Reinfeldt ledet Høyres svenske
søsterparti Moderaterna fra regjeringskontorene i Sverige i åtte år, fra 2006
til 2014. Det siste året har han vært leder for det svenske
fotballforbundet.
- Sverige og Norge er ganske
like, i den forstand at våre egne hjemmemarkeder ofte er alt for små om man har
en fantastisk idé. Det er for få svensker og for få nordmenn. Det er rett og
slett ikke nok etterspørsel innenlands, så bedriftene våre må ut i verden for å selge
produktene sine, innledet han.
Nettopp derfor er eksport og
tilgang til de globale markedene så viktige for land som våre.
- Godt naboskap er viktig
Reinfeldt påpekte at gode relasjoner i eget nabolag er viktig.
- Det er sjelden slik at svenske eller norske selskaper som skal begynne å vokse og satse internasjonalt begynner i Argentina. Når selskapene vokser ut av eget hjemmemarked er den første tanken gjerne at man starter med eksport til nabolandet. Norge er Sveriges har hverandre som sitt største eksportland. Og begge land har Tyskland som en veldig viktig partner, og så videre. Det viser at det ofte er "nabolaget" som gjelder. Det har kanskje alltid vært slik at man først vokser mot sine naboer, men nå vil jeg si at det har blitt forsterket av den interessen, fellesskapet og nærheten som trengs i vår tid når andre typer autoritære krefter presser på, sa han, og oppfordret eksportbedriftene i salen til å holde et godt grep om nærområdet i sin internasjonale satsing.
«Vi» og «De andre»
Eksportkonferansen ble arrangert bare to dager etter at Norge signerte en av de potensielt viktigste handelsavtalene noensinne. Den nye avtalen med India er svært kjærkommen. Men setter likevel et søkelys på trenden om "Vi" og "De andre", bare at Norge her har klart å få en "Vi"-relasjon med India, en relasjon som for eksempel EU-landene ikke har. For India så er EU å betrakte som "De andre" inntil videre.
Denne sorteringen i hvem som bør være handelspartner og ikke, kan være problematisk, poengterte Reinfeldt.
58-åringen advarte kraftig
mot en trend som har blitt tydeligere og tydeligere.
- De siste årene har man gått
mer bort fra et regelstyrt samfunn til en ny global orden der demokratier er
under press rundt omkring i verden, sa han, og viste til en rapport som viser
at andelen av verdens befolkning som lever under et reelt demokrati har gått
ned år for år i nesten to tiår.
- Tidligere levde omtrent
halvparten av verdensborgerne i demokratier. Tallet er nå nede i 30 prosent. Det
betyr at 70 prosent lever i et diktatur. Og man kan også legge til at en del av
de som lever i "demokratier" lever i en form for skumrings-samfunn,
der det ikke er uavhengig medieformidling, sa han.
Den høyrepopulistiske
vinden som har blåst over kontinentene de siste årene har hatt gode
vekstforhold.
- Det er snakk om høyre-radikale
og autoritære strømninger som ofte vinner makt i demokratier for deretter å
gradvis nedbygge demokratiet, slukke opposisjonen, undertrykke det frie
ordet og kontrollere uavhengige rettssystemer for å styre mot en tankegang der
bare én måte å se ting på aksepteres. Det viktigste de prøver å gjøre er å så
et frø for en "Vi" og "De andre"-tankegang i våre sinn. Konsekvensen
er at den autoritære nasjonalismen tar over. Dette har vært en seiersmarsj i
15-20 år. Og derfor snakker vi nå om "Nasjonen først"-perspektivet,
påpekte Reinfeldt.
Han viste til fremveksten av «sterke
menn» har etablert en ny æra for global handel som er preget av at det
viktigste ikke er kvaliteten på produktene og effektiviteten i forsyningskjedene
som teller, men hvem man kjenner og holder seg inne med, samtidig som det
gjerne drypper litt på «den sterke mannen» og hans familie.
- Dette vil fortsette så lenge
vi fortsetter å akseptere en tankegang om en verden som er delt inn i
"Vi" og "De andre". Tro meg, det skjer hver uke, hver
måned. Så sent som i helgens valg i Portugal tok landet en kraftig
høyredreining, sa Reinfeldt, og refererte til det populistiske partiet Chega,
som holder til langt mot høyre i det politiske landskapet, og som firedoblet
antall mandater fra 12 til 48 i nasjonalforsamlingen.
- Dropp flagget, fokuser på egen
logo
Norsk næringsliv har i de siste
årene hatt stort fokus på å forsterke "det norske" i
produktmarkedsføringen, med målrettet fokus på "made in
Norway"-kampanjen, som skal signalisere høy kvalitet, god produktdesign,
bærekraft, og så videre. Reinfeldt er ikke sikker på at denne strategien er
rett. Han påpekte at fokus på nasjonalitet i markedsføringen er et tveegget
sverd. For riktignok kan det ha sine fordeler, men i lys av det han la ut om
"nasjonen først"-mentaliteten som preger det internasjonale handelslandskapet,
vil kunder i andre land ofte se oss i Norge som "De andre".
- Det er noe som taler for at
man satser mer på produktutvikling og egen logo, og mindre på hvilket land man
kommer fra når man markedsfører produktene utenlands, sa han.
Senest i fjor sto Sverige og
eksportbedriftene i en tøff omdømmekamp i forbindelse med at svenske
ytringsfrihetsprinsipper ble utnyttet til politiske markeringer mot muslimenes
hellige skrift. Da det stormet som verst i forbindelse med koran-brenningene i
Sverige, var det opplagt lettere for eksportbedriftene å nå
salgsbudsjettene i den muslimske verden når det svenske flagget ikke var en del
av salgshistorien.
Reinfeldt påpekte at det ikke bare
er i ekstrem situasjoner der landet står i en betent politisk omdømmekamp på
den internasjonale arenaen at det kan være lurt å droppe flagget i
markedsføringen.
- For hvis "nasjonen
først" er det som gjelder, da vil kundene ha en tendens til å kjøpe
produkter fra sitt eget land, sa han, og advarte om at flagget i slike
tilfeller like gjerne kan trigge kunden til å ikke kjøpe produktet.
- Ikke ta det for gitt at
kundene automatisk legger de samme verdiene i flagget som vi gjør, sa han.
NB! I sitt innlegg snakket Reinfeldt
om produkter generelt. Imidlertid vil "made in Norway"-merkevaren ofte
være knyttet til næringsmidler, ikke minst sjømat. Og dette er en varekategori der nasjonalitet gjerne tillegges mer selgende egenskaper enn i mange andre kategorier. Her tillegges norsk sjømat gjerne positive
egenskaper uavhengig av produsent, akkurat på samme måte som italiensk pasta,
fransk vin, sveitsisk sjokolade og brasiliansk storfekjøtt kan løfte i flokk på
grunn av en opparbeidet status i markedet som kvalitetsprodukter.
