For å klare dette må så å si alt utslipp fra veitransporten, som står for 44 prosent av Oslos utslipp, kuttes.
Lastebilene står for 29 prosent av dette, noe som da utgjør ca. 13 prosent av Oslos totale utslipp. Selv om det har vært en massiv innfasing av elektriske personbiler, står disse fremdeles for en større andel av utslippene i Oslo enn lastebilene, så det er en lang vei å gå før kommunens mål er oppnådd.
Samtidig kan vi nevne at også staten har et mål om at det skal være 100 prosent fossilfrie lastebiler i 2030.
Klare målsettinger
Hittil i år er 18 prosent av Oslos lastebiler over 12 tonn gassbiler, mens 15 prosent er elektriske. På det nasjonale planet er tallene litt lavere med 9 prosent gassbiler og 6 prosent elektriske.
Dersom alle «lastebil-registreringer over 3,5 tonn» tas med, er 15 prosent gassbiler og 25 prosent elektriske, bemerker elbilforeningen.
Margrethe Lunder, klimarådgiver i Klimaetaten, Oslo kommune, forteller at Oslo kommune har jobbet målrettet mot målene og innført en rekke tiltak og subsidier for å hjelpe transportører til å omstille seg.
Omstillingen går fremdeles smått, og kommunen etterlyser klarere retningslinjer og drahjelp fra staten. De ønsker forutsigbarhet og en endring når det gjelder Enova-støtten, slik at man ikke opplever det samme som har skjedd med varebilene. Der mente Enova at målet om å støtte opp i en tidligfase av ny teknologi var nådd, og salget av elbiler har droppet og havnet i «dødens dal». (Ifølge OFV-statistikken pr. 13.10 er andelen el-varebiler redusert fra 32,54 prosent i 2023 til 28,76 prosent i 2024, og antallet registreringer er redusert med 328 biler, red. anm.)
I en undersøkelse utført av Oslo kommune og elbilforeningen (egen sak) viser det seg at krav fra oppdragsgiver er en av de viktigste årsakene til at det handles elektriske lastebiler.
Paneldiskusjon om hvordan nå målene
Det var ganske unisont fra et diskusjonspanel bestående av Sigrun Aasland (Ap), stortingspolitiker Mona Fagerås (SV) og byråd for miljø og samferdsel i Oslo Marit Vea (V) at Enova-støtten er et viktig hjelpemiddel i omstillingen, og at støtten ikke fjernes for tidlig. Samtidig påpekes det at den siste som bytter fra diesel til batterielektrisk ikke vil motta Enova-støtte.
Det jobbes nå med å få Enova-støtten litt mer forutsigbar, blant annet at den ikke skal fjernes med noen dagers varsel slik det skjedde med varebilstøtten, sier statssekretæren.
Hun kommer også med et varsel til bransjen om at regjeringen ikke innfører engangsavgift for lastebiler nå, men hvis nybilsalget av utslippsfrie/elektriske lastebiler ikke tar seg opp, er det et virkemiddel som kan tas i bruk. Hun minner også om at det fra 2024 er mye strengere anskaffelsesregler i det offentlige.
Marit Vea forteller at Oslo kommune har premiert såkalte nullutslippsbiler (el, hydrogen og biogass) siden 2019, men fra 1. januar 2025 vil det være et absolutt krav ved kommunale innkjøp. Dette vil være en pådriver for at flere skifter til andre drivstoff enn diesel.
På spørsmål til Mona Fagerås (SV) om regjeringen leverer på 2030-målene svarer hun at transportnæringen står for 30 prosent av utslippene som skal halveres før 2030. Hun påpeker at det er en lang vei igjen og kort tid, men at SV er optimistiske.
Et annet punkt som ble tatt opp er at kun 20 prosent av norske lastebiler driftes av store selskap. De resterende 80 prosent er små og mellomstore selskap som kanskje ikke har de samme forutsetningene til å ta en tung investering i elektrisk utstyr. Da er det viktig å få på plass gode virkemidler for at også disse selskapene skal kunne investere i slikt utstyr.
Kollektivfeltet
ELEKTRISK: Dersom Marit Vea i Oslo Kommune får det som hun vil skal kun elektriske vare- og lastebiler benytte dette feltet sammen med buss og taxi i fremtiden.Foto: Øyvind Ludt
Vea fra Oslo kommune etterlyste handling fra regjeringen når det gjelder kollektivfeltet inn mot Oslo. Som kjent er dette stengt for elbiler, og Oslo kommune ønsker at det åpnes for elektriske laste- og varebiler. Det vil være et incentiv for å gå til anskaffelse av slike kjøretøy, det er et virkemiddel som hverken koster mye eller er vanskelig. Statssekretæren kom med et typisk politiker-svada svar hvor hun egentlig ikke svarte på spørsmålet og kom med masse annet, men hun fremhevet at det er viktig at busser kommer frem i trafikken.
Oslo kommune har også foreslått å doble bompengene for fossillastebiler inn og ut av byen da disse bilene forurenser mest.
Lading
Dette er et viktig punkt og Enova har nå avsluttet å gi støtte til depot/hjemmelading. I NTP som nylig ble besluttet, er det underveislading som prioriteres. Oslo kommune er med og støtter en del prosjekter i Oslo. Blant annet vurderes det om man kan bygge lading på kontrollplassene rundt i landet.
I NTP-perioden settes det av 3,7 milliarder kroner til lade- og hvileplasser for transportnæringen.
Som en avslutning fikk panelet spørsmål om vi når 2030-målene, noe deltagerne var svært usikre på med et forsiktig tja, et nei og et forsiktig ja fra statssekretæren. Deretter fikk salen spørsmålet, og blant de kanskje 60–70 tilstedeværende kunne undertegnede kun observere tre forsiktige hender i været, så det var ikke en overbevist gjeng som forlot konferansen.
Logistikk Inside har de siste ukene skrevet om utfordringen med å finansiere overgangen til grønne transportløsninger for veitransportører som sliter med en stram økonomi og kunder (privat næringsliv) som i liten grad vil bidra til investeringer i nytt, miljøvennlig materiell.