NLA: - Europa kan ikke forsvare seg uten private lastebiler

Nordic Logistics Association (NLA), som representerer rundt 14.000 transportbedrifter i Norden, mener veitransporten må få en langt tydeligere rolle i Europas beredskaps- og forsvarsplanlegging.

Bakgrunnen er enkel: Det er lastebilene som flytter drivstoff, mat, medisiner, reservedeler og militært materiell når forsyningslinjene settes under press.

– Det finnes ingen militær mobilitet uten veitransport, heter det i rapporten «The Nordic Model for Military Mobility».

Ifølge NLA har europeiske myndigheter hittil vært for opptatt av veier, broer og annen infrastruktur. Den virkelige utfordringen er å sikre tilgang på kjøretøy, sjåfører, verksteder, drivstoff og digitale logistikksystemer når kriser oppstår.

– Det finnes ingen militær mobilitet uten veitransport. Dersom Europa ønsker å styrke forsvarsevnen, må man samtidig sikre at transportsektoren kan opprettholde driften under press og bli en integrert del av beredskapsplanleggingen, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Vil ha transportørene inn i totalforsvaret

Rapporten tar til orde for at private transportbedrifter må anerkjennes som strategiske partnere i Europas totalforsvar.

NLA peker på at størstedelen av transportkapasiteten i Europa er eid av private selskaper. Skal myndighetene kunne mobilisere raskt ved en større krise eller konflikt, må samarbeidet med næringen formaliseres på forhånd.

Blant forslagene er bedre kartlegging av tilgjengelig kjøretøykapasitet, egne ordninger for sjåføropplæring og sterkere koordinering mellom forsvarsmyndigheter og transportsektoren.

Organisasjonen ønsker også at transportnæringen får plass i europeiske samarbeidsorganer som skal arbeide med militær mobilitet og beredskap.

Beredskap koster

For norske og nordiske transportører er kanskje rapportens viktigste budskap et annet: Beredskap kan ikke baseres på dugnad.

NLA understreker at lastebiler, sjåfører og utstyr er bundet opp i kommersielle oppdrag og langsiktige kundekontrakter. Dersom kapasitet skal kunne omdisponeres til beredskaps- eller forsvarsoppdrag, må det etableres klare avtaler og økonomiske ordninger.

Rapporten etterlyser blant annet forhåndsavtalte kontrakter, kompensasjonsordninger, tilgjengelighetsbetaling og mekanismer som dekker kommersielle tap dersom kjøretøy og personell trekkes ut av ordinær drift.

Kort sagt: Transportørene må vite hvilke forpliktelser de påtar seg – og hvordan de skal kompenseres.

Fra rapport til politikk

Foreløpig er dette anbefalinger fra transportnæringen selv. Skal forslagene bli virkelighet, må de finne veien inn i EU-kommisjonens arbeid med militær mobilitet, beredskap og transportpolitikk.

NLA peker særlig på den pågående utviklingen av EUs «Military Mobility Package», som skal gjøre det enklere å flytte personell og materiell på tvers av landegrensene.

Spørsmålet er om europeiske myndigheter er villige til å gå lenger enn investeringer i veier og broer – og faktisk finansiere den private transportkapasiteten som skal brukes når beredskapen settes på prøve.

Det svaret gir ikke rapporten. Men den sender et tydelig signal til Brussel: Hvis Europas transportører skal være en del av totalforsvaret, må de behandles som en del av totalforsvaret.