Håper å få kundene raskt tilbake på riktig spor

CargoNet er landets ubestridt største godsaktør for kombitransport på jernbane. De opplever at om lag en tredjedel av skinnegodset som gikk på Dovrebanen har blitt overført til veitransport.

Til Logistikk Inside forteller Storås at driftsproduksjonen har blitt sterkt påvirket av omkjøring for pendelen mellom Oslo og Trondheim.

- Hele logistikkflyten vår har måttet bli endret, forteller Ingvild Storås, administrerende direktør i CargoNet.

Mens Dovrebanen er helelektrifisert, må lokomotivene driftes med diesel på Rørosbanen. Det skaper en aldri så liten utfordring med tanke på materiell, der lokene har gått på el-kraft fra Oslo til Hamar, før vognene har blitt trukket videre med diesel på Rørosbanen opp til Trondheim. Det har gjort at CargoNet har måttet omdisponere materiell fra andre deler av jernbanenettverket for å kunne stille materiell.

- Men vi er naturligvis veldig glade for at Rørosbanen har kunnet bli brukt som alternativ transportrute. Det har gjort at det har kunnet være et transporttilbud på tog gjennom hele perioden, selv om transportvolumet er mindre og punktligheten er noe lavere enn den ville vært på Dovrebanen, sier Storås.

Fikk delvis kompensert kostnadene

Etter brukollapsen ble det relativit raskt etablert en kompensasjonsordning for de berørte togselskapene. Storås bekrefter at kompensasjonsordningen har vært veldig kjærkommen, i praksis en redningsplanke for godstogselskaper som sliter med lave marginer.

- Regnskapstallene til CargoNet vil bære preg av situasjonen rundt Randklev bru både i 2023 og 2024, men kompensasjonsordningen har vært et viktig bidrag, selv om innretningen på den har en del føringer fra ESA (Konkurransemyndighetene i EØS) som gjør at vi ikke blir kompensert fullt ut. Det er blant annet ikke noe tillegg for «plunder og heft» og det at vi har hatt en mye mer krevende produksjon enn vi ville hatt under ordinær drift, forteller Storås.

Kompensasjonsordningen dekker også bare perioden fra broen kollapset og til den åpnet igjen 20. mai.

- Erfaringsmessig vet vi at det tar noe tid før alle kundene er tilbake igjen i sporet etter en langvarig stenging. Alle står ikke klar med godset sitt på åpningsdagen, men venter og ser an litt, legger hun til.

Følgekonsekvenser

At Dovrebanen ble stengt, og dermed medførte mindre kapasitet på pendelen Oslo-Trondheim, har også en følgekonsekvens: at også Nordlandsbane-pendelen mellom Trondheim og Bodø har hatt mindre gods. For mye av godset er Oslo-Trondheim kun første etappe av en lengre strekning. Fra fire daglige pendler ble frekvensen redusert til tre. Blant annet fordi hybrid-lokomotiv som går på Nordlandsbanen måtte settes inn i drift på Rørosbanen.

Til tross for at det har vært mindre volum og færre pendler å holde i drift, har ikke selskapet nedbemannet.

- Det har vært en personellkrevende produksjon, nettopp fordi produksjonen har vært mer kompleks og punktligheten lavere, forteller Storås.

Må bygge opp tilliten igjen

- Det har vært en langvarig stenging av Dovrebanen, i tillegg har Ofotbanen vært stengt i en lengre periode i vinter, samtidig som også Bergensbanen var stengt etter godstogavsporingen ved Arna. Hvordan påvirker dette kundenes lojalitet og forpliktelse til å bruke tog?

- Det er klart at det er uheldig å ha flere så store hendelser på kort tid. Det gjør noe med tilliten. Den må gjenvinnes. Og det gjøres best med økt styrking av jernbanetilbudet. Hendelsen i Gudbrandsdalen viser oss for alvor hvor sårbar infrastrukturen i Norge er for situasjoner som er langvarige. Det er en ny påminnelse om viktigheten av å tilby gode rammevilkår for jernbane og å foreta investeringer i en infrastruktur som lider av et stort vedlikeholdsetterslep, sier hun.

- For oss som driver med godstransport på skinner er det lave marginer nok som det er fra før, og for oss har vi fortsatt mellom 75 og 80 prosent av kostnadene og ingen inntekter når vi ikke får kjørt togene. Så vi er veldig sårbare for avvik, også mindre avvik som vi ikke har noen kompensasjonsordning for, påpeker hun.

Viktig med kommunikasjon og god dialog

Storås har vært fortvilet over situasjonen som har oppstått, men sier seg godt fornøyd med hvordan Bane NOR har løst oppgaven.

- Jeg opplever at de har vært gode til å informere oss og holde oss orientert om hva som skjer rundt fremdrift og prognoser, som vi igjen har kunne formidle videre til våre kunder. Det har vært viktig, ikke minst for å holde kundene «varme» og sørge for at de har kunnet planlegge sin egen vareforsyning gjennom denne perioden, sier Storås.

Åpnet igjen etter nesten 90.000 arbeidstimer

- Vil ha langvarige negative konsekvenser for gods på bane