Går mot Digitoll-utsettelse:
Martin Berntzen Often, advokat i NHO Logistikk og Transport, er glad for at Tolletaten, ved fagdirektør Øyvind Hafsøe, mer enn antyder at overgangsordningen for avvikling av direktekjøringsordningen forlenges fra april 2025 til høsten 2026.
Foto: Glenn Lund
Martin Berntzen Often: – Lettelsen er stor!
Advokat Martin Berntzen Often i NHO Logistikk og Transport er lettet over at Tolletaten trolig vil utsette innføringen av Digitoll til høsten 2026.
Dette er direktekjøringsordningen
- Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
- Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
- Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
- I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
Advokat er en av de mest sentrale
stemmene for næringslivet i kampen om Digitoll-utsettelsen, uttrykker stor
lettelse etter Tolletatens signaler om å forskyve fristen for den nye
tollordningen. Etter flere år med tett dialog og forhandlinger mener han at dette
var en nødvendighet for å unngå en krise for både næringslivet og Tolletaten
selv.
– Vi har hele tiden sagt at det er urealistisk å kreve at
næringslivet skal være klare innen april 2025. Det er klart nå at også
Tolletaten selv har innsett at de ikke er i mål. Skulle vi prøvd å innføre
Digitoll uten at noen av aktørene var klare, ville vi risikert full krise, sier
Berntzen Often til Logistikk Inside.
NHO Logistikk og Transport har vært en av de mest aktive
aktørene i å få til en utsettelse, og Berntzen Often legger ikke skjul på at
det har vært en krevende prosess. Den foreslåtte forskyvningen til høsten 2026
gir nå både næringslivet og Tolletaten mer tid til å få på plass nødvendige
systemer og rutiner.
Derfor innføres Digitoll
- Tolletaten har et viktig samfunnsoppdrag, som blant annet inkluderer å trygge lanets grenser mot smugling og ulovlige varer. Samt å sikre staten inntekter ved vareimport.
- Hver dag kommer det inn mye varer inn til Norge fra andre land. Kun en liten andel av disse forsendelsene blir fysisk kontrollert. En utfordring ved dagens tollregime er at dagens tollregime i hovedsak baserer seg på at Tolletaten først etter at varene har ankommet landet før melding om hva slags varer som er importert.
- Ved overgangen til Digitoll tar Tolletaten i bruk et mer effektivt digitalt behandlingssystem som gjør at de får vite hva slags varer som ankommer Norge før varene ankommer grensen (eller senest ved grensepassering).
- Løsningen setter mye strengere krav til aktørene i verdikjeden om å levere riktig informasjon digitalt og i tide.
- Kongstanken er at Tolletaten ved å digitalisere og effektivisere prosessene ved grensepassering vil få en mye mer effektiv kontroll av importstrømmene. Der tollmedarbeidere i dag i stor grad må ekspedere og håndtere dokumenter, skal de i fremtiden frigjøre tid til å utføre flere fysiske kontroller.
– Det har vært en lang vei dit vi er i dag, men jeg er
veldig glad for at vi nå har kommet til en enighet som både næringslivet og
Tolletaten kan stå bak. Det gir oss rundt 18 måneder til med forberedelser, og
det er helt avgjørende. Vi har hele tiden bedt om 18–24 måneder ekstra, og det
ser ut til at vi får det vi trenger, forklarer han.
Dialogen mellom NHO Logistikk og Transport og Tolletaten har
vært tett, og Berntzen Often mener samarbeidet har blitt bedre over tid.
– Tolletaten har etter hvert vist stor samarbeidsvilje og
forståelse for de utfordringene næringslivet står overfor. De har innsett hvor
stor omstilling Digitoll innebærer, og hvor viktig det er at vi jobber sammen
for å få det til å fungere, sier han.
For næringslivet har den foreslåtte utsettelsen vært et
viktig tema, og mange aktører har lenge uttrykt bekymring for at tidsfristen i
2025 var for knapp. Berntzen Often er tydelig på at selv om det nå ser ut til
at en krise er avverget, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres før
næringslivet er klare til å implementere Digitoll.
– Jeg oppfordrer alle til å jobbe videre med å innføre
Digitoll selv om det utsettes, avslutter Berntzen Often.
Dette er direktekjøringsordningen
- Direktekjøringsordningen tillater at varer kan kjøres direkte til varemottakers lager, for så å deklareres innen ti dager etter at varene er kommet inn i landet.
- Tolletaten mottar lite eller ingen informasjon om varene før grensepassering.
- Direktekjøringsordningen er særnorsk og ble innført som en unntaksordning på 1970-tallet. Ordningen har etter hvert utviklet seg til å bli den mest brukte ordningen ved import til Norge.
- I praksis er det tollagerholdere som gjennom sin tollagerbevilling har søkt og fått tillatelse fra Tolletaten til å direktekjøre varer til mottaker, istedenfor å legge varene inn på et tollager. Tollagerholder godsregistrerer varene ved grensepassering, og tar på den måten ansvar for varene frem til deklarering er skjedd og varene er gått over til fri disponering.
