NEST STØRST: Nygårdstangen godsterminal er landets nest største, kun slått av Alnabruterminalen i godsvolum.Foto: Jernbanedirektoratet
Oppgraderte Nygårdstangen – Hva skjer etter 2040?
Siden åpningen i august 2023 har 'Nye Nygårdstangen' vært kommunisert som en midlertidig løsning, med utløpsdato i 2040. Men de nyeste uttalelsene fra jernbanemyndighetene avslører andre planer.
Nygårdstangen-terminalen i Bergen ble modernisert som en "midlertidig løsning", men kan nå bli permanent.
Jernbanedirektoratet ser ikke behov for en ny terminal før tidligst 2060, til tross for tidligere planer om 2040.
Moderniseringen har doblet kapasiteten og lagt til rette for fossilfri drift, noe som kan dekke behovet fremover. Mange aktører i godsnæringen, ikke minst NHO Logistikk og Transport, er kritisk til at samlasterne i sin tid måtte flytte ut for å utvide Nygårdstangen for å utvide og peker på at terminalen ligger feil plassert i forhold til godsstrømmene i regionen.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Nygårdstangen i Bergen sentrum har vært en sentral terminal for kombilastgodset i Bergensområdet siden 1960-tallet. Likevel er plasseringen av godsterminalen en kilde til frustrasjon for naboer, byrådet og eiendomsutviklere, som ønsker å forvandle området til et nytt byutviklingsprosjekt – på lik linje med transformasjonen av havnearealene ved Dokken.
Billigere å modernisere enn å bygge nytt
Behovet for mer effektiv jernbanedrift i Bergen ble ytterligere forsterket da godshåndteringen for bilfrakt måtte flyttes fra Minde på grunn av Bybane-utbyggingen.
Fagetatene i staten, fylkeskommunen og kommunen har vært uenige om hvor godset skulle håndteres, noe som har ført til sterke diskusjoner. Men utviklingen av jernbaneterminaler er primært et statlig anliggende, og byutvikling i Bergen har hatt lav prioritet.
I 2016 viste en KS1-rapport fra Dovre Group og Transportøkonomisk institutt at modernisering av Nygårdstangen ville koste omtrent en tidel av prisen for en ny terminal. Dette ble et avgjørende argument da Finansdepartementet og Stortinget fattet sin beslutning, etter anbefaling fra Jernbanedirektoratet.
Midlertidig løsning – eller?
Opprinnelig ble moderniseringen av Nygårdstangen sett på som en midlertidig løsning med en estimert kapasitet frem til 2040. Deretter ville det være nødvendig med enten en ny terminal eller en avlastningsterminal, avhengig av godsveksten.
Til Logistikk Inside tar Leif Arne Strømmen, styremedlem i NHO Logistikk og Transport avdeling Vestlandet, til orde for at planleggingen av en ny terminal bør starte allerede nå, med henvisning til at slike prosesser kan ta opptil 15 år fra planfase til ferdigstillelse.
Ansvarsfordeling i jernbaneutbygging
I norsk jernbanesektor er maktfordelingen mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR ganske tydelig når det gjelder planlegging av nye godsterminaler.
Jernbanedirektoratet har ansvaret for den strategiske planleggingen av jernbaneinfrastrukturen, inkludert godsterminaler. De utarbeider langsiktige planer, definerer behovene og bestemmer hvilke prosjekter som skal prioriteres. Direktoratet er den bestillende enheten som representerer statens interesser og har ansvaret for å sette mål og gi føringer for utviklingen av jernbanen.
Bane NOR er infrastrukturforvalteren som har ansvaret for utbyggingen, driften og vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen. Når Jernbanedirektoratet har bestemt at en ny godsterminal skal planlegges, er det Bane NOR som gjennomfører selve planleggingsarbeidet, prosjekteringen og senere byggingen.
I praksis bestemmer altså Jernbanedirektoratet "hva" som skal bygges, mens Bane NOR bestemmer "hvordan" det skal bygges. Det er likevel et tett samarbeid mellom disse to aktørene gjennom hele prosessen.
Det er også viktig å nevne at Samferdselsdepartementet står over begge disse aktørene og legger de politiske føringene. Den endelige beslutningen om å bygge større godsterminaler tas som regel på på politisk nivå, der Stortinget bevilger penger gjennom statsbudsjettet.
Rapport: Ingen ny terminal før 2060 - minst
Solveig Paule, Avdelingsdirektør for sektorsamordning i JernbanedirektoratetArkivfoto: Jernbanedirektoratet
Ifølge Elin Bustnes Amundsen, leder for gods i Bane NOR, fungerer den moderniserte terminalen godt, og logistikken både for tog og veitransport går som planlagt. Selv om Bane NOR vil se på nye arealer for godsterminal sammen med næringen og Jernbanedirektoratet, er det lite som tyder på at en ny terminal skal bygges med det første. Jernbanedirektoratet, som er instansen som legger de strategiske planene for utviklingen av norsk jernbane, har dårlige nyheter til Strømmen og norsk logistikkbransje.
Solveig Paule, avdelingsdirektør for sektorsamordning i Jernbanedirektoratet, bekrefter til Logistikk Inside at de ikke ser behov for en ny terminal før 2060.
Hun forteller at Jernbanedirektoratet er i gang med arbeidet med en ny "Godsstrategi for jernbane", på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Strategien vil være et oppdatert kunnskapsgrunnlag frem mot neste NTP, og skal være ferdig våren 2026.
I 2016 leverte Jernbaneverket en konseptvalgutredning (KVU) for "Logistikk knutepunkt i Bergensområdet". Den påfølgende eksterne KS1-rapporten konkluderte med at det såkalte "moderniseringsalternativet" - ombygging og modernisering av godsterminalen på Nygårdstangen - ville gi tilstrekkelig med kapasitet frem til omtrent 2040. Det endte med at Nygårstangen ble bygget om og effektivisert, og den moderniserte terminalen åpnet i august 2023.
- Som forarbeid til den kommende "Godsstrategien", utarbeidet Jernbanedirektoratet i fjor en Potensialstudie for jernbanegods der potensialet for vekst for gods på bane frem mot 2060 er kartlagt. I denne studien ser kapasiteten på terminalen ut til å være tilstrekkelig til over 2060, forklarer Paule.
Paule forklarer at den moderniserte Nygårdstangen-terminalen har doblet kapasiteten og er tilrettelagt for fossilfri drift.
DEN GANG DA: Schenker og PostNord ble nødt til å flytte ut da Nygårdstangen godsterminal ble utvidet. Utbyggingen av terminalen ble også påvirket av Bybanen-prosjektet som beslagla arealer for godshåndtering i Bergen sentrum.Arkivfoto: Bane Nor (2019)
Flesland-alternativet – en fjern drøm?
Godsnæringen på Vestlandet har tidligere ønsket både ny godshavn og ny godsterminal for jernbanegods ved Flesland. Som vi har vist i denne artikkelserien, later det til å være en ganske fjerne drøm i øyeblikket.
En ny godshavn er rikgnok fortsatt i spill, men det er på sin plass å påpeke at Flesland ikke var med i finaleheatet da Jernbanedirektoratet i sin tid snevret inn alternativer for ny godsterminal. Rådal, Dyngeland og Unneland ble ansett som de mest aktuelle alternativene i konkurranse mot det "midlertidige" alternativet som var å modernisere Nygårdstangen.
Rådal, i Fana, er dermed alternativet som ligger nærmest Flesland og terminalene til de store samlasterne.
Tidslinje: Godsterminal i Bergen
På starten av 2010-tallet var det en erkjennelse av at Nygårdstangen var i ferd med å bli for liten, og at det ville oppstå kapasitetsutfordringer for jernbanegodset om få år.
I 2014 fikk Jernbaneverket i oppdrag av Samferdselsdepartementet å utarbeide en konseptvalgutredning for et logistikknutepunkt i Bergensområdet. Hordaland fylkeskommunes planlagte aktiviteter med «Regional plan for fremtidig lokalisering av godshavn i Bergensområdet» ble da stanset, og utredningen av lokalisering av godshavn ble inkludert i konseptvalgutredningen.
I KS1-rapporten «Logistikknutepunkt i Bergensregionen», levert av Dovre Group og TØI, ble det fastslått at det var minimalt med utveksling av gods mellom sjø og bane. «Godstrafikk med skip og med jernbane kan derfor sees på som to separate varestrømmer», heter det i rapporten. Dette ble ansett som nådestøtet for behovet for å se utvikling av godshavn og godsterminal for bane under ett, og at det ikke var behov for å samlokalisere dem i samme område.
KS1-rapporten konkluderte med at en modernisering av Nygårdstangen var den mest samfunnsøkonomiske beslutningen for et tidsperspektiv frem mot 2040.
I 2024 ble det utført en Potensialanalyse for jernbanegods. I denne rapporten kartla Jernbanedirektoratet potensialet for vekst i godstransport på jernbanen frem mot 2060, basert på modellberegninger til NTP 2025-2036, tidligere analyser og intervjuer med ulike markedsaktører. En av konklusjonene (på side 15 i rapporten) er at Nygårdstangen har nok kapasitet til å håndtere godsvolumene frem til 2060. «Med forbehold om resultatene fra nyttepotensialanalysen fremstår behovet for videre utredning (av ny godsterminal, journ.anm.) som mindre akutt enn for andre korridorer.»
