Mannen bak Trøndelagskysten lakse-eventyr, Gustav Witzøe.
Ellevill lakse-logistikk på Trøndelagskysten
SalMars konsernsjef Gustav Witzøe har mer klokkertro på laksenæringens fremtid enn noen sinne. Nå registrerer lakseoppdretteren ytterst på Trøndelagskysten et første kvartal bedre enn noensinne.
Så langt i år har SalMar sikret totalt 7,5 milliarder kroner i såkalt grønn finansiering. Dette i form av 4 milliarder kroner i sustainability linked trekkfasiliteter og en vellykket plassering av et usikret senior grønt obligasjonslån på 3,5 milliarder kroner.
Fakta: Gustav Witzøe
Alder: 67
Stilling: Konsernsjef
Arbeidsgiver: SalMar
Sivilstand: Gift med Oddny Witzøe, barn: Barn: Gustav Magnar Witzøe
Historie: Gustav Witzøe er en norsk industrigründer. Han er mest kjent som gründer og konsernsjef i SalMar, et av verdens største lakseoppdrettsselskaper. Han er utdannet ingeniør fra Oslo tekniske skole, og arbeidet en tid som bilmekaniker ved Isbergs Bilforretning i Oslo og som ingeniør i Volvo Norge. Wikipedia
Witzøe viser til høye laksepriser og solid drift som årsaker til et ellevilt resultat.
Selskapet hadde i perioden et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 627 millioner kroner. Dette er en økning på 48 prosent sammenlignet med forrige kvartal.
Slaktevolumet for kvartalet endte på 36.900 tonn, noe som gir en operasjonell EBIT pr. kilo på 17,02 i første kvartal.
SalMar opprettholder forventningen om et slaktevolum for 2021 på 163.000 tonn.
Pandemiens positive påvirkning
Etter ett år med pandemi og et marked preget av global usikkerhet har massevaksinering i store deler av verden bidratt til lysere fremtidsutsikter i laksenæringen. Lakseprisen er nå tilbake på nivået før pandemien brøt ut.
- Vi har alltid hatt klokkertro på laksenæringen og investerer ufortrødent videre i både videreforedling, kystnært oppdrett, havbasert oppdrett og settefiskanlegg, sier konsernsjef Gustav Witzøe.
- SalMar er rigget for en fortsatt bærekraftig vekst. Ikke vekst for vekstens skyld, men fordi laks er et marint bærekraftig protein som landet vårt og resten av verden trenger. SalMar har produsert laks i 30 år og har tenkt å gjøre dette inn i evigheten. Mat vil aldri gå av moten, sier Witzøe, som denne uken presenterte resultater og utsikter via en webcast fra SalMars «distriktskontor» i Trondheim.
Fakta: SalMar
Etablert: 8. februar 1991
Konsernsjef: Gustav Witzøe
Hovedkvarter: Frøya
Ansatte: 1600
Transport: Salmar sender ut rundt 9000 trailere årlig fra de to fabrikkene InnovaMar og InnovaNor til globale destinasjoner i 50 land
Omsetning: 12,9 milliarder kroner (2020)
Slaktevolum: 161.500 tonn (2020)
Virksomhet/historie: SalMar ASA er et norsk sjømatselskap etablert på Frøya på Trøndelagskysten i 1991 av Gustav Witzøe.
Selskapet driver med oppdrett og videreforedling av atlantisk laks.
Har de seneste årene også bygget seg opp i Nord-Norge, hvor de nå bygger nytt slakteri på Senja i Troms og Finnmark
Eier halvparten av Scottish Sea Farms, og noe over halvparten av Icelandic Salmon
– Uavhengig av korona har folk behov for mat. Laks har fått en enda sterkere posisjon. Husk at dette er en av de mest bærekraftige og sunne proteinkildene som produseres, sier Witzøe.
Witzøe om landbasert oppdrett
- Det investeres milliarder i landbasert oppdrett som kan etableres over hele verden, nær de store markedene. Teknologier som har fått dramatiske effekter på flere næringer, slår nå for fullt inn i laksenæringen, sier SalMars konsernsjef.
Den norske, og trønderske suksessformelen, vil etter hans syn lede an i utviklingen av oppdrett i åpent hav, og samtidig sørge for et stadig mer bærekraftig havbruk.
- Tilgang på arealer i åpent hav vil slik være avgjørende for å sikre Norge posisjon som ledende lakseprodusent over tid, med de store muligheter det vil gi for industriell vekst og økt sysselsetting. Ikke bare på Frøya og Hitra, men i hele Norge.
I et intervju med lokalavisen Hitra-Frøya, forteller Witzøe at havbruksnæringen vil sette enda større preg på de neste 20 årene, enn de siste 20 årene. Det gjelder til havs, til lands, utenlands, og innen alt annet.
Holder posisjonen
Han har stor tro på at øysamfunnene, Frøya og Hitra ytterst på Trøndelagskysten, vil beholde posisjonen som en av verdens sentrale oppdrettsregioner i fremtiden.
Han er imidlertid ikke i tvil om at en kombinasjon med havbruk til havs gir perfekte livsvilkår for den atlantiske laksen, og da tenker han på å kunne høste alle fordelene som norskekysten og Golfstrømmen gir.
- Havet og sjømat er livsgrunnlaget for Frøya og Hitra. Til forskjell fra olje og gass vil det være behov for matproduksjon til evig tid. Jo flere på denne planeten, desto mer sunn og bærekraftig sjømat, herunder laks, vil havne på fat verden over. Derfor er jeg trygg på at Frøya og Hitra vil være en verdiskapende vekstregion også i et langsiktig perspektiv, forteller Witzøe, som har et håp og en tro om å se en voksende sjømatklynge, med et bredt spekter av skole, forskning og utdanningsinstitusjoner, oppdrett, fiske og leverandørbedrifter.
SalMar-sjefen fremhever også vår evne til omstilling, og gjøre alt bedre i dag enn vi gjorde i går, er et viktig postulat i selskapet.
- Vi vil fortsatt ha behov for dyktig kompetanse i hele verdikjeden, i produksjon og salg, på merdkanten, i fabrikk og ut i markedene. Behovet vil forsterke seg i årene som kommer. Det vi først og fremst trenger er ungdom som vil satse på næringen, understreker han og forteller videre:
- SalMar arbeider aktivt, sammen med både grunnskole og videregående skole, for å bevisstgjøre ungdom de spennende og allsidige yrkesvalg denne næringen representerer.
Lakseeventyret SalMar på Frøya.
Rekruttering og menneskelig arbeidskraft
- Vår dør er alltid åpen for ungdom som ønsker å vite mer om hva vi gjør og hvilke yrkesmuligheter vårt selskap representerer. Det er de som skal ta denne næringen videre og vi har et fantastisk utgangspunkt i denne regionen, sier Witzøe.
Men han fremhever også at selv om det fortsatt vil være stort behov for menneskelig arbeidskraft, så vil roboter og andre maskiner overta.
- Det vil være behov for både mennesker og maskiner. Men uten å være i første rekke i den teknologiske utviklingen vil vi heller ikke ha behov for menneskene, da vil andre og mer effektive matprodusenter vinne konkurransen. Dette gjelder så absolutt for Norge med lang avstand til markedene og høyt kostnadsnivå, sier SalMar-sjefen.
Han viser også til at stadig bedre og mer effektive maskiner vil særlig være avgjørende for selskaper med ambisjoner om høy andel videreforedling på norskekysten.
SalMar har alltid basert virksomheten på stor andel av arbeidskraft fra andre nasjoner. Og det forteller Witzøe også skal fortsette i fremtiden.
- SalMar er opptatt av ikke å etablere skillelinjer – heller ikke mentalt – basert på nasjonalitet eller etnisk opprinnelse. For oss er hver eneste medarbeider SalMar-er uansett morsmål eller nasjonaltilhørighet. Men vi ønsker at så mange som mulig av våre medarbeidere skal bli boende i vår øyregion, enten de er oppvokst i Norge eller ikke. Generelt tror jeg det her vil skje en utjevning over tid, både fordi havbruksnæringen blir stadig viktigere og mer attraktivt, men også fordi andre land tar innpå Norge i økonomisk utvikling.
- Jeg hadde nok aldri sett for meg den formidable veksten og utviklingen, etter å ha opplevd perioder hvor store deler av næringen var rammet av konkurser og gjeldskrise, med Fiskeoppdretternes Salgslag som den største konkursen i Trøndelags historie. Det bør vi hver dag minne oss på - at ikke noe tre vokser inn i himmelen. Det er hardt og målrettet arbeid som må til. Det koster å gå i front, men det skal det også gjøre. Ingen hviler seg til topps.
- Vi bør tenke på å gi en stor takk til de som gikk foran oss, oppdrettsnæringens gründere, de som la grunnlaget for det norske lakseeventyret. Det startet på Trøndelagskysten – med Sivert og Ove Grøntvedt. Vi andre bør i takknemlighet tenke på at vi har hatt det privilegium å gå i Hitra-brødrenes fotspor, forteller SalMars konsernsjef, Gustav Witzøe.
