Containerhavnen i Savannah er blant de mange havnene som kan bli stengt ned dersom ikke fagforeningen ILA kommer i mål med forhandlingene innen 1. oktober.
Foto: Hal Bergman / Istockphoto
Klokken tikker ned mot shut down i østkysthavnene
En potensiell streik blant havnearbeidere på den amerikanske østkysten og i Mexicogolfen fra 1. oktober 2024 kan skape omfattende forstyrrelser i forsyningskjedene før den travle høytidssesongen.
I en tid der logistikkbransjen får kastet den ene utfordringen etter den andre etter seg, kan en streik i de amerikanske østkysthavnene fremstå som et amerikansk problem og ikke et problem for oss her i Norge. Det er naturligvis sant, men de globale verdikjedene har det med å være tett sammenvevde. En komplett shut down på østkysten av USA kan få følgeeffekter som også vil påvirke global handel. At streiken inntreffer i en periode inn mot høysesong i mange bransjer, er en ekstra risikofaktor.
Streiken truer viktige havner som New York/New Jersey, Baltimore, Savannah, Charleston, og Houston, og involverer rundt 45.000 arbeidere tilknyttet fagforeningen International Longshoremen’s Association (ILA). Forhandlingene mellom ILA og deres arbeidsgiver, United States Maritime Alliance (USMX), har stagnert, og partene står langt fra hverandre på flere viktige punkter som lønn og arbeidsforhold. Også automatiskering av havner har blitt et viktig stridstema.
Myndighetene vil ikke gripe inn
Signalene fra media i USA de siste ukene, både rene fagemdia innen shipping samt finanspresse, er at partene står såpass langt fra hverandre at en streik er svært sannsynlig.
President Joe Biden og hans administrasjon har denne uken uttrykt sin bekymring for streiken, men avviser at de vil bryte inn, melder en rekke medier, deriblant Freigtwaves. Dette ville i så fall ha skjedd ved å benytte den såkalte Taft-Hartley-loven, som kan tvinge arbeiderne tilbake på jobb hvis streiken anses å true nasjonal sikkerhet.
Store konsekvenser
Dersom streiken blir en realitet, kan konsekvensene bli alvorlige. Bare én dags streik kan føre til forsinkelser på opptil en uke i vareleveringene, og en lengre streik vil skape et etterslep som kan vare til langt ut i julehøytiden. Dette vil påvirke import og eksport av varer som biler, farmasøytiske produkter, matvarer, og tekstiler.
Forsyningskjeder vil oppleve betydelig økte kostnader og forsinkelser, og rerouting til vestkysthavner vil forverre overbelastningen der. Enkelte selskaper har allerede begynt å forberede seg ved å sende varer tidligere eller vurdere alternative ruter via Canada.
Det er vanskelig å spå med stor treffisikkerhet hva effekten av en lengre streik i USA vil bety for oss her i Europa, ut over de åpenbare, som lenger og dyrere transport for eksport til USA som må rerutes til vestkysten, lenger og dyrere importkostnader for varer som skulle blitt skipet ut fra USA. En ny omlegging av globale skipsruter er en annen konsekvens, med økt køtid og dårligere leveringspresisjon (mismatch mellom ankomstdato ved havn og reell ankomst).