Dette er Scan-Med
Scandinavian-Mediterranenan-corridor er en transportkorridor for gode vei- og baneforbindelser fra Oslo og Stockholm i nord, og ned til Palermo på den italienske øya Sicilia helt syd i Europa. Den norske og svenske hovedstaden kobler seg på København, som deretter er tett linket opp mot (bl.a.) Hamburg, som igjen sikrer forbindelse til Innsbrück i Østerrike og til slutt ned gjennom Italia.
En grunnidé bak TEN-T-nettverket er å skape gode fobindelser for vei og bane. Det vil si at det rundt disse jernbaneknutepunktene også legges til rette for intermodal overføring fra vei til bane. Nettverket har blitt utviklet gjennom mange år allerede, og skal videreutvikles gjennom de neste tre tiårene. Den endelige versjonen ser vi nok ikke før i 2050, men det er milepeler som skal nås hvert tiår, det vil si i 2030 og 2040.
"Grensekryssende godskonferanse" i Oslo kunne neppe hatt bedre timing, etter at meldingen tikket inn dagen i forveien om at EUs ministerråd foreslår at strekningen Oslo-Stockholm inkluderes i Scandinavian-Mediterranen-corridor, bare kalt Scan-Med blant transportvenner.
Å få strekningen med i det europeiske TEN-T-nettverket har vært viktig fra politisk ledelse i både Norge og Sverige. Men det er et tveegget sverd. Det er en ubetinget fordel, eller nærmest en forutsetning, for å få en del av EUs-infrastrukturmidler, men da rettes det også en del forventinger fra europeisk hold. Ministerrådet vil forhandle med Europaparlamentet om de nye TEN-T-pakkene.
Forsinkelser Oslo-Gøteborg
På norsk jord må vi se langt etter EU-midler. Norge har selv valgt å stå utenfor den europeiske finansieringsløsningen (CEF / Connecting Europe Facility), noe som betyr at Norge ikke finansierer vei og bane i andre EU-land, men da naturligvis heller ikke får noen støttemidler tilbake. Utbyggingen må skje med egne midler.
Og selv om jubelen er stor blant de som jobber for å realisere en jernbanelink for gods og personer mellom Oslo og Stockholm, er det verdt å minne om at ikke alt går på skinner på den etablerte linken mellom Oslo og Gøteborg. Ideelt sett skulle jo strekningen mellom Oslo og riksgrensen utenfor Halden hatt dobbeltspor fra 2030, og dermed vært godt tilrettelagt for økte godsstrømmer omtrent samtidig som den viktige Femern-forbindelsen kobler Skandinavia tettere på kontinentet. Den tidsplanen ryker nok med god margin etter at regjeringen har dratt i håndbrekket for dobbeltsporutbygging mellom Råde og Halden.
Under Østlandsamarbeidets konferanse tirsdag 6. desember deltok Pat Cook via videolink fra Irland. Han er EU-koordinator for Scan-Med-korridoren. Han uttrykte glede over at ting går fremover i nettverket, men understreket behovet for å holde trykket oppe.
- Fokuset på skifte fra vei til bane forutsetter lengre godstog og bedre intermodal overføring, sa han. Og vektla også det viktige grensesnittet mot digitale løsninger som ERTMS (European Rail Traffic Management System).
- Det er også helt avgjørende at de viktige grensekryssende løsningene, som Fehmern-forbindelsen og bedre jernbaneløsninger mellom Norge og Sverige også støttes opp av de nasjonale løsningene. Det betyr fokus på å utvikle ERTMS, legge til rette for mer effektiv terminaldrift. For å høste gevinstene for store internasjonale prosjekter som Fehmern, må man løse de lokale utfordringene som skaper flaskehalser, sa han.
Mulighetsstudie publisert i september
I slutten av september la Jernbanedirektoratet frem en mulighetsstudie for jernbanetilbud mellom Oslo og Stockholm. Denne ble utarbeidet av en felles prosjektgruppe bestående av representanter fra Jernbanedirektoratet, Trafikverket og Bane NOR.
Bakgrunnen var at Jernbanedirektoratet i februar 2022 ble bedt av Samferdselsdepartementet om å utarbeide en mulighetsstudie for traséen Oslo–Stockholm. Mulighetsstudien skulle gi et beslutningsgrunnlag for å ta stilling til om, og i så fall på hvilken måte, et eventuelt videre arbeid for å forbedre togtilbudet mellom Oslo og Stockholm skal gjennomføres, herunder om det bør igangsettes en KVU for strekningen. Trafikverket mottok et regjeringsoppdrag om å utrede forutsetninger for tiltak på samme strekning i juni 2022.
