Kronikk av Pål Edvin Joakim Olsen, NLF:
Pål Edvin Joakim Olsen, fylkesleder i NLF region Finnmark, tar i denne kronikken for seg rammevilkårene for transportnæringen og ber regjeringen om å revurdere sitt forslag til statsbudsjett.
Fotos: Istockpoto og Elisabeth Nodland/NLF. Montasje: Logistikk Inside
- Regjeringen ber oss bli grønne – mens de presser oss til blods
Når en hel næring opererer med 2–3 prosent fortjenestemargin, holder det ikke å «lytte» i valgkampen og sende blomsterord fra hovedstaden. Da må man faktisk føre politikk som gjør det mulig å overleve. Statsbudsjettet for 2026 gjør det motsatte.
En næring på 2–3 prosent margin – men regjeringen smeller til som om vi var Equinor
Transportnæringen har i mange år levd med knappe marginer, høye krav og stadig større ansvar. En gjennomsnittlig lastebileier sitter igjen med 2–3 prosent fortjenestemargin. Det betyr – helt konkret – at én politisk feilberegning kan velte en hel bedrift.
Likevel legger regjeringen nå frem et budsjett som øker dieselavgiftene med 1,17 kroner per liter, sender bompengeinntektene til rekordhøye 21,24 milliarder, og innfører 8.000–16.000 kroner i ekstra engangsavgift på varebiler norske småbedrifter er avhengige av.
Dette er ikke omstilling. Dette er overbelastning.
Fremtiden er elektrisk – men nåtiden er fortsatt diesel og distrikts-Norge
Ja – vi har for lengst forstått at fremtiden er elektrisk. Det er ikke poenget. Spørsmålet er hvorfor regjeringen insisterer på å dytte en hel næring utfor stupet 4–5 år før teknologi, ladere og økonomi faktisk er på plass. Regjeringen kan ikke kreve at transportørene skal investere i fremtiden – og samtidig gjøre det økonomisk umulig å bygge den egenkapitalen som trengs. Det blir som å forlange at vi skal skifte til elektriske lastebiler over natten – uten ladenett, uten økonomiske rammer og uten realistisk plan.
Selv den mest entusiastiske teknolog sliter når virkeligheten møter minus 20 på Finnmarksvidda.
Oslo-bobla: Der man tror infrastrukturen er lik for alle
Det er mulig noen i regjeringsapparatet fortsatt mener at distriktene ligger «rett utenfor Oslo». At en varebil i Alta har like mange hurtigladere tilgjengelig som en i Asker. Eller at en langtransport gjennom Troms fungerer som en ettermiddagstur gjennom Ryen-tunnelen.
Men tallene forteller noe annet:
- Dieselavgift: +1,17 kr/l
- Bompenger: 21,24 milliarder
- Engangsavgift varebil: +8.000–16.000 kr
- Økt biodieselandel: dyrere pumpeliter
Dette er ikke bagateller. Dette er forskjellen på drift – og avvikling.
Valgløftene: De røde jakkene og den korte hukommelsen
La oss ta et lite tilbakeblikk. Røkelse, valgboder, røde jakker og store løfter om at «vi hører dere» og «vi tar distriktene på alvor». Når budsjettet kommer, viser det seg at hukommelsen i enkelte regjeringskontorer må være «eksepsjonelt kort». Var det bløff? Taktikk? Eller rett og slett praktisk å late som man lyttet – frem til stemmene var talt opp?
Spørsmålet stiller seg selv.
Ironien: Elbilfordeler i dag – men hvem skal betale i morgen?
Regjeringen satser tungt på elbiler, momsfritak, lave engangsavgifter og Enova-støtte. Alt vel og bra. Men samtidig er hele denne fordelsstigen bygget på en tidsbegrenset logikk.
For hva skjer når den siste dieselpumpa er stengt?
Når CO₂-avgiften ikke lenger finnes?
Når momsinntektene faller?
Hvor skal staten hente inn alt som i dag kommer fra drivstoffavgifter og fossile bilkjøp?
Skal velferden finansieres av håp og hurtigladere?
Det fremstår lite gjennomtenkt.
Vi ber ikke om særbehandling – bare politikk som henger sammen
Vi i transportnæringen ber ikke om særbehandling. Vi ber om politikk som henger sammen fra A til Å – og som tar inn over seg hvordan Norge faktisk ser ut.
Vi ber om tid til omstilling. Om rammevilkår som ikke presser bedrifter i kne før de får bygget egenkapital. Om realistiske planer for lading, infrastruktur og veistandard.
Og vi ber om én ting til: «realitetsforståelse».
Det er vi som frakter velferden frem – maten, medisinen, byggematerialene, alt folk tar for gitt. Vi kan ikke ta fri fra jobben fordi en ladestasjon kommer «snart».
Virkeligheten venter ikke.
Den egentlige bunnlinja
Kanskje det mest ironiske av alt er dette: Vi har aldri vært mer klare for det grønne skiftet enn nå. Men det krever at staten **ikke drar teppet bort under beina våre før vi rekker å reise oss**.
Så kjære regjering, helt til slutt: Jeg håper dere tar dere tid til å tenke dere grundig om. Vi er nemlig noen her ute i virkeligheten som har brukt en hel helg – ja, faktisk flere kaffekanner og en dose selvskading – på å lese oss gjennom over 500 sider med statsbudsjett, skatteopplegg og nasjonalbudsjett.
Det minste vi forventer, er at dere som har skrevet dette, faktisk leser det selv også. Kanskje til og med forstår hva konsekvensene blir for dem som holder Norge i gang. For mens dere sitter i Oslo og behandler tall som en abstrakt hobby, sitter vi igjen med virkeligheten: regninger, avgifter, dieselpriser og en hverdag som ikke fungerer på politisk ønsketenkning.
Så vær så snill – sett dere ned, åpne dokumentene deres, og bruk minst like mye tid på å forstå dem som vi har brukt på å lese dem. For dette budsjettet er ikke et akademisk essay. Det er livsgrunnlaget vårt.
Har du noe på hjertet?
- Logistikk Inside er opptatt av meningsmangfold og bransjestemmer som kan bidra til å gi våre lesere nye perspektiver.
- Vi inviterer deg til å sende inn kronikker, faginnlegg eller debattinnlegg! Enten du har innsikt i logistikkens fremtid, ønsker å diskutere bransjeutfordringer, eller har tanker om innovasjoner som vil påvirke vår sektor, vil vi gjerne høre fra deg!
Vennligst merk at vi ikke publiserer innlegg som fungerer som "salgsinnlegg" eller som aktivt promoterer enkeltprodukter eller enkeltbedrifter. Slike innlegg vil ikke bli vurdert for publisering.
Send inn ditt bidrag og bli en del av diskusjonen som former fremtidens logistikk!
Send til: tips@logistikkinside.no
