Transport inn i EUs kvotehandel

Fakta: Are Kjensli

Foto: Per Dagfinn Wolden

Are Kjensli var administrerende direktør for CargoNet fra 2005 til 2014, da han ble ny administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport. Kjensli er utdannet ved Krigsskolen og hadde deretter fire år i tjeneste i Hærens intendantur. Han var transportsjef og senere logistikksjef for OL på Lillehammer, hvor han hadde ansvaret for å bygge opp logistikkfunksjonene. Etter OL ble Kjensli logistikkdirektør i Tybring Gjedde. Fra oktober 1997 var han ansvarlig for oppbygging av distribusjonsapparatet og gjennomføringen av distribusjonen for Coca-Cola.

Klimagassutslipp fra transportsektoren er en stor kilde til utslipp både i Norge og EU, og dessverre har tiltakene som er truffet så langt ikke gitt gode nok resultater. Selv i el-billandet Norge var utslippet fra mobile kilder i 2020 like stort som i 2005. Etter at EU-kommisjonen 14. juli la frem sin nye tiltakspakke for å nå målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, kan dette bli helt annerledes.

Det er en omfattende dokument-pakke som er lagt frem, men for Norge er forslagene om å regulere utslipp fra veitransport og maritim sektor ved hjelp av kvotehandel det viktigste.

Forslaget innebærer at veitransport og bygg omfattes av et nytt kvotehandelssystem, opprettet etter samme lest som dagens EU-ETS. Her er det ikke brukerne som skal underlegges kvoteplikt, men forhandlerne («omsetterne») av drivstoff eller fyringsolje/-gass. I Norge er dette mindre aktuelt for bygg, men det vil ha stor betydning for reguleringen av klimautslipp fra transportsektoren.

Systemet skal være på plass allerede i 2026, med rapporteringsplikt i 2024 og 2025, og skal sikre en utslippsreduksjon fra bygg og veitransport på 43 prosent fra 2005 til 2030 i EØS-området. I praksis betyr dette at hvis vi ikke klarer å kutte utslipp fra veisektoren i Norge raskt nok, må vi kjøpe kvoter og betale det det koster ekstra per liter. Men i sum vil uansett CO2-utslippet fra veisektoren falle med 43 prosent i EØS-området innen 2030.

For maritim sektor vil alle skip over en viss størrelse (5000 bruttotonn) som frakter varer og personer mellom havner innad i EØS være omfattet av tiltaket. I tillegg skal skip som kommer fra havn utenfor EØS dekke halvparten av utslippene med kvoter, og skip som seiler fra EØS-havner til en havn utenfor EØS også dekke halvparten av utslippene med utslippskvoter. For Norge betyr forslaget at 90 prosent av alle CO2-utslipp fra passasjerbåter til og fra Norge dekkes. Maritim sektor skal fases inn gradvis fra 2023 til 2025, og være i full sving i 2026.

Det er også foreslått bindende krav om gradvis å redusere karboninnholdet i drivstoffet til skip med 2 prosent i 2025 økende til 75 prosent i 2050, samt å pålegge havnene å tilby landstrøm.

Dette vil ha betydelig effekt for utslippene av klimagasser fra maritim sektor, som er der utslippene har steget mest de siste 30 årene i EØS-området. Det vil bli en gradvis innfasing i EUs eksisterende kvotehandel EU-ETS, fra 2023 til 2026. Deretter vil maritim sektor i EØS være omfattet av en rask nedtrapping av CO2-utslippene frem til 2030. Det nye målet er at utslippene fra kvotehandelen i EU-ETS skal være redusert med 61 prosent fra 2005. Dette vil være juridisk bindene mål.

Forslaget vil ha stor betydning for avgiftspolitikken. Det eneste konkrete tiltaket som ble lagt frem av regjeringen i klimaplanen for perioden frem til 2030 – og som det var et flertall på Stortinget for, selv om det ikke ble noe samlet flertallsinnstilling i komiteen – var å øke CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn innen 2030. Siden EUs nye kvotehandelssystem vil sette CO2-prisen for drivstoff til maritim sektor og veitransport i fremtiden bør denne særnorske CO2-avgiften nå revurderes. Innføring av kvotehandelssystemet vil bety svært mye for aktørene i transportsektoren, og bør får stor betydning for utformingen av klimapolitikken i Norge.

EUs forslag vil gi lik konkurranse både mellom land og mellom ulike transportformer. Flytransport har vært en del av EU-ETS siden 2012.

Klimagassutslipp fra tungindustri, energiproduksjon og oljevirksomhet er allerede dekket av kvotehandelen. Utslipp fra kvotepliktig sektor utgjorde 26 millioner tonn CO2 i 2019. Når utslipp fra bygg, sjøtransport og veitransport inkluderes i kvotepliktig sektor, vil mesteparten av Norges 41 millioner tonn CO2-utslipp være underlagt EUs kvotehandel. Resten, rundt 8-9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, er metan, lystgass og HFK-gasser.

Utfordringen for norske myndigheter er nå å finne virkemidler for å redusere utslipp av disse gassene. Halvparten kommer fra naturlige kilder i landbruket, hvor utslipp fra metan og lystgass står for cirka fire millioner tonn CO2-ekvivalenter. Resten kommer fra kunstgjødselproduksjon og annen industrivirksomhet.

EØS-området vil, hvis forslaget vedtas, bli den første store økonomien der alle viktige kilder til CO2-utslipp står overfor tilnærmet samme pris. Kombinasjonen av forpliktende regler og samme pris på CO2-utslipp er det beste virkemidlet verden til nå har sett for å løse klimakrisen. Fortsatt gjenstår arbeidet med å gjennomføre tiltakene som bringer oss ned under kvotehandelstakene. Her vil vi trenge et godt samarbeid med politikere og myndigheter.

Det blir mindre behov for pisk og større behov for gulrot i norsk klimapolitikk fremover!