Havnestreiken i USA: Krøll i forsyningskjedene og potensiell joker i presidentvalget

Totalt forbereder 36 havner seg på en fullstendig stans dersom det ikke blir oppnådd en ny avtale med International Longshoreman’s Association (ILA), som representerer 85.000 havnearbeidere, innen fristen 30. september.

Dette er på alle måter en varslet krise. Gjennom hele sommeren har den potensielle streiken i havnene på østkysten vært et hett tema. Det har ført til at flere vareeiere i USA allerede har tatt grep for å sikre seg, og har fått eksportert eller importert gods før streiken eventuelt blir en realitet 1. oktober. Mange har dermed allerede posisjonert seg inn mot høysesongen, preget av Black November og den viktige salgsmåneden desember. Men dette gjelder langt fra alle, og mange har heller ikke mulighet til å endre tidspunkt for import og eksport. Disse aktørene kan møte store problemer.

En forsmak fikk vi allerede tidligere i år da Baltimore Havn, som følge av en brukollaps ved innseilingen, var midlertidig stengt. Nå trues i praksis hele østkysten og Gulfkysten med stans. Havner i Mexico og Canada kan kun ta imot en begrenset mengde gods, og vestkysthavnene vil ha liten kapasitet til å håndtere de enorme volumene som skal inn og ut av verdens største økonomi.

Kan påvirke presidentvalget

I USA er alles øyne rettet mot presidentvalget 5. november, som spås å bli svært jevnt. I de viktige vippestatene forventes det at det kun vil være små marginer mellom kandidatene, og mange har fortsatt ikke bestemt seg for om de vil stemme på Kamala Harris eller Donald Trump – eller om de i det hele tatt skal stemme.

En streik som lammer næringslivet, kun uker før valget, kan potensielt påvirke utfallet av hvem som blir valgt til verdens viktigste embete. I denne situasjonen er det utvilsomt demokratene og Kamala Harris som har mest å tape. Når økonomien går godt, er det en fordel for den sittende administrasjonen inn mot et valg. Demokratene har derimot slitt på dette punktet i en tid preget av makroøkonomisk motvind. For bare et par uker siden fikk Harris en etterlengtet drahjelp av sentralbanksjef Jerome Powell, som kuttet styringsrenten for første gang på fire år – attpåtil med 0,5 prosentpoeng, i stedet for bare 0,25. Republikanerne, med Donald Trump i spissen, har antydet at beslutningen var politisk motivert inn mot den avgjørende valgkampen. Kritikken deres gikk primært på timingen av rentekuttet, ikke selve kuttet.

Den positive effekten demokrater håper å få av rentekuttet, kan imidlertid raskt bli overskygget av de negative konsekvensene dersom streiken fører til økonomisk uro i ukene før valget.

Derfor har mange vært overrasket over at Biden-administrasjonen har vært så avventende. Det er riktig at det finnes en politisk risiko ved å involvere seg i en arbeidskonflikt, men de hadde en gyllen mulighet til å gripe inn ved å bruke den såkalte Taft-Hartley-loven. Denne loven gir presidenten mulighet til å tvinge arbeidere til å holde havnene åpne dersom en streik truer nasjonal sikkerhet. Loven inneholder også en klausul som åpner for en 80-dagers "cooling off"-periode, noe som kunne ha utsatt streiken til etter valget, og dermed fjernet den politiske risikoen man har nå.

Store konsekvenser  

Med et politisk klima i USA preget av valgfokus og lite inngripen fra myndighetene, står de økonomiske ringvirkningene klare til å forplante seg ikke bare i USA, men også globalt. 

Når streiken trer i kraft, vil havnene langs den amerikanske østkysten og Gulfkysten stenges for internasjonal handel. Over 40 prosent av all containerlast som ankommer USA, går gjennom disse havnene, noe som understreker hvor kritisk situasjonen er for både amerikansk og internasjonal økonomi.

Logistikk Inside har spurt Xenetas sjefanalytiker Peter Sand hvordan en havnestreik vil påvirke vareeiere i Skandinavia. 

Han er klar på at konsekvensene vil merkes umiddelbart, spesielt for skandinaviske aktører som ikke har klart å forberede seg tilstrekkelig. 

- Vareeiere i Skandinavia kan først oppleve forsinkelser i leveranser til USA, men innen få uker vil de også slite med å finne plass på skip for eksport fra Skandinavia.

– De som ikke har klart å håndtere denne risikoen, eller som er låst av forretningsmodellen sin, vil møte store utfordringer i ukene som kommer, sier Sand. Han påpeker at skipene som ligger og venter utenfor USA, vil bli forsinket i å returnere til Asia, noe som vil forstyrre den globale transportflyten ytterligere.

Økte fraktkostnader og mangel på kapasitet

Selv før streiken offisielt har startet, har fraktratene til og fra USA steget betydelig. Det forventes at prisene vil stige enda mer etter hvert som streiken pågår, spesielt dersom den varer i over en uke. For skandinaviske eksportører betyr dette både høyere kostnader og en kamp om begrensede fraktmuligheter.

– Vi ser allerede en økning i prisene på grunn av denne situasjonen. Dersom streiken varer i 10 til 20 dager, vil vi stå overfor enda høyere rater, advarer Sand. Dette vil særlig ramme vareeiere som er avhengige av å sende varer til USA før den viktige høysesongen i november og desember.

Sand tror streikeaksjonene kan forårsake alvorlige forstyrrelser i forsyningskjedene inn i 2025. 

- Det er skip på havet akkurat nå som frakter varer verdt milliarder av dollar på vei til havner på USAs østkyst og Gulfkyst. Disse skipene kan ikke snu, og det er ikke realistisk at de kan omdirigeres til vestkysten. Noen kan bli omdirigert til havner i Canada eller til og med østkysten av Mexico, men de aller fleste vil rett og slett vente utenfor de berørte havnene til arbeiderne vender tilbake, påpeker han.

- Konsekvensene vil være alvorlige, ikke bare på grunn av overbelastning ved USAs havner, men viktigere er det at disse skipene vil bli forsinket i å returnere til Øst-Asia for neste seilas. En streik som varer i bare én uke vil påvirke tidsplanene for skip som skal forlate Øst-Asia på vei til USA sent i desember og gjennom hele januar, forklarer Sand.

Forsyningskjedene til sjøs har allerede blitt alvorlig forstyrret i løpet av 2024 på grunn av konflikter i Rødehavet, tørke i Panamakanalen og brokollaps i Baltimore.

Data fra Xeneta – en plattform for etterretning innen sjø- og luftfrakt – viser at gjennomsnittlige spotrater for frakt fra Øst-Asia til USAs østkyst har økt med mer enn 300 prosent mellom 1. desember 2023 og begynnelsen av juli i år.

- Mer enn 40 prosent av all containerlast som kommer til USA, går gjennom havner på østkysten og Gulfkysten, så innsatsen kunne ikke vært høyere enn det er med denne streiken, konstaterer han

- Å stoppe handel til USA i en så stor skala, selv for en kort periode, er svært skadelig for økonomien, så det vil være nødvendig med myndighetsinngrep for å få saken løst til nasjonens beste, er hans dom. So mange andre er han dermed overrasket over at myndighetene ikke allerede har benyttet seg av mulighetene som ligger i å gripe inn med en tvungen ekstra forhandlingsperiode på 80 dager. Han er dermed overrasket over at myndighetene ikke har brukt muligheten til å innføre en 80 dagers cooling off-periode.

For to uker siden oppfordret 177 handelsforeninger til en umiddelbar gjenopptakelse av forhandlingene, fordi de innser de ekstremt alvorlige konsekvensene en streik vil ha for USAs økonomi.

-  Myndighetsinngrep bør sees på som en styrke i systemet, fordi det vil forhindre at en konflikt mellom en mindre gruppe interesser – enten det er havnearbeidere eller eiere av havneterminaler – får en betydelig innvirkning på hele nasjonens rikdom, påpeker Sand.

- Hvis partene ikke kan løse konflikten selv, må noen andre løse den for dem, fordi å stenge USAs østkyst og Gulfkyst for handel over lengre tid vil være giftig for forsyningskjedene og økonomien, avrunder Sand.

Fra Inside-arkivet:

Klokken tikker ned mot shut down i østkysthavnene