- Selv med fred i Hormuz vil konsekvensene vare lenge

– Dette går ikke over natten. Det kan ta flere måneder før trafikken gjennom stredet fungerer som normalt igjen, konstaterer han.

Flere medier har denne uken rapportert at en avtale mellom USA og Iran er klar, og at trafikken gjennom Hormuzstredet med stor sannsynlighet kan gjenopptas i tide til sankthanshelgen.

Men selv om fredsavtalen blir undertegnet og skipstrafikken gjennom Hormuzstredet gjenopptas allerede ved sankthans, vil konsekvensene av den flere måneder lange blokaden fortsette å gjøre seg gjeldende lenge etterpå, mener logistikkforsker Daniel Ekwall ved Høgskolen i Borås.

– Dette går ikke over natten. Å åpne stredet er én ting, men å gjenopprette de globale varestrømmene er noe helt annet. Det kan ta flere måneder før trafikken gjennom Hormuz fungerer som normalt igjen.

Under konflikten har rederier, energiselskaper og industribedrifter vært nødt til å finne alternative transportruter, bygge opp beredskapslagre og omfordele kapasitet. Når stredet nå åpnes, oppstår en ny utfordring: å få skip, containere og gods tilbake til sine ordinære ruter samtidig som olje- og gasseksporten skal normaliseres.

For mange stater vil inntektene fra olje og gass være avgjørende for gjenoppbyggingen.

På lengre sikt er det imidlertid ikke bare transportstrømmene som blir påvirket. Når produksjonen av olje og naturgass kommer i gang igjen, finnes det sterke insentiver for flere av landene i regionen til å øke eksporten utover tidligere nivåer. Krigen har medført omfattende kostnader i form av ødelagt infrastruktur, økonomiske tap og økte forsvarsutgifter. For mange stater vil olje- og gassinntektene være avgjørende for gjenoppbyggingen.

– På sikt kan dette bidra til økt tilbud på verdensmarkedet og dermed presse oljeprisene ned. Noen umiddelbar effekt er det imidlertid ikke grunn til å forvente. Først må produksjonen stabiliseres, transportkjedene fungere normalt igjen, og lagrene begynne å fylles opp.

Et større spørsmål er hvilke konsekvenser en eventuell lavere oljepris vil få for det globale energiomstillingsarbeidet. Historisk har billige fossile brensler tidvis bremset investeringene i alternative teknologier, men denne gangen påvirkes utviklingen også av geopolitiske faktorer.

– Mye vil avhenge av hvordan Kina velger å opptre. Dersom landet fortsetter å redusere sin avhengighet av importert olje og driver frem elektrifiseringen av transport- og industrisektoren, kan omstillingen fortsette til tross for lavere energipriser. Omvendt kan økt etterspørsel etter billig olje bremse utviklingen i deler av verden.

For Europa handler spørsmålet dessuten om mer enn energi og økonomi. Erfaringene fra både energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina og den siste konflikten i Hormuzstredet har tydeliggjort risikoen ved å være avhengig av et begrenset antall leverandører og transportkorridorer.

– Selv om oljeprisen på sikt skulle falle, finnes det derfor sterke geopolitiske grunner til at EU bør redusere sin avhengighet av råvarer fra Persiabukta. Samtidig er dette en omstilling som risikerer å bli både kostbar og tidkrevende. Å bygge opp alternative forsyningskjeder, ny energiinfrastruktur og mer robuste logistikksystemer er ikke noe som skjer over natten – akkurat som gjeninnhentingen etter konflikten i Hormuzstredet.