Vil gi alle et større kakestykke i Horten

Horten Havn er en av de travleste havnene i landet. Over 50 avganger med Bastøferga i døgnet på Norges travleste fergesamband er bare én del av det. Over kaikanten i Vestfold-byen skipes også store mengder stål og andre materialer til byggeindustrien, og i tillegg går Norges kanskje mest avanserte skip, sjødronene Therese og Marit tur-retur med gods for Asko.

Må ha konkurranse

Havnefogd Espen Eliassen har styrt havna i Horten i ti år, og har lagt en tydelig strategi for utviklingen av godshavna i byen.

– Jeg skal være best på å levere en kaikant og en kran. Alt annet har vi en tydelig strategi på i Horten, og det er at vi skal ha god konkurranse i havna. Det er to veier å gå. Enten kan man lyse ut en kontrakt og binde seg til en aktør i x antall år, eller så kan man åpne for fri konkurranse. Det siste mener vi er en strategi som fungerer veldig bra, sier Eliassen.

Han er opptatt av at Horten havn ikke kan ikke være best på alt, men heller satse på å være best på akkurat det man gjør. Tanken er å være best på å levere en kaikant, levere den mest effektive krana med tanke på de produktene som kommer til havna, være gode på vedlikehold og ha gode teknikere som sørger for at alt fungerer til enhver tid. Da vil konkurransen om å operere i havna bli god, til det beste for alle.

– Denne symbiosen tror jeg kommer til å fungere best over tid. Vi må bli en enhet større enn oss selv. Det å invitere og si at vi er åpne, er et viktig prinsipp. Vi tror det fører til mer volum over tid. Og jeg mener vi ser resultater av det. Hele poenget er å få kaka til å bli større, så alle får et større stykke. Åpenhet, samarbeid og evne til å se helheten er nøkkelen. Da kan vi ikke sitte med et rigid prisregulativ som vi jobber etter. Vi må hele tiden finne nye løsninger for å tilpasse oss. Noe av stikkordet er evnen til å jobbe fleksibelt, sier Eliassen.

For havnefogden er det ikke viktig HVEM som gjør hva i havna, men at de som gjør det gjør det effektivt for kundens beste – og dermed til det beste for det lokale næringslivet og dermed igjen for havnas eier, Horten kommune.

SLP på plass

Vi møter ham på kontoret som ligger mellom den travle fergekaia og dypvannskaia, sammen med en av de som konkurrerer om å operere i havna – nemlig Kenneth Lindquist i Scan Logistic Partner (SLP). SLP gikk inn i Horten etter at Viking International Transport & Spedition gikk konkurs i fjor, etter å ha vært en sentral aktør i Horten havn siden 1950-tallet.

– Det er kunden som velger hvem som skal operere og håndtere godset. Det er markedet som bestemmer hvem som gjør hva. Det går på pris, kvalitet og forståelse av oppgaven. Så er naturligvis hastighet en viktig faktor, at man kan levere nok tonn per time. Man må hele tiden være skjerpa på å levere et godt produkt, sier Lindquist i SLP.

Det viktigste produktet som kommer til Horten havn er stål. Det er gods som er både tungt og ofte kommer i uhåndterlige størrelser.

– Det er ikke bare å laste og losse stål. Det er tungt og ofte langt. Du trenger en maskinpark og en infrastruktur som gjør det mulig å håndtere den type last, sier Eliassen.

Best på det man gjør

Og det er her Eliassen mener nøkkelen til vekst i Horten havn ligger. Det er å være best på det man gjør.

– Vi driver med alt annet enn containerne, det er det mange nok andre som gjør. Containerne er veldig enhetlig priset. Vi jobber kun med stykkgods og bulk og spesialhåndtering. Så fort vi kommer inn på noe som vi kan spesialhåndtere, da liker vi oss godt, sier havnefogden.

Strategien har ført til en jevn og god vekst, forteller Eliassen.

– Det er hemmeligheten for hvordan vi når 60 millioner i omsetningen. Det er ikke så lenge siden vi lå på 30 millioner kroner, sier han.

For å vokse videre og legge til rette for videre næringsutvikling i området, er naturligvis areal en nøkkelfaktor. Men som en sentrumsnær havn, er det lite å gå på rundt selve kaikanten. Å ta arealer i strandsonen er også krevende å få politikerne med på.

– Da måtte vi skifte strategi. Rett ved E18 fant vi Skoppum som var ferdig regulert, forteller Eliassen.

Her kjøpte havna sikret seg et areal på rundt 30 dekar. Her driver SLP et utelager for Ferrometall som er havnas kanskje største kunde. I tillegg er bygget et logistikksenter på 4000 m² på området i samarbeid med Cosmic Bygg i Sandefjord som eier bygget sammen med havna. Bygget er tilpasset SLP, som leier av havna og driver virksomheten.

– Noe av utfordringen for havnene i Oslofjorden, er at vi ikke får mer arealer – snarer tvert imot. Da må vi få varene raskere gjennom det arealet vi har på kaia. Da må vi jobbet tett med vareeierne for å finne gode løsninger, sier Eliassen.

Godset må fort av gårde

Et grep som ha måtte ta tidlig i karrieren som havnefogd, var å justere prisene på lagring i havna. Det var altfor billig.

– Da jeg begynte her, var det altfor billig å ha varene i havna. Ting ble bare ting liggende her, og da er det noe som er galt, sier Eliassen.

For å få til kjappere turnover på kaia, er det viktig å samarbeid med vareeierne slik at de opplever en god flyt.

– Du må legge til rette for kunden så de ikke møter noen motstand, slik at det fortsatt er enkelt for dem, sier Kenneth Lindquist i SLP.

Får man til det, ligger ting godt til rette for gode avtaler med lang varighet med kundene.

– Vi leter etter de rette kundene som trenger langsiktighet. Og de finnes, men som havn må vi samarbeide, for vi løser bare en liten del av deres problem. Det er veldig moro å jobbe på den måten. Det skaper gode relasjoner og god tillit, mener Eliassen.

De største kundene i havna i dag er nevnte Ferrometall og EA Smith som begge driver med stål. I tillegg er Asko en kunde som vokser, gjennom opptrappingen i driften av sjødronene Therese og Marit. En annen kunde som er på vei inn er Leca, forteller Eliassen, som setter pris på kunder som stiller krav. Det driver utviklingen i havna, mener han.

– Det som er moro er å ha krevende kunder, som Bastø-Fosen, som Asko. Den omstillingen vi må gjennom bare med elektrifisering når Asko-sambandet åpner for å ta andre varer enn sine egne, åpner for å lage nye rutetilbud i Oslofjorden som er fossilfrie. Da kan vi se en annen og ny måte godset blir transportert på. Det fine med Asko-fergene er at de kan gå inn i enhver havn i Oslofjorden. Vi må finne bedriftene dette passer for. Og de finnes. De som opererer med store volumer i tettbygde strøk. De har arealutfordringer og trenger et mer forutsigbart rutetilbud. Med en slik løsning blir det er ingen trafikkproblemer eller stopp fordi Oslofjordtunnelen er stengt. Da blir det interessant fordi vi på den måten klarer å gjøre kakestykket større for alle, sier Eliassen.

Kunder i et volatilt marked

En annen nøkkelfaktor er å kunne være fleksible. Mye av varene som kommer til Horten er knyttet til bygg og anlegg, og det er en bransje som svinger ganske mye og ganske fort.

– Det som er vanskelig med mye av det vi driver med, er at bygg- og anleggsprosjekter har en tendens til å bli utsatt. Du må sette deg inn i hva prosjektledelsen på mottakerstedet står med. De står kanskje i en byggegrop og har ikke plass. Da må vi finne løsninger, sier Lindquist.

Horten har også en annen fordel. Politikerne på vestsiden av fjorden tenkte litt mer fremtidsrettet enn i nabobyen på den andre siden av fjorden, og bygget for mange år siden en vei som lett tar unna trafikken fra fergen, uten at det plager vettet av lokalbefolkningen.

– Det Horten gjorde tidlig var å bygge den veien og miljøtunnelen med bompengefinansiering. Det tror jeg var en genistrek, når du nå ser hvor mye bråk i Moss rundt trafikkavvikling fra fergen, sier Kenneth Lindquist.