Fra postkasse til postpunkt - Slik vil de endre posttjenesten

Postkassen, slik vi kjenner den, kan snart bli et minne fra fortiden. Postutvalget, ledet av DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther, foreslår at fremtidens brevpost skal leveres til "postpunkt" istedenfor direkte til postkassen. Dette var hovedbudskapet da utvalget overleverte sin rapport til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mandag formiddag.

Hva er et postpunkt?

Et postpunkt er en videreutvikling av dagens hentepunkt, som "post i butikk" og pakkeautomater. Forskjellen er at man i et postpunkt skal kunne hente både brev og pakker, og det skal være bemannet for å sikre brukervennlighet. 

- Vi må ha mennesker der som kan bistå brukerne, sa Aarsæther. Postutvalget foreslår at denne modellen blir standarden for brevdistribusjon fremover.

Det er selve konseptet som ble frontet i rapporten, ikke den nøyaktige utformingen. Det ligger imidlertid i kortene at man ikke vil reversere prosessen gjennom det siste tiåret med nedleggelse av rene postkontor. I praksis vil det dreie seg om å videreutvikle modellen med "Post i butikk" og finne en modell som funker både for Samferdselsdepartementet, Posten Bring og utleveringsstedene (butikker og andre utsalgssteder). 

Derfor foreslår utvalget endringene

Mengden brev som sendes til norske husstander har falt dramatisk de siste årene. I dag mottar en gjennomsnittlig husstand mindre enn ett brev i uken. Samtidig øker volumet av pakker kraftig som følge av økt netthandel. Dette har gjort dagens modell for brevdistribusjon dyr og lite effektiv. 

- Vi må se fremover og tilpasse posttjenestene til brukernes reelle behov, uttalte Aarsæther i sin pressebrief.

Fagforbund uenig i utvalgets anbefalinger 

Selv om flertallet i utvalget støtter innføringen av postpunkt og utfasing av hjemlevering, har Gerd Øiahals fra Fagforbundet Post og Finans tatt dissens. Hun mener at brev fortsatt bør leveres til postkassene, men kun én gang i uken istedenfor to som i dag. I idssensen anfører hun blant annet at en overgang til postpunkt vil ramme eldre og personer med spesielle behov.

Hvordan skal dette fungere i praksis?

At digitaliseringen av samfunnet har har kommet langt ser man også på innretningen av systemet. I stedet for å få brev direkte i postkassen, vil man motta en melding om at et brev er klart for henting - så klart digitalt. At man er utrustet med en smarttelefon har nærmest blitt en forutsetning for at man kan delta i samfunnslivet, enten det er snakk om å benytte kollektivtransport for å kjøpe bussbilletter eller for å få beskjed om at man har viktig post som venter.

Etter å ha mottatt melding om at brevet har ankommet postpunktet, hvor det vil være åpent (minst) fem dager i uken. 

Hva så med de som av ulike grunner ikke kan hente posten selv? For å gi disse et tilfredsstillende posttilbud, foreslår utvalget at man skal kunne få brevet levert hjem i postkassen på "gamlemåten". Her legges det ifølge utvalget anbefaling ikke opp til en tungvint byråkratisk prosess, men at man via en enkel egenerklæring om at man ønsker posten levert hjem. Slik man må tolke forslaget er at alle flyttes over til postpunkt, og så må den enkelte selv erklære at hen ønsker å få brev levert i postkassen (og da med levering en dag i uken istedenfor to som i dag). 

Færre distribusjonsdager for aviser

Postutvalget foreslår også at distribusjonen av aviser reduseres fra fire til tre dager i uken i områder der kommersielle aktører ikke dekker behovet. Dette berører spesielt aviser i distriktene. Ifølge utvalget er det fortsatt viktig å sikre lik tilgang til nyheter for alle, men de mener at tre dager i uken er tilstrekkelig.

Hva skjer med pakkene?

Pakkemarkedet har allerede mange aktører som opererer uten statlig innblanding. Likevel foreslår utvalget at staten fortsatt skal sikre at minst én pakkevariant – "Norgespakke" – er tilgjengelig for alle, uansett hvor de bor. Dette sikrer lik tilgang til rimelig pakkepost for hele befolkningen.

Postbud skal ikke levere "andre tjenester"

Et omdiskutert punkt var spørsmålet om postbudene skulle påta seg nye oppgaver, for eksempel å utføre velferdstjenester, som å besøke eldre hjemme. Dette er allerede testet i forsøksordninger i flere kommuner, blant annet Asker. Erfaringene viser at eldre som fikk besøk av postbud blant annet deltok mer i frivillige aktiviteter. Flertallet i utvalget mener at dette er en positiv tjeneste, men at oppgaven bør utføres av andre aktører, ikke postbudene. Igjen var det fagforeningen ved Gerd Øiahals som tok dissens og mente at dette skulle være en del av postbudenes oppgaver.

Hva koster dette?

Utvalget anslår at å innføre postpunkt og redusere distribusjonen vil gi en betydelig innsparing. I dag koster statens kjøp av posttjenester rundt 2 milliarder kroner årlig. Flertallets forslag anslås å koste mellom 350 og 400 millioner kroner, mens mindretallets forslag – én dag med postkasselevering – vil koste rundt 1 milliard kroner. Det presiseres at anslagene ikke er finregnet.

Statsråden: En viktig diskusjon

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård roste utvalgets arbeid og kalte rapporten et "solid kunnskapsgrunnlag" for fremtidens postregulering. 

- Det blir diskusjoner rundt denne type omlegginger, men vi må tilpasse oss samfunnet vi lever i, sa statsråden under pressekonferansen.

Rapporten skal nå behandles politisk, og flere endringer kan komme før en ny postordning trår i kraft. Både organisasjoner og bransjeaktører vil sannsynligvis ha sterke meninger om forslagene, så diskusjonen om postkasse eller postpunkt er langt fra over.