Godsstatistikk 2023:

Randklev bru kollapset i august i fjor og rehabiliteringsarbeidet ventes å være ferdig nærmere sommeren. Stengingen av Dovrebanen hadde stor innvirkning på godsmengden som ble fraktet på norske skinner i 2023. (Foto: Bane NOR)

Mindre gods på skinner i 2023

Brukollapsen på Dovrebanen i august forsterket godsnedgangen i fjor, som allerede i første halvår lå godt bak 2022-tallene.

Publisert

Bruttotonnkilometer

  • Bruttotonnkilometer er en måleenhet for å måle transportarbeid, og angir totalvekten av gods og togmateriell multiplisert med distanse.
  • Bruttotonnkilometer finner man gjennom å multiplisere godsmengden og vekt på transportmaterialet i tonn med transportdistanse målt i kilometer.
  • Tonnkilometer er et alternativt, og ofte bedre, mål på transportarbeidet enn bruttotonnkilometer. Her ekskluderes vekten av lokomotiver og vogner.
Elin Bustnes Amundsen, fungerende Godsdirektør, Kunde og Marked, i Bane NOR.

Vi har kontaktet Bane NOR for å få godsstatistikken for fjoråret og sammenlignbare tall fra 2022.

I Oskar Stenstrøms foreldrepermisjon, har fungerende Godsdirektør, Kunde og Marked, Elin Bustnes Amundsen, brutt ned tallene for Logistikk Inside.

Om målemetoden

Ideelt sett oppgis transportarbeid i tonnkilometer. Da forholder man seg til vekten på godset og transportdistanse. Dette er det mest vanlige måltallet for transportarbeidet som gjøres for lastebiltransporten. Slik får man blant annet luket ut alt som er av tomkjøring i statistikkgrunnlaget, og kan behandle disse dataene for seg selv.

I jernbanesektoren er det litt annerledes. I sine statistikker oppgir Bane NOR bruttotonnkilometer istedenfor tonnkilometer som måltall for transportarbeidet mellom de ulike årene.

Det vil si at statistikken inkluderer totalvekten av det rullende materiellet, det vil si godsets vekt pluss vekt av lokomotiv og vogner.

For et statsforetak som primært har ansvaret for vedlikehold og drift av jernbaneinfrastrukturen, er naturligvis den totale påkjenningen på jernbanenettet og banestrekningene et mer relevant måltall, som også benyttes som faktureringsgrunnlag overfor godstogselskapene.

Dette betyr at transportarbeid målt i bruttotonnkilometer ligger vesentlig høyere enn om man kun hadde hatt målene i tonnkilometer. Dette er også en av årsakene til at det ikke alltid er like lett å sammenligne transportarbeidet i veisektoren og jernbanesektoren.

Uansett, om en ikke ser seg blind på det absolutte tallet, men istedenfor henger seg mer opp i endringen i prosent fra år til år, får man et godt sammenligningsgrunnlag for utviklingen i jernbanesektoren:

  • Tallenes tale er at transportarbeidet på norske skinner, målt i bruttotonnkilometer, ble redusert med cirka 9 prosent i 2023 sammenlignet med 2022.
  • Det gikk fra 9202 millioner bruttotonnkilometer i 2022 til 8391 millioner bruttotonnkilometer i fjor.
  • Gjør man en grovkorrigering og ekskluderer effektene av Randklev bru er nedgangen rundt 5 prosent.

En femtedel av godset forsvant mellom Oslo og Trondheim

Det er naturligvis umulig å oppsummere jernbaneåret 2023 uten å nevne Randklev bru-kollapsen, den enkeltstående hendelsen som i størst grad definerte godstransportåret 2023 i Norge.

Fjorårstallene må naturligvis settes i kontekst med situasjonen som oppsto etter at Dovrebanen ble satt ut av spill i store deler av 2023. Ekstremværet "Hans" rev med seg Randklev bru i august. Det medførte at Dovrebanen har vært stengt for gjennomgangstrafikk store deler av året. Og selv om Rørosbanen ble åpnet for godstransport og man har fått kjørt godstog på den viktige togpendelen Oslo-Trondheim (og også Oslo-Åndalsnes), har kollapsen gjort et stort innhugg i godsvolumene, viser tall Logistikk Inside har fått fra Bane NOR.

Ser en isolert på banestrekningene Dovrebanen og Rørosbanen sank godsvolumet fra 1981 millioner bruttotonnkilometer i 2022 til snaut 1568 millioner bruttotonnkilometer i 2023. Det tilsvarer nesten 21 prosent nedgang på disse to banestrekningene. Da er det verdt å påpeke at Rørosbanen ikke hadde noe godstransport å snakke om i 2022.

- Når det gjelder Dovrebanen og Rørosbanen, er nedgangen i tømmer og kombitransport totalt på ca. 21 prosent, da på grunn av «Hans» og konsekvensene ved ødeleggelsene av Randklev bru, forteller Amundsen.

- Det hadde vært interessant å høre hvordan tendensen var i første halvdel, før Randklev bru kollapset?

- Første halvdel av 2023 hadde vi en nedgang på alle segmenter på cirka 6 prosent på samme strekning, mens andre halvdel av 2023 var det en større nedgang, cirka 33 prosent, sammenliknet med samme periode i 2022, forteller Amundsen.

Korrigert for Randklev-effekten: 5 prosent nedgang

Om en trekker ut effektene av brukollapsen, som preger statistikken for de tre banestrekningene Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen (gods videre på pendelen Oslo-Trondheim), var nedgangen i fjor cirka 5 prosent.

- Det har i sin helhet vært nedgang i gods på bane, bruttotonnkilometer, fra 2022 til 2023, på alle banestrekninger. Det er ikke laget en egen analyse på årsak til nedgangen, men dette handler sannsynligvis om markedssituasjonen, det vil si dyrtid og redusert menge varer som transporteres ut til kunde, forteller Amundsen.

Som videre kunne fortelle at:

  • Bergensbanen hadde en nedgang på ca. 13 prosent for hele 2023.
  • Nordlandsbanen hadde en total nedgang for året på 14 prosent. Her er det verdt å påpeke at reduksjonen i første halvår var på 6 prosent, og økte til 10 prosent i andre halvår. En bidragende effekt til at nedgangen økte i andre halvår henger sannsynligvis sammen med redusert kapasitet fra Oslo til Trondheim.

Til info

  • Artikkelforfatter Glenn Lund har tidligere jobbet i kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR.
  • I perioden 2017 til mars 2022 jobbet han i konsernets kommunikasjonsavdeling for utbyggingsprosjekter.
  • Han jobbet ikke opp mot konsernets godsdivisjon i sin tid i Bane NOR og hadde ingen yrkesmessig relasjon til Elin Bustnes Amundsen eller Oskar Stenstrøm.
Powered by Labrador CMS