60.000 mennesker som jobber på transport- og logistikksiden i Norge.
Han understreket også logistikkbransjens internasjonale natur.
- Skal Schenker gjøre en investering må de til Essen, DHL må til Bonn, PostNord til Stockholm og DSV må til Brøndby. Da blir investeringer til biler, materiell og lignende vurdert opp mot andre behov i konsernet, påpekte Hagen.
Han la vekt på at transport og samferdsel er en katalysator for næringslivet.
Regjeringens innspillskonferanse
Tirsdag 14. februar arrangerte regjeringen til "Innspillskonferanse" til kommende NTP for perioden (2025-2036)
Arrangør var Nærings- og fiskeri-departementet og Samferdsels-departementet.
- Ser man på utviklingen fra 1900 til i dag har det vært en utrolig reise. Det har aldri vært bedre mobilitet i Norge enn i dag. Det har vært bra for næringslivet, påpekte han.
Underforstått må man også i årene som kommer være offensive, da dette vil komme næringslivet til gode.
- Investeringer må være tilstrekkelig til å dekke mobilitetsbehovet
- Vi trenger en infrastruktur som skal dekke mobilitetsbehovet. Vi reiser fordi vi har en nytte av det, og må derfor løse mobiliteten vi ser for oss frem mot 2040, påpekte Hagen.
Med bakgrunn i NTPs egne dokumenter (bl.a. basert på TØI-rapport 1926/2022), er dette det mobilitetsbehovet som skal dekkes frem mot 2040, og som i stor grad må fanges opp av kommende NTP:
For gods: 28 prosent vekst på vei og 20 prosent vekst innen både jernbane og sjøtransport.
For persontrafikken: 28 prosent vekst for jernbane og 20 prosent for veisektoren.
- Hypotesen er jo at det ikke er nok penger til å investere i alt det vi har lyst på. Da må vi gjøre noe annerledes. Vi må prioritere, jobbe smartere, utnytte den infrastrukturen vi har på en bedre måte. Vi må samtidig løse det "grønne skiftet". Vi tror investeringer i teknologi og ulike typer autonomi, blockchain kommer til å være med på å løse noen av utfordringene, sa innledet han.
- Fergefri E39 og Nord-Norgebanen må legges på is
- Om ikke man har råd til alt, må man prioritere. Det betyr at man må velge bort en del ting, sa han. Og dro frem fergefri E39 og Nord-Norgebanen, som per nå har en estimert kostnad på minst 500 milliarder kroner, som eksempler på prosjekter som må legges på is når man skal prioritere hardere.
- Mange vil bli skuffet både på Vestlandet og i Nord-Norge, men for å nå samferdselsmålene samlet sett, er det helt nødvendig, påpekte han.
Han la til at spesielt Nord-Norgebanen har tilnærmet lik null markedsverdi for godstransporten. Og viste blant annet til at godstransport med tog opp til Narvik med dagens jernbaneløsninger kan kobles opp mot nye skipsløsninger for en miljøvennlig intermodal godstransport nordover. Her viste han til Askos innovative transportprosjekt med nullutslipp og autonome skip fra Narvik og opp langs kysten - en løsning som i stor grad vil løse Askos transportutfordringer nordover. Løsningen kan skaleres ved behov også for andre aktører, enten som standalone løsninger á la Asko eller via transportører som kan finne en slik feedertjeneste økonomisk interessant.
Et annet hjertesukk Hagen har er at den norske samferdselssektoren i alt for stor grad retter seg mot innenlandske forhold, og i for liten grad tar inn over seg hvor avhengig næringslivet er av gode transportkorridorer mot andre land, det man ofte refererer til som det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T). Blant eksemplene han dro frem var jernbanekorridoren Ofotbanen og jernbane til Gøteborg.
- Her må Norge og EU jobbe tettere. Det hjelper ikke med nasjonal transportplan hvis man har flaskehalser som hindrer at man får varene helt ut til markedet, eller at man ikke får varene inn til det norske markedet for distribusjon innenlands.
Her fulgte han for øvrig i samme spor som konferansen Grensekryssende godstransport tegnet opp 6. desember, der man blant annet tok opp den manglende koordineringen mellom norsk samferdselspolitikk og Fehmern-forbindelsen som er under bygging mellom Tyskland og Danmark. Når denne forbindelsen åpner vil det medføre et potensial for betydelig økning i godstransporten mellom Norge og kontinentet, men for å ta ut det fulle potensialet forutsetter det at myndighetene evner å legge til rette for det på hjemmebane med en god korridor mellom Alnabru og Gøteborg.
Ønsker å teste nattdistribusjon i byene
Hagen dro frem at det i Norge, som i de fleste andre land, er en urbaniseringstrend. Det betyr at kapasiteten rundt de store byene vil bli stadig mer presset.
En av Hagens største kjepphester er at dagens infrastruktur må brukes langt mer effektivt. Han minnet om at store deler av infrastrukturen som er presset til kapasitetsgrensen i rushtid nærmest ligger ubrukt i store deler av døgnet.
- Hvorfor ikke kjøre autonomt, nullutslipp støyfritt om natten? Det vil redusere kostnader og øke kapasiteten på dagtid for de som har behov for å reise da, påpekte han. Tiden er med andre ord moden for å teste løsninger.
El-lastebilene kommer - og bransjen løser ladeutfordringen på egen hånd
Når det kommer til det overgangen til det "grønne skiftet" viste Hagen til at el-lastebilene er på full fart inn i det norske transportlandskapet og at myndighetene allerede har havnet bakpå med hensyn til utrulling av offentlige ladestasjoner. Utfordringen med at det ikke er nok arealer dedikert til ladestasjoner er velkjent.
- Prosessene det legges opp til i den nasjonale ladestrategien går for sakte. Når det står at "kommunene må vurdere å fastsette statlige planlegingsretningslinjer". Da kommer det ikke til å gå raskt nok, sa Hagen.
Han viste til at transportbransjen i stor grad kommer til å ta tak i utfordringene, og der ikke minst de store aktørene kommer til å bygge store lukkede nettverk for lading av sin flåte, og at dette trolig vil være på plass innen 2027.
Han viste også til at batteriteknologien er i en rivende utvikling. Allerede i dag kan man kjøre personbil mellom Oslo og Trondheim uten å lade. Teknologien for både lastebiler og personbiler utvikles raskt.
- Da er det et betimelig spørsmål hvor mye aktører som Circle K og andre vil investere i ladestasjoner om det ikke trengs like stor tetthet allerede om ti år, påpekte han.
- Organisering kan gi bedre ressursbruk
Hagen påpekte også at når man tar et kritisk blikk på hva man bruker penger på, er det på sin plass å også rette lupen mot organisering. Enten det er snakk om oppblåste organisasjoner eller for lange planleggingsperioder som blåser opp kostnadene.
NB! Regjeringens Innspillskonferanse til NTP ligger tilgjengelig på nett. For å høre Ole Andreas Hagens innlegg må du spole deg 1 time og 46 minutter ut i livestreamen.
