Randklev bru kollapset i august i fjor og rehabiliteringsarbeidet ventes å være ferdig nærmere sommeren. Stengingen av Dovrebanen hadde stor innvirkning på godsmengden som ble fraktet på norske skinner i 2023. (Foto: Bane NOR)Foto: Anne Kirkehusmo / Bane NOR
Mindre gods på skinner i 2023
Brukollapsen på Dovrebanen i august forsterket godsnedgangen i fjor, som allerede i første halvår lå godt bak 2022-tallene.
Bruttotonnkilometer
er en måleenhet for å måle transportarbeid, og angir totalvekten av gods og
togmateriell multiplisert med distanse.
Bruttotonnkilometer
finner man gjennom å multiplisere godsmengden og vekt på transportmaterialet i
tonn med transportdistanse målt i kilometer.
Tonnkilometer
er et alternativt, og ofte bedre, mål på transportarbeidet enn
bruttotonnkilometer. Her ekskluderes vekten av lokomotiver og vogner.
Elin Bustnes Amundsen, fungerende Godsdirektør, Kunde og Marked, i Bane NOR.
Vi har
kontaktet Bane NOR for å få godsstatistikken for fjoråret og sammenlignbare
tall fra 2022.
I Oskar
Stenstrøms foreldrepermisjon, har fungerende Godsdirektør, Kunde og Marked, Elin
Bustnes Amundsen, brutt ned tallene for Logistikk Inside.
Om målemetoden
Ideelt sett
oppgis transportarbeid i tonnkilometer. Da forholder man seg til vekten på
godset og transportdistanse. Dette er det mest vanlige måltallet for
transportarbeidet som gjøres for lastebiltransporten. Slik får man blant annet
luket ut alt som er av tomkjøring i statistikkgrunnlaget, og kan behandle disse
dataene for seg selv.
I
jernbanesektoren er det litt annerledes. I sine statistikker oppgir Bane NOR bruttotonnkilometer
istedenfor tonnkilometer som måltall for transportarbeidet mellom
de ulike årene.
Det vil si
at statistikken inkluderer totalvekten av det rullende materiellet, det
vil si godsets vekt pluss vekt av lokomotiv og vogner.
For et
statsforetak som primært har ansvaret for vedlikehold og drift av
jernbaneinfrastrukturen, er naturligvis den totale påkjenningen på
jernbanenettet og banestrekningene et mer relevant måltall, som også benyttes
som faktureringsgrunnlag overfor godstogselskapene.
Dette betyr
at transportarbeid målt i bruttotonnkilometer ligger vesentlig høyere enn om
man kun hadde hatt målene i tonnkilometer. Dette er også en av årsakene til at
det ikke alltid er like lett å sammenligne transportarbeidet i veisektoren og
jernbanesektoren.
Uansett, om
en ikke ser seg blind på det absolutte tallet, men istedenfor henger seg mer
opp i endringen i prosent fra år til år, får man et godt
sammenligningsgrunnlag for utviklingen i jernbanesektoren:
Tallenes tale er at transportarbeidet på norske skinner, målt i bruttotonnkilometer,
ble redusert med cirka 9 prosent i 2023 sammenlignet med 2022.
Det gikk fra 9202 millioner bruttotonnkilometer i 2022 til 8391
millioner bruttotonnkilometer i fjor.
Gjør man en grovkorrigering og ekskluderer effektene av Randklev bru
er nedgangen rundt 5 prosent.
En femtedel av godset forsvant mellom Oslo og Trondheim
Det er
naturligvis umulig å oppsummere jernbaneåret 2023 uten å nevne Randklev bru-kollapsen,
den enkeltstående hendelsen som i størst grad definerte godstransportåret 2023
i Norge.
Fjorårstallene
må naturligvis settes i kontekst med situasjonen som oppsto etter at Dovrebanen
ble satt ut av spill i store deler av 2023. Ekstremværet "Hans"
rev med seg Randklev bru i august. Det medførte at Dovrebanen har vært stengt
for gjennomgangstrafikk store deler av året. Og selv om Rørosbanen ble åpnet
for godstransport og man har fått kjørt godstog på den viktige togpendelen
Oslo-Trondheim (og også Oslo-Åndalsnes), har kollapsen gjort et stort innhugg i godsvolumene, viser tall
Logistikk Inside har fått fra Bane NOR.
Ser en
isolert på banestrekningene Dovrebanen og Rørosbanen sank godsvolumet fra 1981
millioner bruttotonnkilometer i 2022 til snaut 1568 millioner bruttotonnkilometer
i 2023. Det tilsvarer nesten 21 prosent nedgang på disse to banestrekningene.
Da er det verdt å påpeke at Rørosbanen ikke hadde noe godstransport å snakke om
i 2022.
- Når det
gjelder Dovrebanen og Rørosbanen, er nedgangen i tømmer og kombitransport
totalt på ca. 21 prosent, da på grunn av «Hans» og konsekvensene ved
ødeleggelsene av Randklev bru, forteller Amundsen.
- Det hadde vært interessant å høre hvordan tendensen var i første
halvdel, før Randklev bru kollapset?
- Første
halvdel av 2023 hadde vi en nedgang på alle segmenter på cirka 6 prosent på
samme strekning, mens andre halvdel av 2023 var det en større nedgang, cirka 33
prosent, sammenliknet med samme periode i 2022, forteller Amundsen.
Korrigert for Randklev-effekten: 5 prosent nedgang
Om en
trekker ut effektene av brukollapsen, som preger statistikken for de tre
banestrekningene Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen (gods videre på
pendelen Oslo-Trondheim), var nedgangen i fjor cirka 5 prosent.
- Det har i sin helhet vært nedgang i gods på
bane, bruttotonnkilometer, fra 2022 til 2023, på alle banestrekninger. Det er ikke
laget en egen analyse på årsak til nedgangen, men dette handler sannsynligvis
om markedssituasjonen, det vil si dyrtid og redusert menge varer som
transporteres ut til kunde, forteller Amundsen.
Som videre kunne fortelle at:
Bergensbanen hadde en nedgang på ca. 13 prosent for hele 2023.
Nordlandsbanen hadde en total nedgang for året på 14 prosent. Her er det
verdt å påpeke at reduksjonen i første halvår var på 6 prosent, og økte til 10
prosent i andre halvår. En bidragende effekt til at nedgangen økte i andre
halvår henger sannsynligvis sammen med redusert kapasitet fra Oslo til
Trondheim.
Til info
Artikkelforfatter
Glenn Lund har tidligere jobbet i kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR.
I perioden
2017 til mars 2022 jobbet han i konsernets kommunikasjonsavdeling for
utbyggingsprosjekter.
Han jobbet
ikke opp mot konsernets godsdivisjon i sin tid i Bane NOR og hadde ingen
yrkesmessig relasjon til Elin Bustnes Amundsen eller Oskar Stenstrøm.