Lars E. Haartveit, sjeføkonom i Virke.Foto: Virke.
Etter pandemien har man sett en gradvis normalisering av handlemønstret.
- Vi bruker mer penger på tjenester og øker utenlandsforbruket, og bruker relativt sett mindre på varer. Dette er en trend vi tror vil fortsette i 2023, melder Virke i forbindelse med publiseringen av siste konjunkturrapport.
- Mot slutten av 2022 så vi at mange varehandelsbransjer hadde holdt seg overraskende sterkt i møte med fallende kjøpekraft og gjentatte rentehevninger fra Norges Bank, noe som må ses i lys av at vi kom ut av pandemien med mye oppsparte midler. I hvilken grad og ikke minst hvor lenge dette vil fortsette er svært usikkert, sier Lars E. Haartveit, sjeføkonom i Virke.
Mens kjøpekraft trekkes inn av økte renter og priser, holder sysselsettingen seg på et høyt nivå. Samtidig er det naturlig å anta at noe av ekstrasparingen fra pandemien brukes til å «glatte ut» forbruket.
Bransjene treffes ulikt
Det er den høye prisveksten som ligger bak at detaljhandelen uten biler og drivstoff ventes å ha en svak positiv vekst på 1 prosent i 2023. I volum ligger det an til nedgang i alle bransjene Virke gir prognoser på.
Omsetningen faller mest i kapitalvarebransjer som byggevare, møbler og elektro. Virke anslår at netthandelen, som vokste voldsomt under pandemien, vil holde seg mer eller mindre stabil.
- Vi tror særlig kapitalvarebransjene treffes hardt nå – etter svært gode tall under pandemien. Samtidig ser vi at nyetableringen i lavprisbutikker fortsetter og dette markedet anslår vi vil vokse videre i 2023, avslutter Haartveit.
