Det er knyttet stor spenning til hvordan presidentinnsettelsen av Donald Trump vil påvirke de pågående forhandlingene mellom den amerikanske havnearbeiderforeningen International Longshoremen’s Association (ILA) og arbeidsgiverorganisasjonen United States Maritime Alliance (USMX). I et tydelig signal på hvor han står i konflikten, har Trump den siste tiden offentlig uttrykt støtte til havnearbeidernes kamp mot automasjon.
I en uttalelse på sin egen plattform, Truth Social, fremhevet Trump at: "Mengden penger som spares, er på ingen måte verdt den lidelsen og skaden det påfører amerikanske arbeidere, i dette tilfellet våre havnearbeidere".
Han har også hatt direkte samtaler med ILA-leder Harold Daggett, noe som ytterligere understreker at Trump tar et klart standpunkt mot automatiserte løsninger i havnene. Det er verdt å merke seg at også sittende president Joe Biden har lent i retning av å støtte havnearbeiderne - noe han gjorde mens temaet var på dagsorden i innspurten til valgkampen.
Stridspunktet: Automatisering
Striden om automatisering er kjernen i konflikten. Havnearbeiderne frykter at automatiserte kraner og selvkjørende maskiner vil erstatte mange av deres jobber, mens arbeidsgiverne i USMX mener at teknologien er nødvendig for å sikre amerikanske havners konkurransekraft i en stadig mer globalisert økonomi.
Forhandlingene mellom partene ble midlertidig avbrutt i oktober, etter at ILA og USMX hadde blitt enige om en 62 prosent lønnsøkning fordelt over seks år. Lønnsøkningen ble sett på som en seier for havnearbeiderne, men de prinsipielle spørsmålene om automatisering forble uløste. Partene har avtalt å gå tilbake til forhandlingsbordet innen 15. januar, bare fem dager før Trump formelt trer inn som president.
Uro i markedet
En eventuell forlengelse av konflikten kan få betydelige konsekvenser for forsyningskjedene, både i USA og internasjonalt. Havnestreiken i oktober stengte 36 havner på østkysten og Gulfkysten av USA i tre dager. Dette skapte forsinkelser for skipsfarten og forstyrret globale forsyningslinjer - om enn i mindre grad enn mange fryktet siden streiken var såpass kortvarig.
Eksportører og importører har allerede begynt å forberede seg på mulige forsinkelser i januar.
Frykten for mulige tarifføkninger og nye tollbarrierer med Trump i presidentembetet, har medført et ekstra trykk i amerikanske havner de siste ukene fra vareeiere som ønsker å gardere seg mot kostnadsøkninger gjennom å "hamstre" varer før han innsettes. Som vi skrev i går har Drewrys globale indeks gjort et byks de siste ukene, der den oppadgående trenden for spotprisene i stor grad kan tilskrives økt prispress på sjøgods til USA og korridoren Shanghai til henholdsvis New York og Los Angeles.
Politisk vri på konflikten
Donald Trumps uforbeholdne støtte til ILA må oppfattes som et politisk grep - mer enn en generell motvilje mot automasjon. Med tanke på at han har lovet å beskytte amerikanske arbeidsplasser, er det åpenbart at han ønsker å markere sin posisjon før han tiltrer som president. Støtten til havnearbeiderne skiller seg fra holdningen til tidligere president Joe Biden, som riktignok støttet havnearbeidernes lønnskrav, men ikke tok stilling til automasjonsspørsmålet.
Konflikten kan også bli en lakmustest for hvordan Trumps administrasjon vil håndtere arbeidskonflikter. Flere eksperter har spekulert i om han vil bruke Taft-Hartley-loven, som gir presidenten mulighet til å tvinge frem en "cooling-off"-periode på 80 dager, slik tidligere president George W. Bush gjorde under en havnekonflikt på vestkysten i 2002. Foreløpig har Trump ikke uttalt seg om han vil benytte dette verktøyet.
Den store spørsmålet er hvordan forhandlingene vil utvikle seg frem mot 15. januar. Både ILA og USMX er under sterkt press for å unngå en ny streik, som vil kunne få store konsekvenser for amerikansk og global økonomi.
Hvis forhandlingene strander, kan hele østkysten og Gulfkysten stå stille, noe som vil forverre allerede utfordrende forsyningslinjer der containerkapasiteten er presset som følge av at skip fortsatt unngår Suezkanalen.
