Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Den 19. desember i fjor kunngjorde EFTAs overvåkingsorgan ESA at de ville innlede en formell gransking av statens støtte til Posten Bring.

Foto: Istockphoto

Ett år med etterforskning – fortsatt ingen avklaring

EFTAs overvåkingsorgan ESA har i ett år gransket om Posten Bring har mottatt ulovlig statsstøtte. Men et vedtak fra Brüssel lar fortsatt vente på seg.

Glenn Lund Glenn Lund

Publisert 16.12.2025 - 09:05 Sist oppdatert 16.12.2025 - 09:29

ESA-etterforskningen – Kort fortalt:

Sakskomplekset som ESA nå undersøker springer ut av en klage fra Helthjem, sendt inn våren 2022.
Klagen retter seg mot statens finansiering av Postens leveringspliktige oppgaver, som over tid har utgjort flere milliarder kroner og i 2025-budsjettet alene utgjør rundt 1,6 milliarder kroner.
Helthjem mener deler av finansieringen kan utgjøre ulovlig statsstøtte etter EØS-reglene, og hevder at ordningen ikke er notifisert til ESA slik regelverket krever. Selskapet har også spilt inn til ESA at enkelte kommersielle produkter – som «Pakke i postkassen» – etter deres oppfatning kan indikere konkurransevridning, fordi prisene ikke nødvendigvis gjenspeiler reelle kostnader.
Posten og norske myndigheter avviser påstandene om kryss-subsidiering og ulovlig støtte, og peker på at kompensasjonsordningen er lovlig og basert på dokumenterte kostnader.
ESA kunngjorde 19. desember i fjor at de ville innlede en formell etterforskning. Denne pågår fortsatt og det er ikke kjent når de vil fatte et vedtak.

Når staten kjøper tjenester markedet ikke selv klarer å levere – som postombæring i distriktene – faller det inn under kategorien «tjenester av allmenn økonomisk betydning». Regelverket åpner for statlig finansiering, men bare dersom støtten beregnes og dokumenteres korrekt. Det er nettopp dette ESA nå forsøker å avklare i den omfattende granskningen av Postens kompensasjonsordning.

Bakgrunnen er en anmodning Helthjem Netthandel sendte til ESA våren 2022. De stilte spørsmål ved om Posten hadde mottatt mer statsstøtte enn det regelverket gir rom for. Den 19. desember i fjor kunngjorde ESA at saken fortjente en nærmere vurdering. Siden da har norske myndigheter og Posten levert store mengder dokumentasjon om kostnadsmodeller, leveringsforpliktelser og økonomiske beregninger.

- Har ikke konkludert enda

Vi har vært i kontakt med ESA for å få noen kommentarer til den pågående prosessen.

- Hva er status i saken? Har ESA fått all dokumentasjon dere trenger for å fatte et vedtak?

- Vi holder fortsatt på å undersøke saken. Det er ikke bestemt noe som helst enda, og jeg vet heller ikke sikkert når vi får en avgjørelse. Vi er fortsatt i dialog med norske myndigheter, sier Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i ESA.

I perioden 2016-2024 har staten gitt ca. 6,2 milliarder kroner i kompensasjon til Posten for det som betegnes som ulønnsomme, leveransepliktige posttjenester. I inneværende år skal støtten ligge på ca. 1,6 milliarder kroner.

Dersom ESA vedtar at Posten har fått ulovlig statsstøtte, er det uklart hvor mye de eventuelt må betale tilbake.

- Jeg kan ikke uttale meg om konkrete summer. Det som må avklares først er om det er gitt ulovlig statsstøtte eller ikke, understreker Hetland.

Jarle Hetland, kommunikasjonssjef i ESA.

Vaktbikje, men ingen endelig domstol

ESA er ikke en domstol, men fungerer som vaktbikje for EFTA opp mot EØS-avtalen. Dersom overvåkingsorganet ender med å konkludere med at det er tildelt statsstøtte på urettmessige vilkår, kan staten bli pålagt å kreve midler tilbakebetalt av Posten.

Et slikt vedtak kan imidlertid ankes videre til EFTA-domstolen, som fatter endelig beslutning.

Et relevant eksempel er Eviny-saken. I 2022 konkluderte ESA med at Eviny hadde mottatt overkompensasjon for drift, vedlikehold og eierskap til gatebelysning i Bergen kommune. De påla Bergen kommune å kreve midlene tilbakebetalt. Eviny tok imidlertid saken inn til EFTA-domstolen, som i mars 2024 opphevet ESA-vedtaket fullstendig. Domstolen slo fast at bevisførselen ESA baserte seg på ikke var tilstrekkelig og at ESA hadde brutt sin bevisbyrde.

Etterforskningen kan ende i tre retninger:

ESA kan konkludere med at det enten ikke foreligger statsstøtte, eller at støtten til Posten er i tråd med EØS-avtalen og avslutte saken.
ESA kan komme til at støtten har vært ulovlig og pålegge tilbakebetaling av den statsstøtten som urettmessig er utbetalt inkludert renter.
Dersom ESA kommer til at støtten har vært ulovlig kan norske myndigheter eller støttemottaker bestride vedtaket og ta saken inn for EFTA-domstolen for en endelig avklaring.

- Ikke uvanlig at det tar lang tid

Stig Eidissen, førsteamanuenis ved UiT Norges arktiske universitet.

At ESAs etterforskning trekker ut i tid, overrasker ikke Stig Eidissen, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og erfaren jurist innen statsstøtterett og EØS-regelverket. Han uttaler seg i denne sammenheng på generelt grunnlag – uten å kjenne Posten-saken inngående - men kjenner desto mer til prosedyrene i ESA.

– Ett år er lenge, men ikke uvanlig for kompliserte saker. I enkelte tilfeller har ESA brukt flere år. Det avhenger helt av hvor komplekst materialet er og hvor omfattende informasjon ESA mener de trenger, sier han til Logistikk Inside.

Han forklarer at en aktør som vil prøve lovligheten av statlig støtte i praksis har tre mulige spor: Man kan ta saken til en nasjonal domstol, man kan gå i direkte dialog med støttegiveren og be om en vurdering – eller man kan løfte den til ESA, slik Helthjem har gjort. Når en sak først tas opp i det europeiske sporet, er det ESA som bestemmer tempo og framdrift.

Eidissen peker også på hvorfor saken kvalifiserer til å behandles i ESA-systemet.

– For at statsstøtteregelverket skal kunne komme til anvendelse, må støtten gjelde en aktivitet som konkurrerer på tvers av landegrenser i en eller annen forstand. Transport og logistikk er områder som typisk faller inn under dette, forklarer Eidissen.

Les også: