Samferdselsministeren advarer om sårbarhet i autonom transport

Da Logistikk Inside møtte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på NLFs Transportkonferanse på Gardermoen i januar, var budskapet preget av både teknologisk optimisme og nøktern realpolitikk.

Statsråden mener automatisert transport kan gi betydelige gevinster, men understreker samtidig at utviklingen også innebærer nye sårbarheter – særlig på det digitale området.

– Automatisert transport kan styrke trafikksikkerheten ved å redusere menneskelige feil. Samtidig vet vi at teknologien også kan være sårbar. Derfor må ny teknologi innføres gradvis slik at sikkerheten blir ivaretatt, sier Nygård.

Han peker på at teknologien kan gi bedre fremkommelighet gjennom smartere trafikkstyring, mer kostnadseffektive løsninger i vare- og persontransporten og nye muligheter i kollektivtransporten.

Digital sikkerhet høyere på agendaen

Autonome og stadig mer oppkoblede kjøretøy bringer med seg et nytt risikobilde. Ifølge samferdselsministeren må cybersikkerhet prioriteres både i kjøretøyene og i transportsystemene rundt.

– Ny teknologi gir store muligheter. Men det følger også usikkerhet og risiko med, særlig på det digitale området, sier han.

Regjeringen stiller derfor krav til digital sikkerhet både i kjøretøy og i veimyndighetenes systemer. Dette ivaretas blant annet gjennom den nye loven om digital sikkerhet, som gjennomfører EUs regelverk på området, og gjennom internasjonale krav til cybersikkerhet i kjøretøy.

Nygård peker på at økende grad av sammenkobling mellom kjøretøy og infrastruktur også øker sårbarheten.

– Det at systemene i moderne kjøretøy i større og større grad er nettverkstilkoblet gir større sårbarhet, blant annet knyttet til transportberedskap. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det større bevissthet rundt dette, og regjeringen jobber aktivt med problemstillingene, sier han.

Gradvis og kontrollert utprøving

Selv om utviklingen går raskt internasjonalt, understreker samferdselsministeren at innføringen av selvkjørende teknologi i Norge skal skje stegvis og under kontrollerte former.

– Regjeringen vil at bruk av selvkjørende teknologi skal skje på en sikker og ansvarlig måte. Derfor deltar vi aktivt i det internasjonale arbeidet med regelverk for automatisert kjøring, sier Nygård.

I dag åpner utprøvingsloven for testing av selvkjørende kjøretøy på norske veier. Alle prosjekter må gjennom grundige sikkerhetsvurderinger, og det kreves sikkerhetssjåfør til teknologien har dokumentert tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Statens vegvesen behandler søknader om utprøving.

Blant prosjektene som pågår nå er MODI-prosjektet, som utvikler løsninger for automatisert tungtransport mellom Rotterdam og Moss, og Ruters prosjekt i Groruddalen, der selvkjørende biler testes som bestillingstjeneste.

Vil styrke datagrunnlaget for automatisering

Tilgang til pålitelige data om vei- og trafikkforhold er en forutsetning for både avanserte førerstøttesystemer og høyere nivåer av autonomi. Her varsler regjeringen videre utvikling av regelverket.

– Selvkjørende kjøretøy og avanserte førerstøttesystemer er avhengige av oppdaterte og pålitelige data. Det er derfor nødvendig at vi legger bedre til rette for deling og bruk av data, sier Nygård.

Departementet arbeider med endringer i ITS-loven for å gjennomføre det reviderte ITS-direktivet fra EU i norsk rett. Regelverket stiller krav om at data om vei og trafikk skal gjøres tilgjengelig i standardiserte formater.

En ny forskrift om vegdata og trafikkinformasjon skal også sikre at data fra hele det offentlige vegnettet samles i Statens vegvesens nasjonale systemer. Dette skal gi et felles datagrunnlag for digitalisering, førerstøtte og videre utvikling av automatisert transport.

Avhengig av internasjonalt samarbeid

Norge kan ikke utvikle rammeverket for autonom transport alene, understreker samferdselsministeren. Teknologiske krav og trafikkregler utformes i stor grad på EU- og FN-nivå.

– Veitransporten er internasjonal, og derfor utvikles tekniske krav og regelverk både på FN- og EU-nivå. Det er ikke noe alternativ at Norge blir stående utenfor denne koordineringen og samordningen, sier Nygård.

Han viser til at Norge ikke har egen kjøretøyproduksjon og derfor er avhengig av internasjonalt samarbeid om blant annet kjøretøygodkjenning, trafikkregler, datatilgang og krav til digital sikkerhet. Samtidig må regelverksutviklingen ta hensyn til norske forhold.

– Det er viktig at utviklingen også hensyntar forhold som er særlig viktige i Norge, blant annet knyttet til trafikksikkerhet og klimatiske og topografiske forhold, sier han.

Ser gevinster allerede i dag

Selv om full autonomi fortsatt ligger frem i tid, peker Nygård på at gevinster allerede hentes ut gjennom avanserte førerstøttesystemer.

Systemer som fartsholderassistent og varsling for trøtthet og distraksjon er blitt obligatoriske ved typegodkjenning av nye kjøretøy. Slike løsninger kan bidra til å redusere menneskelige feil og dermed styrke trafikksikkerheten.

Samtidig understreker statsråden at ny teknologi også kan skape nye risikoforhold i samspillet mellom fører og systemer.

– Dette stiller krav både til utforming av systemene og til at førerne forstår hvordan de fungerer. Her må bransjen bidra med god og tydelig veiledning, sier Nygård.