Vil splitte Posten – åpner for å selge hele logistikkdelen

Bård Hoksrud, leder av transportkomiteen på Stortinget, mener tiden er inne for å løfte en mer grunnleggende diskusjon om statens eierskap – særlig i den delen av Posten Bring som i dag driver kommersiell logistikkvirksomhet.

I 2017 ble eierskapet i Posten overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig har Samferdselsdepartementet beholdt en sentral rolle som regulator av postlovgivningen og som bestiller av ulønnsomme leveringspliktige tjenester.

Hoksrud (Frp) har fulgt Posten tett i en årrekke. Han er ny leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, men har tidligere sittet der i flere perioder (2005-2013 og 2020-2021), og var statssekretær i Samferdselsdepartementet fra 2013 til 2015.

Fire forhold som peker i retning privatisering

ESA har ikke konkludert i etterforskningen om Posten har mottatt ulovlig statsstøtte. Men uavhengig av utfallet der, mener Hoksrud at ESA-etterforskningen kun er én av fire årsaker til at han finner tiden moden for en debatt rundt statens eierskap i selskapet. De tre andre er:

• Posten har gjennom de siste tiårene utviklet seg fra å være et tradisjonelt postselskap til i stor grad å være et logistikkselskap. Rundt 80 prosent av inntektene kommer fra logistikkdelen av virksomheten, og skjevheten ligger an til å forsterkes.
• Den nye postloven som er på trappene, der regjeringen foreslår å konkurranseutsette posttjenestene og fjerne Postens leveringsplikt.
• At det pågår tilsvarende diskusjoner i våre naboland Finland og Danmark om statenes roller i sine postkonsern.

Overfor Logistikk Inside understreker Hoksrud at Posten har en lang og viktig historie som samfunnsbygger i Norge.

– Å ha en god posttjeneste er viktig, ikke minst i et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv. Men hvordan dette skal innrettes, vil bli belyst gjennom behandlingen av den nye postloven. Det er heller ikke gitt at det må være Posten som utfører disse tjenestene, sier han.

Krav om vanntette skott

Hoksrud sier at han legger til grunn at staten har handlet korrekt og har sitt på det tørre i denne saken. Men han er langtfra sikker.

Fra utsiden opplever han at det kan være uklart hvor grensen går mellom Postens ulønnsomme, leveringspliktige posttjenester og den kommersielle virksomheten i konsernet. Dette er også et kjernepunkt i ESA-etterforskningen.

– Har du forståelse for at spørsmålene om ulovlig støtte kommer?

– Ja, jeg har det. Det er viktig at kontrollen blir gjort skikkelig, slik at tilliten er der ute i samfunnet. Men samtidig er det viktig å understreke at det at ESA har åpnet en etterforskning, ikke automatisk betyr at myndighetene eller Posten har gjort noe galt. Det er viktig at ESA får belyst dette skikkelig og at ikke det er forhåndsdømming. Jeg registrerer at det er en kompleks sak med mye informasjon å nøste opp i, sier han.

SD: – Ønsker ESA-gjennomgangen velkommen

Siden det implisitt stilles spørsmål ved om statens kompensasjon til Posten er i tråd med statsstøtteregelverket, har Logistikk Inside gitt Samferdselsdepartementet anledning til å redegjøre for sitt syn.

Departementet understreker at de har tillit til at ordningen er i samsvar med regelverket.

– Samferdselsdepartementet ønsker ESAs gjennomgang velkommen, og mener det ikke er grunnlag for å konstatere at staten har brutt statsstøttereglene ved å pålegge Posten Bring et bestemt tjenesteomfang og samtidig kompensere for ulønnsomheten ved denne virksomheten, skriver departementet i en kommentar til Logistikk Inside.

Departementet viser videre til at kompensasjonen utelukkende gjelder lovpålagt brevpost, og understreker at ESA foreløpig ikke har konkludert i saken.

Posten: – Kompensasjonen gjelder kun ulønnsom brevpost

Posten på sin side viser til det samme, at konsernet kun mottar kompensasjon for de ulønnsomme delene av leveringsplikten, og ikke for kommersielle tjenester.

– Postens leveringsplikt omfatter både lønnsomme og ulønnsomme tjenester. Posten mottar kun kompensasjon for de ulønnsomme delene av leveringsplikten. Mer presist knytter kompensasjonen seg til utlevering av brevpost i postkasse annenhver dag. Dette er en tjeneste som Stortinget har bestemt at alle innbyggere i Norge skal ha rett til, men som ingen markedsaktører – inkludert Posten – ville utført på forretningsmessig grunnlag, skriver Postens kommunikasjonsdirektør Kenneth Tjønndal Pettersen.

Han understreker at Posten ikke mottar kompensasjon eller vederlag for deler av virksomheten som ikke er ulønnsomme.

Vil følge opp kostnadsmodell

Selv om det er statens handlinger som etterforskes, er det Posten som risikerer å bli den store taperen, dersom ESA finner at staten har gitt ulovlig statsstøtte. Da vil det også komme krav om tilbakebetaling av urettmessige midler.

- Har dere i transportkomiteen etterspurt og fått fullstendig kostnadsmodell som viser hvordan kompensasjonen er og at Posten bruker hver krone de får på riktig måte?

- Det er jeg usikker på. Jeg er nettopp tilbake i komiteen etter flere år ute, men jeg tenker å følge opp dette. For det er klart det er nyttig for oss å få den informasjonen og se det som ligger til grunn for støtten, sier Hoksrud.

- Har myndighetene vært for passive med hensyn til å kontrollere hvordan Posten bruker kompensasjonsmidlene?

– Siden diskusjonen om mulig kryss-subsidiering dukker opp med jevne mellomrom, er det åpenbart at man må se nærmere på om kontrollen er god nok. Bare det at spørsmålet kan reises, tyder på at man kanskje ikke har vært grundige nok fra myndighetenes side. Når en haug med byråkrater og advokater bruker flere år på å sette seg inn i dokumentasjon, indikerer det uansett at det ikke er så vanntette skott mellom kommersiell virksomhet og de ulønnsomme pliktkjøpene som man etterstreber, mener han.

Postens kommunikasjonsdirektør Kenneth Tjønndal Pettersen mener skottene er så vanntette som regelverket krever at det skal være.

- Beregningen av Postens kompensasjon er i henhold til nasjonalt og internasjonalt regelverk. Beregningene er svært konkrete og detaljerte, nettopp for å sikre at kompensasjonsnivået blir riktig. Myndighetene fører kontroll med beregningene, blant annet basert på oppdaterte rapporteringer fra Posten flere ganger per år. Det er også myndighetene som godkjenner kompensasjonen, skriver han.

Et konsern i stor endring

Hoksrud peker på at samfunnsoppdraget som dannet grunnlaget for Posten i sin tid er i rask endring. Brevvolumene har falt dramatisk, mens netthandel og logistikktjenester har vokst kraftig. I Posten-konsernets regnskaper kommer størstedelen av inntektene fra kommersiell logistikkvirksomhet. Her konkurrerer Posten fritt med en lang rekke private aktører. I tiden fremover vil logistikk trolig utgjøre stadig større andel av kaka ettersom postmengdene stadig faller og staten trapper ned kjøp av leveringspliktige tjenester. Det ligger også an til økt konkurranse om postvolumene.

– Posten er en stor aktør i det kommersielle logistikkmarkedet. I en slik situasjon må en forvente en høy grad av transparens. Vi i Frp mener det er på tide å ta diskusjonen om den kommersielle logistikkvirksomheten bør skilles ut fra staten, sier Hoksrud.

Ser til nabolandene

Avslutningsvis viser han til hva som skjer i våre naboland.

• I Finland gikk den finske postgiganten Posti Group på børs i oktober. Staten sitter riktignok fortsatt med aksjemajoriteten.
• I Danmark blusser debatten opp rundt statens eierskap på 40 prosent i PostNord. I Danmark avvikler PostNord sin gjenværende brevpostvirksomhet fra 1. januar 2026 og rendyrker satsingen på logistikk og pakker. Når selskapet gir opp sitt opprinnelige samfunnsoppdrag, er det mange som stiller seg spørsmålet hvorfor staten skal eie et stort logistikkselskap i et land der det florerer av kommersielle logistikkselskaper?

Hoksrud mener at debattene som har pågått - og stadig pågår - i våre naboland, bør bidra til at man også tar en reell debatt om statens eierskap også i Norge.

- Ikke minst sett i lys av at vi også skal behandle en stor reform av postloven, sier han.

Posten-eier: - Ingen planer om å endre statens eierandel

- Statens mål som eier i Posten Bring er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Staten er en aktiv eier, og følger med på utviklingen av post- og logistikkmarkedet også i andre land. Regjeringen har ingen planer om å endre statens eierandel i Posten Bring, forteller statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus i Nærings- og fiskeridepartementet til Logistikk Inside.