Under Tolldagen på Oslo Kongressenter torsdag la tolldirektør Øystein Børmer frem Tolletatens visjon for fremtiden: en digital, effektiv og bærekraftig grensekontroll. Med økende varevolumer og stadig strengere krav til kontroll, blir digitalisering ikke bare en nødvendighet, men en ren overlevelsesstrategi, påpekte han.
– Hvis vi ikke klarer å automatisere og digitalisere, vil vi før eller siden bruke alle våre ressurser på manuell klarering, advarte Børmer.
Tolletaten håndterer enorme volumer av varer som krysser grensene, med årlig vekst på mellom tre og fem prosent siden andre verdenskrig. Denne veksten, kombinert med nye sikkerhetstrusler og et økende antall internasjonale regelverk, gjør dagens system uholdbart i lengden.
Digitoll og utsatt lansering
Et av Tolletatens viktigste prosjekter er Digitoll, et digitaliseringsinitiativ som skal automatisere store deler av grensekontrollen. Som vi meldte i Logistikk Inside onsdag er full Digitoll utsatt til 2026 etter påtrykk fra næringslivet.
– Vi har lyttet til dere i næringslivet og gjør tilpasninger for å sikre en vellykket utrulling, fortalte Børmer til de fremmøtte i salen og de som fulgte etatens direktesending på streaming.
Oppgraderingen av TVINN
Tolldirektøren viste til at Tolletaten var de første som innførte et elektronisk tollsystem.
- TVINN var en pioner innen digital tollbehandling i 1988. Men det at vi var først ute betyr også at vi nå sitter med verdens eldste system. I dag er systemet utdatert og mangler fleksibiliteten som kreves for å håndtere moderne utfordringer, sa han. Etaten har ambisiøse planer for å oppgradere det elektroniske tollsystemet. Det nye systemet, foreløpig kalt "fremtidens tollbehandling", skal ikke bare effektivisere, men også gi næringslivet nye muligheter for tilpasning og innovasjon. Noen dato for når det nye tollsystemet skal innføres er enda ikke fastsatt.
Børmer understreket betydningen av tett samarbeid med næringslivet for å lykkes med disse endringene.
– Vi vet at dette krever innsats fra dere, og vi takker for viljen til samarbeid og enighet om målbildet, sa han, og viste både til samarbeidet rundt Digitoll samt TVINN.
Tolletaten ønsker å redusere hindringer for lovlydige aktører og bidra til konkurransefortrinn for Norge. Effektive grensepasseringsprosedyrer kan gi både kostnadsbesparelser og bedre bærekraft i verdikjedene.
Samfunnsbeskyttelse i en usikker tid
Tolldirektøren tegnet også opp et større bilde av en verden preget av økt usikkerhet. Sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og bærekraft er områder i rask endring, med direkte påvirkning på grensekontrollen.
For eksempel er kontroll med russiske fiskefartøy i nord nå hundre prosent dokumentert, og import av varer som kan skade norsk natur overvåkes strengt. Selv en feilbehandlet trepall fra Kina kan få katastrofale konsekvenser, sa han - og viste blant annet til de katastrofale ødeleggelsene av furuskog i Portugal for noen år tilbake.
– Det handler ikke bare om effektivisering, men om å beskytte samfunnet mot alvorlige trusler, sa Børmer.
En ny rolle for Tolletaten
Historisk har Tolletaten vært en innkrevingsetat. I dag er fokuset skiftet til samfunnsbeskyttelse og verdiskaping. Denne rollen innebærer en balanse mellom å sikre regelverksetterlevelse og å unngå unødvendige hindringer for lovlydige aktører.
– Klarer vi dette bedre enn andre land, kan det bli et konkurransefortrinn for Norge, sa Børmer optimistisk.
- På vei, men fortsatt en stor jobb foran oss
Avslutningsvis hintet tolldirektøren om kommende temaer for fremtidige Tolldager. Fremtidens tollbehandling og ytterligere digitalisering vil stå høyt på agendaen, med mål om å skape et moderne og tilpasningsdyktig tollsystem som møter morgendagens krav.
Med både Digitoll og oppgraderingen av TVINN på trappene, er Tolletaten godt i gang med å bygge en digital fremtid. Men veien dit krever både samarbeid, tålmodighet og en god dose innovasjon.
– Vi er på rett vei, men vi har fortsatt en jobb å gjøre, avsluttet Børmer.
