Volumnedgang i Oslofjord-havnene

De sju havnene Kristiansand, Grenland, Larvik, Drammen, Oslo, Moss og Borg har til sammen mistet 6,7 prosent av godsvolumene målt i tonn fra 2022 til 2023, og 9,3 prosent av containertrafikken (LOLO).

En liten disclaimer først: Å sammenligne volumene i ulike havner er en ekstrem øvelse i epler og pærer. Tallene er likevel interessante med tanke på utviklingen internt i havnene, samt at tallene sier ganske mye om utviklingen i norsk økonomi.

Göteborgs Hamn AB presenterte nylig tall som viste rekordstore containervolumer. Tallene her viste likevel at importvolumene sank ganske betydelig, mens eksport fra svensk industri hadde gode tider. Slik eksport i containere er det lite av fra Norge, og dermed så rammes volumene når importen i Norge, som i Sverige, faller.

Oslo Havn er fortsatt klart størst på containertrafikk, men etter rekordvolumene på 299.093 TEU* i 2022 falt containerhåndteringen på Sjursøya med hele 18,7 prosent til 243.095 TEU i fjor. Drammen Havn har tradisjonelt ikke hatt store containervolumer, og en nedgang på 2123 TEU tilsvarer hele 26,5 prosent.

To havner skiller seg ut med en økning i containervolumene, nemlig Moss (3,5 prosent) og Grenland (26,4 prosent).

Moss Havn

– Det viser at vi har et sterkt produkt i en sterk region. Vi er i en region som vokser innen lager- og logistikk og aktører som driver diversifisert virksomhet, sier havnedirektør Øystein Høsteland Sundby.

Containerhåndteringen i Moss har ligget litt nede som følge av at havna har avgitt arealer til både ekstern og egen utbygging. Den egne utbyggingen, i hovedsak tilretteleggingen for Askos sjødroner, gir nå imidlertid resultater. Tar man med roro-trafikken (Roll on/roll off) i containerstatistikken har Moss faktisk en økning på hele 21,1 prosent. Denne ekstra økningen skriver seg i sin helhet fra trafikken fra sjødronene Marit og Therese som sender trailere mellom Moss og Horten, og Moss og Langøya.

– Vi har selvsagt en stor vekst takket være Asko-dronene. Trafikken her har økt fra cirka 1100 TEU til over 13.000 TEU, sier Høsteland Sundby.

Økningen i Moss gjenspeiler seg også om man ser på gods målt i tonn. Da øker Moss med 21,0 prosent.

Det er for øvrig verdt å merke seg at godsvolumene fra godstrafikken på passasjerferjene i de ulike havnene, ikke er med i volumene. Dette vil gjelde ferger til Hirtshals og Bergen/Stavanger fra Kristiansand, til Hirtshals fra Larvik, til Kiel og København fra Oslo og Bastøferga mellom Horten og Moss.

Grenland Havn

Det er Grenland havn som har økt mest i containertrafikken i 2023. Dette skyldes i stor grad konteinerhåndtering ved Breviksterminalen fra Yara Birkeland.

– Grenland Havn IKS er godt fornøyd med 2023. Vi har hatt vekst på alle våre kaianlegg, og aller størst vekst ser vi på container/LOLO (lift on/lift off) med en økning i antall TEU på 25 prosent i 2023 sammenliknet med 2022, forteller forretningsutvikler Hege Svendsen i Grenland havn.

– Årsaken til veksten for LOLO er todelt, dels vekst fordi Yara Birkeland nå har flere anløp ved Breviksterminalen og erstatter dermed veitransport mellom fabrikken på Herøya og Breviksterminalen. Dels har vi også en vekst fra lokalt næringsliv, sier Svendsen.

Målt i tonn godsmengde er Grenland Havn Norges tredje største havn – etter Bergen og Omland og Narvik – og hadde et totalvolum i 2023 på snaut 11,8 millioner tonn. Det er en ørliten økning på 0,1 prosent fra året før.

Larvik Havn

I Larvik Havn har man opplevd en nedgang i containertrafikken på 5,6 prosent, mens totalt godsvolum målt i tonn har gått ned hele 21,4 prosent.

– Som ellers i Norge er det antall importcontainere som reflekteres i nedgangen i containere over Larvik, mens andelen eksportcontainerne over Larvik var lik som året før, forteller markedssjef Beate Palmgren til MT.

Nedgangen i containertrafikken er også preget av at Yara har flyttet sin konteinerhåndtering fra Larvik til Grenland.

– Sammen med containeroperatøren i Larvik, Greenport Services, har vi et kontinuerlig fokus på å tilby kundene forutsigbarhet og effektivitet i møte med havnen, både før, under og etter anløp. Vi forsøker på best mulig måte å legge til rette for de ønsker og forventninger som er og kommer fra markedet, sier Palmgren.

– Retningsbalansen over havnen endte i 2023 på 40 prosent import og 60 prosent eksport, noe vi er godt fornøyde med, legger hun til.

Vårens viktigste konferanse: Hold av 29. mai!

Når det gjelder den store nedgangen i tonnasjen, har dette sammenheng med en midlertidig stopp i utskipningen av skrotstein over havneanlegget i Svartebukt i hele 2023, opplyser Palmgren.

Totalt 84.500 fraktenheter ble transportert på Color Line sine seilinger mellom Larvik og Hirtshals i 2023, en nedgang på 8 prosent fra året før.

Drammen Havn

Fra Drammen Havn har vi tidligere presentert tall for bilimporten, som har vist en nedgang på 12 prosent. Bilimporten er det viktigste området for Drammen, men det jobbes også med å få fart på containertrafikken. Den viste imidlertid en nedgang på 26,5 prosent i 2023.

Nedgang i bilimporten over Drammen - men nå økes kapasiteten

– Vi liker jo ikke det lavet nivået der. Vi må markedsføre for vareeiere i regionen og synliggjøre mulighetene for ulike rederier, for å ta det volumet. Det er ikke tvil om at det går en del gods til Oslo i dag, som hører hjemme i vår region, sier havnedirektør Arne Fosen.

Han legger til at godsvolumene i 2023 i Drammen ellers, om man ser bort fra nedgangen i bilimporten, er omtrent som året før. Nedgangen i total godsmengde i tallene er på 11,3 prosent, men ifølge Fosen inkluderer dette også volumer fra private kaier i Drammen havneområdet.

– Det har vært en markant nedgang i tømmervolumene, blant annet, sier Fosen.

Oslo Havn

Oslo er naturlig nok den største konteinerhavnen i regionen, og Norge, men opplever et fall i volumene på 18,7 prosent fra rekordåret 2022.

– Containersegmentet har hatt en sterkt positiv utvikling over lang tid, og nådde sin foreløpige topp i 2022 med 299.213 TEU. Mot slutten av 2022 endret bildet seg markant i negativ retning. Utviklingen fortsatte i hele 2023 og containeromsetningen endte på 243.089 TEU, en reduksjon på 18,7 %. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at produksjonsutviklingen i Norge var svak i 2023, noe som tyder på at norsk økonomi i 2023 har vært i en lavkonjunktur. Dette har slått ut i en reduksjon av gods som anløper i containere, forklarer kommersiell direktør i Oslo Havn Einar Marthinussen.

Havnen ser også reduksjon i andre typer godshåndtering. Det ble lastet/losset 45.363 personbiler og nyttekjøretøy (110.968 tonn) i 2023, mot 57.139 biler (134.620 tonn) i 2022, en nedgang på 21 prosent. Dette er noe bedre enn nedgangen totalt i registreringen av nye personbiler totalt i Norge, som var på 27 prosent ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.

Annet stykkgods inkludert fergegods sto for 532.087 tonn i 2023 og 613.833 tonn i 2022 i Oslo Havn, en reduksjon på 13,3 prosent. Nedgangen er størst for trailere uten trekkvogn, noe som i hovedsak er knyttet til at Color Line valgte å legge ned Ro/Ro-ruten med skipet Color Carrier til Kiel.

– Annen stykkgods uten ferger ligger på et stabilt nivå, takket være en vekst på 70 prosent til 68.000 tonn av råstoff til avfallsbasert brensel fra Storbritannia og Irland for forbrenning på Klemetsrud, forteller Einar Marthinussen.

Andre tall fra Oslo

Tørrbulk består av landbruksprodukter, jern- og stålprodukter og annen tørrbulk, og det ble omlastet 1,55 mill. tonn i 2023 mot 1,71 mill. tonn i 2022, en reduksjon på 9,1 prosent. I segmentet kornimport ble det en økning på 15,2 prosent til 133.500 tonn som følge av en dårlig kornhøst i Norge. Jern- og stålprodukter hadde små endringer. Aktivitetsnivået innenfor bygge- og anleggsbransjen gikk tilbake i 2023, noe som førte til redusert volum av byggeprodukter av jern og stål som fraktes som stykkgods, og redusert volum av byggeråstoffer som sement, sand, pukk og deponimasser som fraktes som tørrbulk. 1,73 mill. tonn våtbulk (oljeprodukter og biodrivstoff) ble losset i 2023 mot 1,81 mill. tonn i 2022, en reduksjon på 4,6 %. Mengden med bioetanol økte fra 107.000 tonn til 199.000. Dette forklares av økte krav til innblanding av biodrivstoff i fossile drivstoff fra 2023, blant til traktorer og anleggsmaskiner.

Havnedirektør Ingvar Mathisen kan ellers fortelle om en solid økonomisk utvikling til tross for volumnedgangen. Netto driftsresultat er på 194,2 millioner kroner, en forbedring på 13 prosent. Det skyldes en meget positiv utvikling i finansinntektene.

– Jeg er meget fornøyd med at salgs- og leieinntektene øker til tross for redusert godsvolum over våre kaier, som viser implementering av Oslo Havns strategi har blitt utført på en meget god måte av vår kommersielle avdeling, sier Mathisen.

Borg Havn 

I Borg Havn i Fredrikstad ser er utviklingen lik som i mange av de andre havnene, med en nedgang på drøyt ti prosent. Utviklingen for Borgs del er forsterket av at Europris har flyttet sin virksomhet til Moss. 

– Det er en generell nedgang som vi er en del av, men så forsterkes den for vår del ved at Europris som var her tidligere nå går til Moss, sier terminalsjef Kenneth Mathisen.

Han håper at noe av volume kan vinnes tilbake gjennom at Dalema Gruppen har overtatt de gamle Europris-lokalene på Øra.

 – Vi forventer ikke noe mer nedgang i 2024. Dalema har omtrent samme volumer på importen som Europris og vi håper at det vil gjøre balansen vår bedre, sier Mathisen. 

Borg har i dag nemlig en god del mer eksport enn import. 

Mathisen forteller at Borg i snitt har 4,5 anløp daglig. Blant aktører som har bidratt med virksomhet i havna i 2023, nevner Mathisen Nexans som bruker havna til mellomlagring og overføring av store kabler. Dessuten har Denofa, som er en privat kai i havnedistriktet, hatt en solid vekst i importen av soya i 2023, opplyser Mathisen.

Kristiansand Havn

I Kristiansand går godsmengden ned drøyt 11 prosent målt i tonn, mens containervolumene går ned drøyt 15 prosent.

– Det er flere årsaker og en kompleks sammenheng som bidrar til nedgang i gods og TEUs. Dette er drevet av faktorer som høye energipriser, inflasjon, og svake forbruks- og investeringsnivåer. Spesielt europeiske havner møter utfordringer som stopp i handelen med Russland og redusert import fra Asia, med Rotterdam og tyske havner blant de mest berørte. Blant annet kan man se at generell handel har hatt en nedgang, forklarer kommunikasjonssjef Isabell-Louise Aabel til Logistikk Inside.

I Kristiansand står bulk og stykkgods for 70 rundt av tonnasjen, mens fergene bidrar med 16 prosent og containertrafikken med 13 prosent.

– Det er vanskelig å si noe veldig konkret om type gods og varer som går hvilken vei, men sesongvarer betyr en del. Vi har sett at norsk stein og trevarer har vært attraktivt i Europa som nok er knyttet til en svak krone. Det vi kan si er at vi har sett en økning i elektrodemasse som kan ha en forklaring på omstilling i alle industrier og næringer, sier Aabel.

Hun ser ellers en positiv trend i fergemarkedet. 

– Kristiansand Havn IKS kan se tilbake på et gledelig 2023 med tanke på fergetrafikk. Vi har fått flere anløp fra Fjord Lines med sine LNG-skip. Dette ser vi også en positiv utvikling på i 2024. Vi kan endelig si at vi er tilbake på et normalår med tanke på antall anløp fra fergeterminalen. Passasjertallet er oppe i 1,4 millioner og vi ser en gledelig økning i gods som fraktes med ferge. Dette er en viktig brikke for å kunne lykkes med mer og bedre bruk av sjøveien for flytting av varer lang Jyllandskorridoren, sier Aabel.