Oslo Economics rapporterer at norsk godstrafikk på jernbane står overfor store utfordringer grunnet sviktende infrastruktur og økonomisk press.
Godstogselskapene opplever økte kostnader og dårlig punktlighet, noe som svekker jernbanens konkurranseevne mot veitransport.
Uten betydelige tiltak kan kombigodstrafikken på bane forsvinne, med alvorlige miljø- og sikkerhetskonsekvenser.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Kan godstrafikken på jernbanen reddes? Det er spørsmålet Oslo Economics stiller i en analyse, laget på oppdrag for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Jernbaneforbund. Rapporten ble først omtalt av Dagsavisen.
Før vi nevner funnene i rapporten, må vi naturligvis påpeke at de to organisasjonene har en politisk agenda der de ønsker å belyse viktigheten for politikerne om å prioritere jernbanen.
Om bakgrunnen for rapporten
Her gjengis teksten om bakgrunnen for at rapporten ble laget:
Spekter og Norsk Jernbaneforbund vil synliggjøre situasjonen for godstogselskapene.
Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Jernbaneforbund (NJF) ønsker å sette søkelys på dagens situasjon og rammebetingelser for godstransport på jernbane. Operatørene som frakter på gods på jernbanen rapporterer at dagens rammebetingelser ikke er bærekraftige og at situasjonen kan bli akutt dersom det ikke snart skjer en endring slik at de kan oppnå lønnsom drift. Oslo Economics har, på oppdrag fra Spekter og NJF, utredet betydningen av godstransport på jernbanen og analysert konsekvenser ved et eventuelt bortfall av godstilbudet på bane for næringslivet og samfunnet for øvrig.
Rapporten peker på at sviktende infrastruktur, hyppige stenginger og økonomisk press driver norsk godstransport stadig nærmere veikanten.
– Operatørene opplever at dagens rammebetingelser ikke er bærekraftige, formidler Oslo Economics i rapporten.
Du kan lese rapporten her.Faksimile: Oslo Economics
Godstrafikken spiller en avgjørende rolle for økonomi, beredskap og klima. Hver dag frakter over 50 godstog gods i store mengder mellom Norges byer, hovedsakelig ut fra navet på Alnabru.
På lange strekninger som Oslo–Narvik har jernbanen en markedsandel på over 80 prosent. Mellom Oslo og byene Bergen, Trondheim og Stavanger er markedsandelen i underkant av 50 prosent. Til tross for høy markedsandel svekkes godstransportens fotfeste – ikke fordi veien er bedre, men fordi banen stadig svikter.
– Kollapsen av Randklev bru og flere alvorlige hendelser har skapt permanente lekkasjer fra bane til vei, påpeker rapporten. Som kjent medførte brukollapsen for at Dovrebanen var stengt for godstrafikk i ni måneder mellom august 2023 og mai 2024.
Høyere kostnader
I rapporten påpekes det at det ikke bare handler om enkle forsinkelser. Stengninger som varer i månedsvis, dårlig punktlighet og for korte kryssingsspor ødelegger for jernbanens konkurranseevne. Samtidig øker kostnadene: Godstogselskapene betaler i dag rundt 40 millioner kroner i infrastrukturavgifter i året – mot null kroner i 2018. Samtidig faller veibruksavgiftene.
Resultatet? Godsoperatørene har akkumulert underskudd på over 260 millioner kroner til tross for statlig støtte. Uten støtten ville tapene vært nær 700 millioner kroner, ifølge analysen.
Miljøkonsekvensene ved å miste kombigods på bane er merkbare. I rapporten pekes det på at det kan bli oppimot 180.000 tonn CO2 -utslipp per år. Antall dødsulykker er naturligvis vanskeligere å tallfeste, men basert på statistiske data peker Oslo Economic på at trafikkdødsfall kan øke med 2–5 personer i året. Den peker også på økt lokal luftforurensning.
Det haster!
På spørsmålet om sannsynligheten for en full avvikling av gods på jernbane, etterlater rapporten liten tvil: Uten kraftige grep kan kombigodstrafikken på bane falle bort på kort sikt.
– Nåsituasjonen for godstogselskapene er kritisk, og sviktende infrastruktur gjør det stadig vanskeligere å drive, fastslår Oslo Economics.
Kollapsen av gods på jernbane er med andre ord ikke et fjernt fremtidsscenario – det er en reell og raskt tiltagende risiko, ifølge rapporten.
