Stortinget
vedtok den 5. juni en nærenergireform med mål om å fremme lokal
energiproduksjon. I forhandlingene om revidert
nasjonalbudsjett ble det oppnådd enighet om en solpakke som inkluderer en
handlingsplan for hele 8 TWh solenergi innen 2030. I fremtiden vil
næringsområder kunne dele solkraft med en høyere grense enn 1 MW, og denne
delingen kan omfatte nabobygg og eiendommer. Regjeringen må også legge frem
forslag til endringer som tillater områdeløsninger og deling av lokalprodusert
strøm og energilagring mellom forskjellige gårds- og bruksnummer.
En
ny reform innen nærenergi og enighet i revidert nasjonalbudsjett kan føre til
at havner får utvidede roller innen fornybar energi. En av disse rollene er muligheten
til å elektrifisere sin egen virksomhet. Oslo Havns virksomhet har vært
fossilfri siden 2018, og havnen jobber aktivt med å legge til rette for at
deres kunder også kan bli fossilfrie. I tillegg kan havner også ta del i
produksjonen av solenergi. Oslo Havn har allerede installert solcellepaneler på
taket av Skur 84. I fremtiden kan havner også ha muligheten til å selge strøm
til leietakere på tvers av ulike eiendommer og bruksområder.
- Men fortsatt trengs det
offentlig støtte for at aktører skal ta risikoen ved å investere i fornybar
energi. Gode og forutsigbare rammevilkår styrker omstillingsevnen og viljen til
å investere, uttaler havnedirektør Ingvar M. Mathisen i Oslo Havn, i en pressemleding. Han er også
styreleder i Norske Havner.
Mathisen uttrykker sin glede
over at Oslo bystyre i revidert budsjett den 21. juni har bevilget 6,3
millioner kroner til et nytt solcelleprosjekt i Oslo Havn. Disse midlene vil
kunne brukes til å installere solcellepaneler på to av de største takflatene i Sydhavna,
nemlig Skur 90 og 91. Potensialet for solcelleanlegg på disse takene er
betydelig større enn tidligere prosjekter som Oslo Havn har gjennomført.
Kapasiteten kan nå nå opp til hele 1 million kWt (1 MWp) per år. Dette er en
betydelig økning og en spennende mulighet for økt solenergiproduksjon i
havneområdet.
- Mange havner har store næringsbygg og arealer som kan utnyttes til å produsere
solenergi. Dermed kan elektrifiseringen av havnene gå raskere. Kortreist
fornybar energi er svært viktig for å oppnå klimamålene, mener Ingvar M.
Mathisen.
Kan
redusere kostnader
Lokal
solenergiproduksjon vil medføre at havnene reduserer energikostnadene. Oslo
Havn ser muligheten for kostnadsbesparelser og bedre effektivitet når havna
elektrifiseres.
-
En stor barriere har vært at vi ikke kunne dele strømmen mellom næringsbygg. Vi
er derfor positive til at regjeringen skal lage en delingsordning tilpasset
næringsområder. Det er viktig at ordningen gjør det mulig å dele solstrøm
mellom bygg med ulikt gårds- og bruksnummer, sier Jens Eirik Hagen, fagsjef for
energiomstilling i Oslo Havn.
Oslo
Havn har et betydelig næringsområde i Sydhavna med et høyt energiforbruk. Dette
området huser flere leietakere som opererer under ulike gårds- og bruksnumre.
- Istedenfor at hver leietaker skal finansiere solenergi på takene, bør Oslo Havn
ta ansvar for infrastrukturen. Slik kan havna i fremtiden optimalisere
energibehovet. Vi kan produsere mye strøm på de største takflatene og ha et
helhetlig områdeperspektiv. Overskuddet går videre til nabobedrifter med høyt
strømforbruk, men som mangler store takflater til egenproduksjon av strøm, sier
Hagen.
Lokal
produksjon og forbruk
Oslo
Havn planlegger å kutte klimagassutslippene med 85% innen 2030 og bli en
nullutslippshavn på sikt. Nettkapasitet kan være en utfordring for å nå
klimamålsetningene.
-
Fremover må vi bruke nettkapasiteten vår langt smartere. Vi må ha sterkt fokus
på energieffektivisering, økt energiproduksjon og felles infrastruktur for
landstrøm og ladeløsninger. Felles infrastruktur øker brukstiden og er mer
energieffektivt, mener Jens Eirik Hagen.
En
konseptutredning fra 2020 viste at potensialet for egenprodusert strøm i
Sydhavna i første omgang er tjuefem prosent av det totale elektrisitetsbehovet.
11 bygninger kan være aktuelle for solcellepaneler i fremtiden.
-
Oslo Havn kan investere i solcellepaneler på takene og selge strøm tilbake til
kunder. Øvrig lokalprodusert strøm fordeles til andre formål i Sydhavna, for
eksempel til kranene på containerterminalen eller til produksjon av kortreist
betong til Oslo-regionens byggeplasser, sier Hagen.
Nettkapasitet
-
Oslo Havns nullutslippsvisjon oppfylles ikke uten at innseilingen til
utenriksferger og en del andre skipssegmenter blir utslippsfrie. Om få år må
havnene levere både ladestrøm og landstrøm til de store skipene. I Oslo kan
nettkapasiteten i Sydhavna bli brukt opp før klimamålene nås. Derfor er
forbedret nettkapasitet viktig, og nærenergireformen er et skritt i riktig
retning, mener havnedirektør Ingvar M. Mathisen.
Stortinget
har bedt regjeringen legge fram en plan med mål og virkemidler for blant annet
næringsarealer. En vurdering av konsekvenser og kostnader, herunder
konsekvenser for strømnettet, vil være en naturlig del av oppfølgingen av dette
vedtaket, har olje- og energiminister Terje Aasland uttalt (stortinget.no).
