Den tre dager lange havnestreiken på USAs øst- og gulfkyst er avsluttet etter at havnearbeidere og operatører kom til en foreløpig enighet (tentative agreement) om lønnsøkninger på 62 prosent over seks år. Streiken, som i den første fasen påvirket 36 havner, skapte stor bekymring globalt, da en lang nedstenging av havnene ikke bare ville påvirket import og eksport via havnene, men også ville påvirket den globale skipsflåten (skip i kø tatt ut av rotasjon, endret planlagte seilingsruter som følge av forsinkelser, etc).
Avtalen ble sett på som avgjørende for å unngå ytterligere forsinkelser i internasjonal handel, og den fikk raskt støtte fra president Joe Biden, som kalte avtalen et «kritisk fremskritt». Biden-administrasjonen skal ha vært en sentral pådriver for å få avtalen i boks, da en langvarig streik som påvirker økonomien ikke er noe god PR i tv-ruta frem mot valgdagen 5. november.
Automasjonsspørsmålet gjenstår
Havnearbeiderne er tilbake på jobb fredag, men store hindre gjenstår. Krisen er bare unngått den er ikke helt avverget. Viktige avklaringer skal gjøres de neste månedene frem mot endelig avtale med deadline 15. januar.
Ikke minst gjenstår viktige spørsmål som automatisering av havnene, en prinsippsak som både fagforeningene og arbeidsgiverne i hele vesten ser på med stor interesse. Akkurat denne debatten vekker interesse langt utenfor havnekretser i USA. Den har også en potensiell overføringseffekt både til andre godsterminaler (sjø, fly, bane) og andre sektorer. I en utvidet kontekst kan den også ses som en testklut for hvordan sterke fagforeninger ønsker å opptre i samlet front mot introduksjon av kunstig intelligens på arbeidsplassen.
For havnearbeiderne i ILA (fagforeningen i streik), truer automatisering med å erstatte mange av de nåværende arbeidsplassene, og resultatet av disse forhandlingene kan bli en viktig presedens for fremtidige avtaler både i og utenfor havnesektoren.
Utfordringer i kø for internasjonal shipping - hva med Midtøsten og Hormuzstredet?
For shippingindustrien verden over har streiken vært en vekker på hvor sårbar de globale forsyningskjedene er når så sentrale knutepunkter settes ut av spill. Nå gikk det heldigvis ganske fort over denne gangen, men episoder som Ever Given (Suezkanalen), tørke i Panamakanalen, køproblematikk i Singapore, og ikke minst krisen i Rødehavet og Adenbukta, viser at kjedene er sårbare. Global handel stålsetter seg dermed for hvordan situasjonen i Midtøsten vil utspille seg i tiden fremover. Selv om Rødehavet har blitt utrygt for de fleste, har oljeeksporten via Hormuzstredet fortsatt tilnærmet som normalt. Om det endrer seg kan den globale handelen bli kastet ut i nytt stormfullt farvann.
